Sivilisasjon
Sivilisasjon kommer fra det latinske ordet civitas, som referer til det å være borger i en by. Med en sivilisasjon menes som regel et samfunn med høyt teknologisk og filosofisk nivå, vurdert etter en hovedsakelig vestlig målestokk. I antropologi og arkeologi brukes sivilisasjon om et nivå i menneskehetens utviklingshistorie, forbundet med intensiv matproduksjon, folketetthet og arbeidsdeling. I denne forstand oppsto de første sivilisasjoner i Vest-Asia ca. 8000 f.Kr.
Det er en tendens til å benytte begrepet i mindre streng forstand hvor det har omtrentlig den samme betydning som kultur, men gjerne i kontrast, som utviklingstrinn, en avansert kulturform kontra en primitive. [1] Likevel, selv i denne andre betydning, er ordet som regel benyttet i begrenset forstand til å gjelde kun de samfunn som har oppnådd en særskilt nivå av framgang.
Innhold |
Etymologi [rediger]
Ordet sivilisasjon kommer fra latinsk civilis, i betydningen sivil, beslektet med latin civis, i betydningen borger, og civitas, i betydningen by og bystat, eller borgerskap.[2] Fra dette har ordet for by kommet til engelsk, city.[3]
I 1530 gav Erasmus av Rotterdam ut boken De civilitate morum puerilium, en håndbok om å oppdra gutter. Det hevdes å være i denne boktittelen at vi første gang møter ordet «sivilisasjon» i tilnærmet den betydningen det har i dag. Man kjenner ialt 130 utgaver av boken, som ble det mest leste skriftet av Erasmus, og kom i 30 opplag i løpet av de seks årene han hadde igjen å leve.[4]
På 500-tallet førte den bysantinske keiser Justinian tilsyn med samlingen av den romerske sivile lov. Denne lovsamlingen er kalt for Corpus Juris Civilis. På 1000-tallet gjenoppdaget professorer på universitet i Bologna i Italia, det første universitet i Vest-Europa, Corpus Juris Civilis, og innflytelsen fra denne loven begynte å merkes over hele Europa. I 1388 dukket ordet civil opp i engelsk i betydningen «av eller tilknyttet borgerne».[5] I 1704 ble ordet sivilisasjon benyttet for å bety «en lov som gjør en kriminell prosess til en sivil sak». Sivilisasjon ble ikke benyttet i dens moderne betydning som «det motsatte av barbarisme» — i motsetning til det engelske begrepet civility, «høflighet», «folkeskikk» — før på den andre halvpart av 1700-tallet. I Norge kom begrepet sivilisasjon fra franske sivilisere.[1]
Litteratur [rediger]
- Ankerl, Guy (2000): Coexisting Contemporary Civilizations: Arabo-Muslim, Bhatari, Chinese, and Western, INUPRESS, Geneve. ISBN 2-88155-004-5
- Wiktionary: civilization, civilize
- Brinton, Crane (et al.) (1984): A History of Civilization: Prehistory to 1715 (6. utg). Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. ISBN 0-13-389866-0.
- urdusev, A. Nuri Y (2003): International Relations and the Philosophy of History: A Civilizational Approach, Basingstoke: Palgrave Macmillan.
Referanser [rediger]
- ^ a b «sivilisasjon», Bokmålsordboka
- ^ Sullivan, Larry E. (2009): The SAGE glossary of the social and behavioral sciences, Editions SAGE, s. 73
- ^ Ayto, John (1990): Dictionary of Word Orgins, Bloomsbury, s. 115
- ^ Waage, Peter Normann (2008): Jeg – individets kulturhistorie, forlaget Schibsted, Oslo, ISBN 978-82-516-2600-2. s. 161
- ^ «Civil», Merriam-Webster, s. 226.
Eksterne lenker [rediger]
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
