Informasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ifølge den generelle informasjonsdefinisjonen («General Definition of Information», GDI)[1], består informasjon av velformede data som gir mening. Denne definisjonen har tre ledd:

  1. At informasjon må bestå av data betyr at all informasjon har et fysisk grunnlag, enten en forskjell eller et fravær av forskjell.
  2. At dataene må være velformede betyr at dataene må følge bestemte regler, for eksempel syntaksreglene i et språk.
  3. At dataene må gi mening betyr at dataene følger bestemte konvensjoner som gjør at de kan tolkes, for eksempel semantiske og pragmatiske språkregler.

En forenklet versjon av den generelle informasjonsdefinisjonen er dermed at: informasjon = data + mening.

Informasjonsbegrepet er viktig i en rekke fagfelt, fra naturvitenskaper som fysikk og biologi til samfunnsvitenskaper og humaniora. Derfor finnes det også en rekke ulike definisjoner av informasjon. Noen fag, for eksempel fysikk og informasjonsteori, bruker informasjonsbegrepet på en måte som kun svarer til det første av de tre leddene ovenfor. Andre fag, for eksempel i biologi, bruker informasjonsbegrepet på en måte som dekker de to første, men ikke det tredje, leddet. En siste gruppe av fag, for eksempel i informasjonsvitenskap og medievitenskap, har et informasjonsbegrep som svarer til hele den generelle informasjonsdefinisjonen.

Informasjonsbegrepet i informasjonsvitenskap[rediger | rediger kilde]

Informasjon er et sentralt begrep i informasjonsvitenskap og ]informasjonssystemer, hvor man gjerne skiller mellom data, informasjon og kunnskap. For eksempel kan følgende definisjoner brukes:

  • Data er symboler representert i organisert i bestemte mønstre som representerer fakta, observasjoner og/eller ideer, og som det er mulig å kommunisere, fortolke og manipulere ved hjelp av menneskelige eller automatiske prosesser. Eksempler på dette er elektriske impulser, magnetiske og mekaniske tilstander, tekst og lyd/film/bilde.
  • Informasjon er den forståelsen eller fortolkningen et menneske trekker ut av data på grunnlag av kjente konvensjoner for den benyttede representasjonsform. En slik tolkning av data vil være betinget av: Evnen til å oppfatte data, kulturell kontekst, konvensjoner for tolkning, forståelse av protokoll for innkoding av data samt evne til å forstå meningsinnholdet i data.
  • Kunnskap er internalisering av informasjon, summen av et individs oppsamlede informasjon, som igjen kan eksternaliseres som informasjon.

Informasjonsvitenskapelige definisjoner av informasjon ligger gjerne nær opptil den generelle informasjonsdefinisjonen, mens det som informasjonsvitere kaller data svarer til de to første leddene i denne definisjonen.

Informasjonsbegrepet i informasjonsteori[rediger | rediger kilde]

Claude Shannon publiserte i 1948 en vitenskapelig artikkel som het A mathematical theory of communication. Denne artikkelen la grunnlaget for det som siden har blitt kalt informasjonsteori. Informasjonsteorien legger ikke vekt på om dataene som overføres en velformede eller gir mening. Informasjonsbegrepet i informasjonsteori tar dermed bare hensyn til det første leddet i den generelle informasjonsdefinisjonen.

Denne tankegangen brukes til å programmere tilstandsmaskiner (fra engelsk Finite State Machine (FSM) – Se engelsk Wikipeda). Disse benyttes i telekommunikasjonssystemer hvor all utveksling av informasjon skjer som signaler mellom uavhengige prosesser. Disse signalene er vanligvis implementert som meldinger. Prosessene befinner seg alltid i en av et antall forhåndsprogramerte tilstander, og tilstanden i mottaksøyeblikket er avgjørende for hvordan informasjonen skal tolkes. Signalet (informasjonen) kan derfor ignoreres helt, godtas, og i blant også forårsake en tilstandsendring som igjen kan medføre at prosessen deretter kun aksepterer et helt nytt sett av signaler.

Gregory Bateson's definisjon av informasjon som en forskjell som gjør forskjell er i tråd med informasjonsbegrepet i informasjonsteorien.

Informasjon som mønster[rediger | rediger kilde]

Informasjon kan også forståes som et hvilket som helst mønster. Dette innebærer at informasjon ikke nødvendigvis krever en aktiv avsender, men krever i hvert fall en bevisst mottaker som er i stand til å tolke mønsteret og tillegge det mening. For eksempel er tekst et mønster utgjort av av bokstaver og andre tegn som, for den som snakker språket som skrives, kan tolkes og gi mening.

Noen bruker også begrepet informasjon om mønster som ikke bevisst tolkes av noen. For eksempel vil DNA-koder kunne betegnes som informasjon, på tross av at det ikke er noen bevisst entitet som fortolker koden.

Informasjon som sanseinntrykk[rediger | rediger kilde]

Når en organisme med et nervesystem registrerer sanseinntrykk oversettes disse til elektroniske impulser. Disse impulsene vil noen kalle informasjon.

Informasjon i fysikken[rediger | rediger kilde]

Her er en kommet frem til at informasjon er det motsatte av, eller negativ entropi.

Informasjon i kommunikasjonsteknologi[rediger | rediger kilde]

En praktisk måte å implementere informasjonsutvekslig på datamaskiner på er å benytte beskjeder eller meldinger. En beskjed/melding er noe som gis/sendes fra en avsender A til en mottaker B. Informasjonen i denne hva som helst som avsenderen (og mottageren) velger å legge i det, med andre ord er det et produkt av en bevisst handling fra avsender. Det behøver ikke å være verken sant, viktig eller riktig. Mottageren B kan imidlertid befinne seg i en ubevisst tilstand i forhold til A idet meldingen sendes. Overførselen A → B kan da ikke mottas, eller overførselen kan mistolkes. Språket som benyttes i meldingen er også kritisk for mottakeren.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Floridi, Luciano (2010). Information – A very Short Introduction. Oxford University Press.