Informasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ifølge den generelle informasjonsdefinisjonen («General Definition of Information», GDI)[1], består informasjon av velformede data som gir mening. Litt forenklet kan vi si at informasjon = data + mening. Varianter av informasjonsbegrepet er viktig i en rekke vitenskaper, fra naturvitenskaper som fysikk og biologi til samfunnsvitenskaper og humaniora.

Denne generelle informasjonsdefinisjonen består av tre ledd, som vektlegges ulikt i forskjellige fag:

  1. Informasjon må bestå av data: Det første leddet sier at all informasjon har et materielt grunnlag, enten en materiell forskjell eller fravær av en forventet forskjell. Informasjonsbegrepet i fag som fysikk og informasjonsteori legger vekt på informasjon som materielt fenomen og ser typisk bort fra dataenes velformethet og mening.
  2. Dataene må være velformede: Det andre leddet sier at dataene dessuten må følge bestemte regler, for eksempel syntaksreglene i et språk. For eksempel forutsetter informasjonsbegrepet i genetikk at dataene i DNA- og RNA-molekyler er kodet på bestemte måter.
  3. Dataene må gi mening: Det tredje leddet sier at dataene dessuten må følge bestemte konvensjoner som gjør at de kan tolkes, for eksempel ved hjelp av semantiske og pragmatiske språkregler. Dette er den vanligste bruken av ordet i dagligtalen. Informasjonsvitenskap, medievitenskap og andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag studerer blant annet hvordan velformede og meningsfulle data kan brukes til kommunikasjon og til å gi kunnskap.

Informasjon som data[rediger | rediger kilde]

Informasjonsbegrepet i fag som fysikk og informasjonsteori legger vekt på informasjon som materielt fenomen og ser typisk bort fra dataenes velformethet og mening. Dette svarer til det første leddet i den generelle informasjonsdefinisjonen. To klassiske definisjoner av informasjon, som begge svarer til dette synet på informasjon, er:

  • en distinksjon som gjør forskjell (Donald MacKay)
  • en forskjell som gjør forskjell (Gregory Bateson)

Informasjon som mønster[rediger | rediger kilde]

At informasjon består av (materielle) data betyr at informasjon til enhver til må ha et materielt grunnlag. Informasjon og data er likevel forskjellige siden data forsvinner når de ødelegges materielt, mens informasjon kan kopieres fra en datarepresentasjon til en annen. For eksempel kan De ti bud fremdeles eksistere som informasjon, selv om stentavlene som budene opprinnelig skal ha vært risset inn i (den opprinnelige representasjonen av De ti bud som data) forlengst er forvitret. Og du kan kopiere informasjonen perfekt fra en DVD til en annen. Hvis den første DVD-en senere ødelegges har du mistet dataene som var på den, men du har fremdeles informasjonen lagret som data på den andre DVD-en. Informasjon kan dermed forståes som et mønster.

Informasjonsbegrepet i informasjonsteori[rediger | rediger kilde]

Claude Shannon publiserte i 1948 en vitenskapelig artikkel som het A mathematical theory of communication. Denne artikkelen la grunnlaget for det som siden har blitt kalt informasjonsteori. Informasjonsteorien legger ikke vekt på om dataene som overføres en velformede eller gir mening. Informasjonsbegrepet i informasjonsteori tar dermed bare hensyn til det første leddet i den generelle informasjonsdefinisjonen.

Denne tankegangen brukes til å programmere tilstandsmaskiner (fra engelsk Finite State Machine (FSM) – Se engelsk Wikipeda). Disse benyttes i telekommunikasjonssystemer hvor all utveksling av informasjon skjer som signaler mellom uavhengige prosesser. Disse signalene er vanligvis implementert som meldinger. Prosessene befinner seg alltid i en av et antall forhåndsprogramerte tilstander, og tilstanden i mottaksøyeblikket er avgjørende for hvordan informasjonen skal tolkes. Signalet (informasjonen) kan derfor ignoreres helt, godtas, og i blant også forårsake en tilstandsendring som igjen kan medføre at prosessen deretter kun aksepterer et helt nytt sett av signaler.

Batesons definisjon av informasjon som en forskjell som gjør forskjell er i tråd med dette informasjonsbegrepet.

Informasjon i fysikken[rediger | rediger kilde]

I fysikken betrakter man i noen sammenhenger informasjon som det motsatte av, eller negativ entropi.

Informasjon som velformede data[rediger | rediger kilde]

Informasjonsbegrepet i for eksempel genetikk at dataene i DNA- og RNA-molekyler er kodet på bestemte måter. Dette svarer til det første og det andre leddet i den generelle informasjonsdefinisjonen.

Informasjon som sanseinntrykk[rediger | rediger kilde]

Når en organisme med et nervesystem registrerer sanseinntrykk oversettes disse til elektroniske impulser. Disse impulsene vil noen kalle informasjon. Slike informasjon må være velformet på den måten at de elektroniske impulsene må forplante seg på en måte som svarer til oppbygningen av organismens nervesystem.

Informasjon som meningsfulle og velformede data[rediger | rediger kilde]

Informasjonsvitenskap, medievitenskap og andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag studerer blant annet hvordan velformede og meningsfulle data kan gi kunnskap og brukes til påvirkning. Dette er den vanligste bruken av ordet informasjon i dagligtalen og svarer til alle tre leddene i den generelle informasjonsdefinisjonen.

Informasjonsbegrepet i informasjonsvitenskap[rediger | rediger kilde]

Informasjon er et sentralt begrep i informasjonsvitenskap og ]informasjonssystemer, hvor man gjerne skiller mellom data, informasjon og kunnskap. For eksempel kan følgende definisjoner brukes:

  • Data er symboler representert i organisert i bestemte mønstre som representerer fakta, observasjoner og/eller ideer, og som det er mulig å kommunisere, fortolke og manipulere ved hjelp av menneskelige eller automatiske prosesser. Eksempler på dette er elektriske impulser, magnetiske og mekaniske tilstander, tekst og lyd/film/bilde.
  • Informasjon er den forståelsen eller fortolkningen et menneske trekker ut av data på grunnlag av kjente konvensjoner for den benyttede representasjonsform. En slik tolkning av data vil være betinget av: Evnen til å oppfatte data, kulturell kontekst, konvensjoner for tolkning, forståelse av protokoll for innkoding av data samt evne til å forstå meningsinnholdet i data.
  • Kunnskap er internalisering av informasjon, summen av et individs oppsamlede informasjon, som igjen kan eksternaliseres som informasjon.

Informasjonsvitenskapelige definisjoner av informasjon ligger gjerne nær opptil den generelle informasjonsdefinisjonen, mens det som informasjonsvitere kaller data svarer til de to første leddene i denne definisjonen.

Informasjon i kommunikasjonsteknologi[rediger | rediger kilde]

En praktisk måte å implementere informasjonsutvekslig på datamaskiner på er å benytte beskjeder eller meldinger. En beskjed/melding er noe som gis/sendes fra en avsender A til en mottaker B. Informasjonen i denne hva som helst som avsenderen (og mottageren) velger å legge i det, med andre ord er det et produkt av en bevisst handling fra avsender. Det behøver ikke å være verken sant, viktig eller riktig. Mottageren B kan imidlertid befinne seg i en ubevisst tilstand i forhold til A idet meldingen sendes. Overførselen A → B kan da ikke mottas, eller overførselen kan mistolkes. Språket som benyttes i meldingen er også kritisk for mottakeren.

Typer av informasjon[rediger | rediger kilde]

Det finnes en rekke måter å kategorisere informasjon på. De er alle nyttige for å avklare de ulike informasjonsbegrepene ytterligere:

Attributiv og predikativ informasjon[rediger | rediger kilde]

Det er nyttig å først skille mellom to måter å snakke om informasjon på, her med genetisk informasjon brukt som eksempel.

  • Attributiv genetisk informasjon vil si informasjon om genetiske forhold, slik vi finner i lærebøker om genetikk.
  • Predikativ genetisk informajson er informasjon som av natur er genetisk (eller: genetiske fenomen forstått som informasjon), for eksempel gener forstått som informasjon.

Her snakker vi mest om det siste.

Analog og diskret informasjon[rediger | rediger kilde]

  • Analog informasjon vil si data som varierer langs en trinnløs (eller kontinuerlig) skala.
  • Diskret informasjon vil si data som er representert som heltall. For eksempel kan vanlige skrifttegn kodes som tall ved hjelp av standarder som Unicode eller dets forløpere ISO 8859-1 og ASCII. Moderne dataystemer behandler nesten alltid informasjon digitalt.

Digital informasjon og binærdata[rediger | rediger kilde]

Binære data er digitale data som er representert i det binære tallsystem, dvs i form av biter eller av tallene "0" og "1". Når vi snakker om "digitale data" tar vi det vanligvis for gitt at dataene er både digitale og binære, selv om digitale data strengt tatt kan representeres i andre tallsystem enn det binære.

Intensjonell informasjon og miljøinformasjon[rediger | rediger kilde]

  • Intensjonell informasjon er informasjon skapt av mennesker i den hensikt å overføre den til andre mennesker eller til seg selv, enten i rom, i tid eller begge deler.

Intensjonell informasjon er dermed laget med en menneskelig (eller kanskje maskinell) hensikt om å gjøre en forskjell. For eksempel overfører en telefonsamtale informasjon til en annen person som befinner seg et annet sted men til samme tid. En huskelapp overfører informasjon til personen selv en gang i fremtiden.

  • Miljøinformasjon er informasjon som ikke er skapt av mennesker med hensikt. Miljøinformasjon har ikke semantisk innhold men kan likevel gjøre en forskjell ved å påvirke mennesker eller andre fysiske, biologiske, mekaniske eller andre systemer. For eksempel kan en regnsky på himmelen påvirke menneskers valg av ytterklær. Årringene i et tre gir kunnskap om dets alder. Rekkefølgen på basene i et RNA-molekyl påvirker hvordan et ribosom setter aminosyrer sammen til et protein.

Semantisk og instruerende intensjonell informasjon[rediger | rediger kilde]

Intensjonell informasjon kan være enten semantisk eller instruerende.

  • Semantisk (intensjonell) informasjon
  • Instruerende intensjonell informasjon

Vi kan si at mens semantisk informasjon er informasjon om verden, er instruerende intensjonell informasjon er informasjon for (å gjøre noe med) verden.

Sann og usann informasjon[rediger | rediger kilde]

Semantisk intensjonell informasjon kan være enten sann eller usann. Hvis den er usann er den enten bevisst desinformasjon eller uintendert feilinformasjon. Instruerende intensjonell informasjon kan være veiledende eller bevisst eller ubevisst villedende på samme måte. Miljøinformasjon kan ikke være usann.

Instruerende miljøinformasjon[rediger | rediger kilde]

Miljøinformasjon kan også være instruerende, eller den kan være . (dvs faktainformasjon). Vi kan si at mens instruerende miljøinformasjon igjen er informasjon for verden, er rå miljøinformasjon informasjon som verden.

Avsendere og mottagere[rediger | rediger kilde]

Semantisk informasjon[rediger | rediger kilde]

Semantisk informasjon må ha en intelligent avsender, men avsenderen behøver ikke å være kjent eller tilgjengelig for mottageren. For eksempel overfører de mange tusen leirtavlene som er funnet fra oldtidens Mesopotamia informasjon til oss i dag selv om avsenderne i dag er ukjente og skriftsystemet de benyttet i flere tusen år var glemt.

Semantisk informasjon behøver imidlertid ikke å ha en intelligent mottager. For eksempel inneholder gullplatene ombord på Voyager-romsondene informasjon, selv om vi ikke vet om de noensinne vil nå frem til en mottager.

Senderen og mottageren av semantisk informasjon kan være mennesker eller andre levende vesener med en viss intelligens. Det er uenighet om intelligente maskiner også kan sende eller motta semantisk informasjon. Dette problemet er nært knyttet til spørsmålet om maskiner kan være intelligente, og dermed besitte kunnskap, eller om de bare kan simulere intelligens og kunnskap.

Miljøinformasjon[rediger | rediger kilde]

Miljøinformasjon har ingen sender i denne forstand. Instruerende miljøinformasjon trenger neppe heller noen mottager. For eksempel er et RNA-molekyl bærer av informasjon selv om det kanskje aldri vil komme i kontakt med et ribosom ((kanskje fordi RNA-molekylet er av en type med mange instanser som kommer i slik kontakt)). Det er mulig at faktisk miljøinformasjon trenger en mottager. Fotonene fra en supernova blir til faktisk miljøinformasjon i møte med netthinnene våre. Men er fotonene informasjon før dette møtet, eller hvis de aldri kommer i kontakt med et sanseorgan?

Alternativt kan vi si at miljøinformasjon må ha en dekoder. For semantisk miljøinformasjon må dekoderen for være et menneske eller en <<intelligent maskin>>.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Floridi, Luciano (2010). Information – A very Short Introduction. Oxford University Press.