Finanskrisen 2007–2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
President Bush diskuterer redningpakken med kongressmedlemmer

Finanskrisen 2007–2010 er en omfattende krise i verdens finansielle system. Særlig er banker og andre finansforetak rammet, først i USA men også i mange europeiske land.

Krisen hadde sitt utspring i at prisen på mange gjeldspapirer, særlig knyttet til det amerikanske boligmarkedet, hadde blitt for høy – en typisk finansboble. Mange av investorene var forretnings- og investeringsbanker, pensjonsfond og hedgefond. En viktig mekanisme i boblen var at ratingbyråene hadde grovt undervurdert risikoen for mislighold, noe som gjorde dem til godkjente investeringsobjekter for flere investorer med små rammer for risikable investeringer. Sentralt var også en lavere standard blant amerikanske boliglånsutstedere. Disse utstederne solgte gjerne store deler av fordringsmassen videre, så de var primært motivert av et høyt volum.

Misforholdet mellom reelle og noterte verdier viste seg først i de såkalte subprime-lånene. Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet fullstendig sammen, da mange av verdens største forretningsbanker kviet seg for å låne hverandre penger.

Myndighetene over hele verden stilte da opp for å finansiere sine respektive finanssystemer. Ikke desto mindre er en rekke kjente finansforetak gått konkurs siden finanspanikken satte inn.

Høsten 2008 startet en alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen inngår i serien om
Finanskrisen 2007 – pågående

Finanskrisens forutsetninger lå i flere forhold som utviklet seg i de foregående tiårene. Det var særlig tre endringer i finansreguleringen i USA som anses å ha stått sentralt: 1) Opphevingen av reguleringen og tilsynet med såkalte investeringsbanker, banker som ikke hadde privatkunder. 2) Adgangen til å omsette i mange ledd lån med svak sikring og uten direkte pant, ofte hvor låntaker hadde liten inntekt (subprimelån). 3) Adgangen til å definere nye, såkalte «kreative» spareprodukter som fikk privatpersoner og institusjoner til å ta større risiko enn tidligere.

I tillegg til en stadig svakere regulering, spilte åpenbart de store makroøkonomiske ubalansene en viktig rolle. Et stort spareoverskudd i noen land, som store oljeeksportører eller nyindustrialiserte land i Øst-Asia, ble kanalisert til USA og andre land, hvor renten ble presset stadig lavere.

██ Land i offisiell resesjon (to påfølgende trimestre)

██ Land i resesjon, men uoffisielt (ett trimester)

██ Land der den økonomisk aktiviteten faller med mere enn 1.0%

██ Land der den økonomisk aktiviteten faller med mere enn 0.5%

██ Land der den økonomisk aktiviteten faller med mere enn 0.1%

██ Land med økende økonomisk aktivitet

(Fra 2007 til 2008, etter anslag av Det internasjonale pengefondet (IMF) desember 2008)

██ Ukjent

Finanskrisen anses å ha startet i USA gjennom subprimelån (se subprime-lånekrisen), det vil si omsettelige lån med svak sikkerhet, gitt til personer med svak evne til å nedbetale lånene. Bankene lånte ut penger til personer med dårlig tilbakebetalingsevne, slik at disse ble i stand til å anskaffe sin egen bolig, med tanke på at verdistigningen på boligen ville skape framtidig sikkerhet. På denne måten ble det mulig å utsette både renteinnbetalinger og amorteringer ut i fremtiden til da boligen ville anses å ha høyere verdi. Fordringene fra subprimelånene ble strukturert til forskjellige obligasjonspakker (CDO), og solgt videre til amerikanske og internasjonale investorer. Pakkene fikk høy kredittrating av ratingbyråene, som gjorde at pensjonsfond over hele verden var ivrige investorer. I mange år fungerte systemet utmerket. Dersom en subprime-debitor ikke klarte å betale på lånet, dekket pantet i huset lånesummen.

I mange amerikanske stater kan personlige låntakere med pantelån levere pantet til banken, og dermed være kvitt betalingsforpliktelsen. Ved kraftig boligprisfall vil dermed mange se seg tjent med å levere huset til kreditor, som dermed taper penger.

Problemet kom da boligprisene stagnerte, og falt. Sommeren 2007 ble de første obligasjonspakkene nedgradert av ratingbyråene. To hedgefond som var administrert av investeringsbanken Bear Stearns ble lagt ned i august 2007, med store tap for banken fordi verdien av eiendelene hadde falt kraftig. De fortsatt fallende boligprisene samt stor usikkerhet om balansekvaliteten i alle de store bankene førte til full lånestans mellom de amerikanske bankene.

Det finansielle systemet har store selvforsterkende eller prosykliske effekter, som fører til at kursfall ofte etterfølges av sterkere kursfall. Blant annet har mange store investorer, for eksempel hedgefond, lånefinansierte investeringer. Når verdien av investeringene faller, er de tvunget av kreditorene til å selge seg ned. Dermed faller prisene ytterligere. Når mange vet at noen hedgefond er i vanskeligheter, er det mindre attraktivt å kjøpe papirer som tilbys. Forventninger om kursfall kan bli selvforsterkende.

Virkninger[rediger | rediger kilde]

Flere renommerte investeringsbanker har fått alvorlige problemer. Først ute var Bear Stearns, som ble reddet i påsken 2008. I løpet av noen måneder fikk alle de fire store investeringsbankene Morgan Stanley, JP Morgan, Goldman Sachs og Lehman Brothers også store problemer. Investeringsbanker er typisk finansiert med kortsiktige lån og litt egenkapital, kanskje så lavt som 3 prosent. Pengene er plassert i langsiktige fordringer. Når aktuelle långivere mister tilliten til dem, får de raskt store problemer. Boliglånsinstitusjonene Freddie Mac og Fannie Mae fikk også akutte problemer tidlig på høsten 2008.

Den 15. september 2008 gikk investeringsbanken Lehman Brothers konkurs, og da amerikanske myndigheter unnlot å gripe inn ble hele verdens pengemarkeder rammet av en akutt krise. Prisen på risiko steg kraftig, og mange banker og andre finansinstitusjoner ble svært lite villige til å låne ut penger til andre banker. Renten på lån med tre måneders løpetid mellom norske banker steg fra 6,5 prosent 15. september til 7,9 prosent i starten av oktober. De fleste banker var også langt mindre villige til å låne ut penger til andre debitorer enn banker. Dette førte til både høyere renter og strengere vilkår for dem som ville låne. Verdens aksjemarkeder falt også kraftig. Oktober 2008 ble den måneden med kraftigst fall på New York-børsen siden oktober 1987, etter at S&P 500-indeksen falt med 17 prosent.

Også prisen på andre varer og tjenester, som oljeprisen og skipsrater, falt kraftig sommeren og høsten 2008. Arbeidsledigheten startet å stige i de fleste vestlige land, og det ble etter hvert klart at finanskrisen ville medføre realøkonomiske konsekvenser og at mange land sto overfor betydelige økonomiske utfordringer.

Tiltak[rediger | rediger kilde]

President Obama i møte med visepresidenten, finansministeren, sentralbanksjefen og andre sentrale økonomiske rådgivere
Investoren Bernard Madoff ble et symbol på finanskrisen

For å stabilisere situasjonen har derfor de fleste land innsett behovet for å foreta offentlige inngrep i økonomien. Blant annet er det lansert flere såkalte redningspakker for å bidra til å løsne på forholdene i pengemarkedene, slik at bankene igjen blir villige til å låne hverandre penger. Sentralbankene har også redusert styringsrentene kraftig. I USA ble styringsrenten kuttet til null i starten av januar 2009. Tiltakene varierer noe fra land til land avhengig av hvordan krisen påvirker økonomien. I Norge har Regjeringen og Norges Bank gjennomført flere tiltak for å føre en mer ekspansiv penge- og finanspolitikk.

Tiltak i Norge[rediger | rediger kilde]

Finanspolitikk[rediger | rediger kilde]

  • Den 7. oktober 2008 la regjeringen frem sitt budsjettforslaget for 2009. Dette var et ekspansivt budsjett med en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på om lag 14 milliarder kroner fra 2008 til 2009.[1]
  • Den 24. oktober 2008 vedtok Stortinget, basert på forslag fra regjeringen, en tiltakspakke der bankene fikk anledning til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) – i realiteten obligasjoner basert på boliglån med maksimalt 60 prosent lån – mot statsobligasjoner. Ordningen hadde en ramme på 350 milliarder kroner og skulle sikre kredittilførsel til bankene.
  • Den 23. november 2008 foreslo regjeringen å utvide den alminnelige garantiordningen i Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) med inntil 50 milliarder, til 110 milliarder kroner. Hensikten var å sikre eksportbedrifter kontrakter og øke investeringene i Norge.
  • Den 26. januar 2009 foreslo regjeringen nye finanspolitiske tiltak for 20 milliarder kroner. Av dette var nesten 17 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og drøyt 3 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet. Mange av utgiftstiltakene var rettet mot å øke vedlikeholdsarbeidet i offentlige bygg.
  • Den 8. februar 2009 foreslo regjeringen å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner – Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. Finansfondet skulle støtte kapitalstrukturen i bankene, mens obligasjonsfondet skulle støtte markedet for selskapsobligasjoner.
  • Den 15. mai 2009 presenterte regjeringen det reviderte nasjonalbudsjettet. For å dempe oppgangen i ledigheten økte bruken av oljepenger i økonomien med ytterligere 9,5 milliarder kroner, i forhold til tiltakspakken fra januar.

Pengepolitikk[rediger | rediger kilde]

  • Den 17. juni 2009, under siste rentemøte, besluttet Norges Bank å sette ned styringsrenten med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent. Siden høsten 2008 (rentemøte 15. oktober) har Norges Bank satt ned styringsrenten med totalt 4,5 prosentpoeng. Renten toppet seg da på 5,75 prosent.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statsbudsjettet for 2009. regjeringen.no. Besøkt 10. mai 2009.
  2. ^ Oversikt over rentemøter. norges-bank.no. Besøkt 10. mai 2009.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erling Røed Larsen og Jon Mjølhus: Finanskrise! Låneboble, boligboble – og dagen derpå.. Gyldendal forlag 2009. ISBN 978-82-05-39280-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg Wikinytt: Kategori:Finanskrisen 2007-2009 – relatert nyhetssak