Kongeriket Kerma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nubiske faraoer, 25. dynasti, avdekket i Kerma
Leirbolle fra Kerma, ca 1700-1550 f.Kr., dekorert av runde spiralmotiver.
Fargesterk keramikk fra Kerma, 2500-1500 f.Kr.

Kongeriket Kerma eller Karmakulturen var en tidlig sivilisasjon som blomstret i Nubia (dagens Sudan) fra rundt 2500 f.Kr. til 1600 f.Kr. Sivilisasjonen har navn etter hovedstaden Kerma. Det synes som om det var en rekke sudanske høvdingeriker i løpet av samme tid som mellomriket i Egypt. I dens siste fase, som varte i tiden rundt 1700–1500 f.Kr., ble landet absorbert av det sudanske kongeriket Sai og ble et betydelig folkerikt rike som rivaliserte oldtidens Egypt. En gang rundt 1500 f.Kr. ble det selv oppslukt av det egyptiske rike, men opprør og uro fortsatte i flere århundrer. På 1000-tallet f.Kr. oppsto det mer egyptisklignende kongedømmet Kusj, tilsynelatende fra Kerma, og gjenvant regionens uavhengighet fra Egypt.

Kerma[rediger | rediger kilde]

Det fremste stedet for sivilisasjonen var Kerma som utgjør hjertet i kongeriket Kerma. Den besto av både en ustrakt by og en gravlund med store gravhauger. Nivået av velstand i Kerma er vist ved makten til kongeriket Kerma, særlig i løpet av andre mellomepoke i Egypt da nubierne truet Egypts sørlige grenser.

Kermas økopolitiske struktur[rediger | rediger kilde]

Fram til nylig var Kermasivilisasjonen kun kjent fra levningene av byen Kerma og de store gravhaugene, foruten mindre byer i nord mot Egypt. Imidlertid har nyere undersøkelser og utgravninger identifisert mange nye steder sør for Kerma, mange lokalisert ved vannkanaler fra Nilen (nå tørre) og som lå øst for det moderne løpet til elven. Dette mønsteret med bosetninger indikerer en betydelig befolkning og for første gang har gitt ettertiden en form for kontekst hvor vi kan plassere Kerma. Hastige undersøkelser grunnet byggingen av Merowedemningen ved fjerde katarakt har bekreftet tilstedeværelsen av Kermasteder minst så langt opp elven som ved øya Abu Hamed/Mograt.[1]

Kerma var åpenbart en betydelig politisk enhet. Egyptiske nedtegnelser nevner landet som rikt jordbruksland med tallmessig befolkning. I motsetningen til Egypt synes Kerma å ha vært meget sentralisert. Det kontrollerte første til fjerde katarakt, noe som innebærer at dens områder var bortimot like omfattende som oldtidens Egypt.[2]

Tallrike landsbysamfunn var spredt langs åkerlapper og utgjorde hovedmengden i riket, men det synes også som det har vært distrikter med husdyrhold, geiter, sauer og krøtter. Det var også en del industri som prosesserte edelt metall som gull.[3] Bestemte Kermabyer fungerte som sentrale steder for jordbruksproduktene og for direktehandel. Analyser av hodeskaller fra krøtter som er funnet i de kongelige gravene i Kerma antyder at krøtterne tidvis hadde blitt fraktet over store avstander fra fjerne distrikter, muligens som en form for tributt fra jordbrukssamfunn ved dødsfallet til en monark i Kerma. Det er en parallell av viktigheten av krøtter som en «kongelige eiendom» i andre deler av Afrika ved senere tider.

Kun sentrene i Kerma og Sai synes å ha hatt en betydelig urban befolkning. Muligens vil ytterligere utgravninger avsløre andre regionale sentre. Ved Kerma og Sai er det vitnemål på en rik elite og en samfunnsklasse av høytstående funksjonærer eller adelige som overvåket handelen med fjerne steder og som ledet forsendelser fra administrative bygninger. Åpenbart spilte Kerma en betydelig rolle som mellommann i handelen med luksusvarer fra det indre av Afrika og til Egypt.[4]

Kermas plass i oldtidens historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av Egypts første mellomperiode opphørte den egyptiske tilstedeværelsen i Nedre Nubia. Ved begynnelsen av det nye rike i Egypt begynte egyptiske kilder igjen å nevne regionen Kerma og rapporterte at Kerma kontrollerte både Øvre og Nedre Nubia.

Den lange historien av egyptisk militær aktivitet i Nedre Nubia indikerer at Kerma var oppfattet som en betydelig trussel til faraoiske Egypt. De største og mest tallrike festningsverkene ble bygd av Egypt for å sikre sine grenser mot angrep fra Kerma og for å beskytte handelsrutene mellom de to maktene.[1] Både i løpet av Egypts mellomrike og det nye rike var de ressursene som Kerma hadde tilgang til, som gull, krøtter, melkeprodukter, elfenbein, røkelse, ibenholt og lignende, meget ettertraktet i Egypt.

I løpet av sin fremste tid dannet Kerma et partnerskap med folkegruppen Hyksos og forsøkte å knuse Egypt. Funn i 2003 ved graven til guvernøren av El Kab i nærheten av Teben viser at Kerma invaderte og trengt dypt inn i Egypt i tiden mellom 1575 og 1550 f.Kr. Det er antatt at det var et av Egypts mest ydmyke nederlag og som senere faraoer fjernet fra de historiske nedtegnelsene. Mange kongelige statuer og monumenter ble plyndret fra Egypt og fraktet til Kerma, antagelig som en form av triumf av Kermas hersker.[5]

En del bibelforskere har håp om at Kerma også skal kunne gi håp om arkeologiske «bevis» for at den bibelske profeten Moses bodde i Kusj etter at han flyktet fra Egypt, slik som det er beskrevet i Jashers bok, en ukjent eller ikke bevart tekst, men som det henvises til i Bibelen.[6]

Under Tuthmosis I angrep Egypt flere ganger sørover. Det første til at farao annekterte Nubia (Kerma/Kusj) en gang rundt 1504 f.Kr. Etter erobringen ble Kermakulturen i stor grad egyptisk i sitt vesen, men tallrike lokale opprør fortsatte i rundt 220 år, fram til rundt 1300 f.Kr. I løpet av det nye rike i Egypt ble Kerma og Kusj uansett en meget viktig provins i det egyptiske rike, økonomisk, politisk og åndelige. Betydelige faraoiske seremonier ble holdt ved Jebel Barkal i nærheten av Napata,[7] og de kongelige dynastiene ved de to regionene synes å ha vært inngiftet.

Graden av kulturell og politisk kontinuitet mellom Kerma og kongedømmet Kusj er vanskelig å avgjøre. Kusj begynte å stå fram i tiden rundt 1000 f.Kr. I begynnelsen fortsatte kongene i Kusj å bruke det store gravområdet ved Kerma for kongelige gravleggelser og særskilte seremonier, noe som antyder en forbindelse. Formgivningen av de kongelige gravene i både Kerma og Napata, hovedstaden i Kusj, er likeledes formet. Statuer av faraoer fra Kusj har også blitt oppdaget ved Kerma, noe som antyder at herskerne i Napata anerkjente en historisk forbindelse mellom deres hovedstad og Kerma.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Da Kerma først gang ble undersøkt på 1920-tallet, trodde George Reisner at det opprinnelig var en festning til en egyptisk guvernør han hadde avdekket, og at disse egyptiske herskerne til sist utviklet seg til uavhengige monarker i Kerma. Reisners fortolkning var basert på tilstedeværelsen av egyptiske statuer med inskripsjoner i de store gravhaugene, hvilket han antatt tilhørte de navngitte individer. De første arkeologene hadde vanskelig for å tro at kulturen ved Kerma kunne ha oppstått på stedet, og antok en utenlandsk, ytre innflytelse av en høyere sivilisasjon som den egyptiske.

I senere tiår har forskerne fjernet seg fra synet at Kerma var kun en fjern handelspost for egypterne da den lå for langt fra de kjente grensene til oldtidens Egypt til å være direkte tilknyttet. Imidlertid har utgravninger de siste tiårene av 1900-tallet avslørt at byen Kerma var langt større og langt mer kompleks enn tidligere antatt. Det ble også påvist at den materielle kulturen og gravskikkene her var i stor grad lokal nubisk framfor egyptisk.

I 2003 ledet arkeologen Charles Bonnet en gruppe sveitsiske arkeologer som gjorde utgravninger i nærheten av Kerma og avdekket en gruppe monumentale statuer av faraoer i svart granitt fra det nubiske dynasti, inkludert Taharqa og Tanoutamon, de siste to faraoene fra det nubiske dynasti. Disse statuene ble beskrevet som "mesterverker" som står fram blant de største i kunsthistorien.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Edwards, David N.: «Archaeology in Sudan» Arkivert 28. oktober 2019 hos Wayback Machine.
  2. ^ Smith, Stuart Tyson: «Nubia: History»
  3. ^ Redaksjon (19. juni 2007): «Gold Processing Center Discovered in the Ancient Kingdom of Kush» Arkivert 15. mai 2013 hos Wayback Machine.. Culture Kiosque.
  4. ^ Bonnet, Charles (2003): The Nubian Pharaohs. New York: The American University in Cairo Press. ISBN 978-977-416-010-3. s. 16–26
  5. ^ «Tomb Reveals Ancient Egypt's Humiliating Secrets». Daily Times. 29. juli 2003.
  6. ^ Omer, Ibrahim: «Ancient Sudan - Nubia» Arkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine.
  7. ^ Barkal, Jebal: «History and Archaeology of Ancient Napata» Arkivert 2. juni 2013 hos Wayback Machine.
  8. ^ ««Digging into Africa's past»». Arkivert fra originalen 11. april 2008. Besøkt 27. april 2013. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bonnet, Charles, et al. (22. februar 2007): The Nubian Pharaohs: Black Kings on the Nile, AUC Press, ISBN 977-416-010-X
  • Bonnet, Charles, et al. (2005): Des Pharaohs venus d'Afrique : La cachette de Kerma. Citadelles & Mazenod.
  • Bonnet, Charles (1986): Kerma, Territoire et Métropole, Institut Français d’Archaéologie Orientale du Caire.
  • Kendall, Timothy (1997): Kerma and the Kingdom of Kush. National Museum of African Art, Smithsonian Inst. Washington D.C.
  • Reisner, G. A. (1923): Excavations at Kerma I-III/IV-V. Harvard African Studies Volume V. Peabody Museum of Harvard University, Cambridge Mass.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongeriket_Kerma&oldid=23834832»