Solenergi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Flyttbart panel for solenergi, India

Solenergi er betegnelsen på den energien som solen produserer og avgir gjennom stråling. På jorden er det i ulik grad mulig å utnytte denne energien til produksjon av energi.

Solenergi kan i hovedsak utnyttes på to forskjellige måter [1]:

Produksjon av varme (også kalt solvarme):

Produksjon av elektrisk energi (også kalt solkraft eller solstrøm):


Produksjon av solvarme[rediger | rediger kilde]

Prinsippet bak passiv solvarme går ut på å slippe solvarmen inn i huset eller bygget. Passiv solvarme er den formen for solenergi som per i dag er mest utnyttet i Norge, og bidrar med 3-4 TWh i den norske bygningsmassen [2].

Aktiv utnyttelse av solvarme krever et anlegg bestående av solfanger (kollektor), varmelager og distribusjonssystem. Solens energi brukes til å varme opp et flytende medium slik at denne igjen kan brukes til oppvarming av vann og oppvarming av bygninger og tappevann.

Solenergi kan også brukes til kjøling ved bruk av absorpsjonskjøleteknologi.

Innen aktiv termisk solenergi finnes det igjen en mengde forskjellige teknologier for å utnytte solens energi. Blant disse er

  • platesolfangere med drenerbar løsning,
  • platesolfangere med trykksatt glykol,
  • vakuumrør med trykksatt glykol og
  • termosifon der væsken sikulerer ved egen hjelp.

Drenerbare løsninger bruker rent vann til å fange opp og transportere solenergien. Rent vann er effektivt i forhold til å oppta og lagre varme, mer enn 5 ganger så effektivt som sand og nesten 10 ganger så effektivt som stål. Solfangere kan også fylles med glykolblandinger. Moderne solfangere kan utnytte opp i mot 90% av solens energi.

En annen måte å bruke solvarme er ved å bruke speil som reflekterer lyset mot en absorberende overflate. Denne metoden brukes til enkle kokeovner i solrike strøk (solkoker), og kan spare brensel som trevirke eller tørket gjødsel. I større målestokk finnes forsøksanlegg med flere hundre speil som styres til å reflektere mot en kule. Temperaturen i en slik kan bli flere tusen grader når himmelen er skyfri.

Produksjon av solstrøm[rediger | rediger kilde]

  • Strømproduserende solenergi – der solens energi brukes til å skape spenningsforskjell mellom plater av silisium. Spenningsforskjellen tas ut som likerettet strøm. Det er utviklet flere forskjellige teknologier med blant annet tynnfilm. Solceller av multikrystalinsk silisium utnytter 10-15% av solens energi ved optimal innstråling. Solceller basert på monokrystalinsk silisium har en noe høyere effektivitet.

Solinnstråling[rediger | rediger kilde]

Øverste laget av atmosfæren mottar omtrent 1366 W / m², denne mengden er målt av satellitter og er også kjent som solkonstanten.[3][4] Denne mengden varierer med ca 0.1% over 11 års perioder.[3][4]

Mengden solenergi som treffer jordens overflate i løpet av 40 minutter er større enn all energien verdens befolkning trenger i løpet av et år. Av den totale energien går omtrent 19% bort i absorbasjon i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35%. Vanligvis regner man 1020 W per kvadratmeter ved havoverflaten, målt på en overflate som står normalt på (i en rett vinkel på) solen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ fornybar.no Solen som energikilde
  2. ^ http://www.solenergi.no/om-solenergi/teknologi/ Norsk solenergiforening
  3. ^ a b Solkonstanten DMI Vejr, Klima og hav
  4. ^ a b Solkonstanten Nytt om Romfart, 18. årgang, nummer 65, januar-mars 1988, sidene 22-23 av Norsk Astronomisk Forening/Romfart.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]