Vindkraft
 |
| Fornybar energi |
|
Vindkraft |
Vindkraft er den kinetiske energien til vinden, eller måten å omdanne denne energien til elektrisitet på, ved hjelp av vindturbiner. Ved hjelp av store vindturbiner samles energien fra vinden i en dynamo som omdanner energien til elektrisitet. Vindmøllene er vanligvis knyttet til det nasjonale energinettet. Vindkraft og vannkraft er komplementære energiformer, ved at vannkraften kan representere grunnlasten som økes og reduseres ettersom hvor mye det blåser. Det blåser også mest i perioder hvor det ofte er lite nedbør og vann i magasinene, som senvinteren.
Tradisjonelt har disse vindmøllene blitt plassert på vindutsatte steder på land, mens det nå er mer vanlig å plassere dem til havs der de monteres på bunnen. Horns Rev i Danmark er et slikt sted. Det er idag planer om offshore vindkraftverk flere steder langs norskekysten, særlig i Møre og Romsdal. Havsul I i Sandøy kommune, vest for Molde, er foreløpig det eneste fullskala offshore vindkraftverket som har fått konsesjon. Utbygger og operatør for Havsul I er selskapet Vestavind Offshore AS i Bergen. Sway og Hywind har planer om å bygge vindmøller flytende til havs, men dette ligger sannsynligvis et stykke frem i tid.
Vindkraft er en mer miljøvennlig måte å utvinne energi på enn mange alternativ, og fremstår som et ledd i alternative energikilder til elektrisitet produsert ved hjelp av fossile brennstoffer. Vindkraft er foreløpig en dyr energikilde. Det er planer om å introdusere et marked for grønne sertifikater, der produsenter av miljøvennlig energi tildeles sertifikater som kan omsettes. Produsenter av annen form for energi må kjøpe en viss andel sertifikater i forhold til sin egen produksjon. Dette medfører at produksjon av miljøvennlig energi, som vindkraft, blir lønnsom sammenlignet med for eksempel vannkraft eller gasskraft.
På global basis var det ved utgangen av 2009 en installert effekt på 159 200 MW vindkraft.[1] Dette er nok til å dekke 2 % av verdens energiforbruk. I Danmark dekker vindkraft 19 % av elektrisitetsforbruket, 13 % i Spania og Portugal, og ca. 7 % i Tyskland og Irland. Vindkraftproduksjonen har i 2000-årene hatt en årlig økning på 25–30 %.
Norge har ennå et betydelig utbyggingspotensiale. I Danmark derimot har det nesten ikke kommet ny netto kapasitet i perioden 2003 til 2008 (3166 MW).[2] Tyskland vil om få år produsere like mye vindkraft som den samlede elproduksjonen fra norske vannkraftverk.
[rediger] Vindkraftverk i Norge
I 2009 ble det i Norge produsert totalt 980 GWh elektrisitet fra en installert ytelse på 431 MW. [3]. Vindkraftverkene hadde en gjennomsnittlig brukstid på 2 292 timer, noe som er lavere enn den forventede brukstid på 2 912 timer.
Norge hadde et nasjonalt mål om å produsere 3 TWh innen 2010, men den faktiske produksjon i 2009 var kun 980 GWh fordelt på 18 registrerte kraftverk.
Tabellen viser igangsatte vindkraftprosjekter pr 1. januar 2008 [4]. Det er gitt konsesjon til ytterligere 1 775 MW, men disse vil sannsynligvis ikke igangsettes før en bedre støtteordning for vindkraft kommer på plass.
[rediger] Referanser
Fotnoter
- ^ World Wind Energy Report 2009 (PDF). Report. World Wind Energy Association (February 2010). Besøkt 13-March-2010.
- ^ http://www.ens.dk/da-DK/Info/TalOgKort/Statistik_og_noegletal/Aarsstatistik/Sider/Forside.aspx
- ^ NVE (arkivert 2011-03-06)
- ^ NVE, vindparker i Norge
Kilde
- World Wind Energy Association (engelsk)
[rediger] Eksterne lenker
- norwea.no Vindkraftforeningen i Norge
- vindkraft.no
- Renewable Energy Solution of the Month: Vindkraft - Del 1
- Renewable Energy Solution of the Month: Vindkraft - Del 2
Denne fysikk- og elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
 |
Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
