Hest
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hest | |
|---|---|
 Fjordinger |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Equus caballus L., 1758 |
| Norsk(e) navn: | hest, hoppe, hingst, vallak, gamp |
| Hører til: | hester, upartåede hovdyr, pattedyr |
| Habitat: | sletteland |
| Utbredelse: | flere steder i verden |
| Raser: |
|
Hest (Equus caballus) er en art av hovdyr og tilhører slekten Equus, som er en av flere arter i hestefamilien. Hesten spilte en betydelig rolle som arbeidskraft og transportmiddel i tidligere tider.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Hesten er et planteetende byttedyr, som stammer fra 4 ulike urhester, der Przewalskihesten er den eneste som fremdeles eksisterer. Przewalskihesten lever på steppene i Mongolia. Denne urhesten finnes fortsatt i Mongolia, i tillegg til i forskjellige dyrehager rundt i verden, og er svært lik vår gamle norske hesterase, fjordhesten. Przewalskihesten er sterkt utrydningstruet. Blant de andre urhestene kan nevnes skogshesten som levde i de europeiske skogene og som mest sannsynlig er stamfar til mange av de tunge hesterasene fra Nord-Europa.
Hester er store dyr med en mankehøyde på 148 cm eller mer. Ponnier er hester med en mankehøyde under 148 cm. De aller største hesterasene kan veie godt over 1 000 kilo, som for eksempel den engelske Shirehesten. Hestedyr kjennetegnes på håret, som strekker seg fra hodet og ned over nakkekammen til manken. Denne spesielle behåringen kalles gjerne en «man». I den andre enden har hesten en hale med svært lange hår. Halen kalles en hestehale, håret i denne kalles teglhår, og brukes bl.a. til å produsere fiolinbuer.
Hunnhesten kalles hoppe eller (når hun er voksen) merr, hannhesten hingst eller dersom den er kastrert, vallak, en hannhest med bare en testikkel i pungen, kalles klapphingst og en hannhest uten noen testikler i pungen kalles en urhingst. Disse to «typene» av hannhesten, samt den kastrerte, kan ikke bli kåret på en utstilling, og blir dermed aldri tillatt til bruk i avl.
Avkommet kalles et føll eller en fole.
[rediger] Sykdommer
Vanlige sykdommer hos hester er kolikk, forfangenhet, krysslammelse, hesteinfluensa, kverke, hovbyll, mugg og ringorm.
[rediger] Historie
Man regner med at hesten nedstammer fra et lite dyr som levde for 60 millioner år siden, som man har gitt navnet Eohippus. Denne skapningen var ikke større enn 40 cm og levde i store sump- og myrområder. Den hadde føtter som lignet på bjørnelabber med fire tær på forbena og tre tær på bakbena. Den hadde noen få stive hår som man og en kort stiv hale. Eohippus var ikke særlig rask, den var en planteeter som stort sett bare spiste spedeblader fra busker og trær som den kunne nå.
Det første hovdyret som gikk på én tå kalles pliohippus, og levde for 10 millioner år siden. Den levde på steppene og kunne løpe fort for å unslippe rovdyrene. Den spiste da gress istede for løv, og var ca 110 cm - 115 cm høy.
Hesten ble domestisert for omkring 6 000 år siden, trolig i Ukraina.[1] I moderne tid har selektiv avl lagt grunnlaget for mange ulike hesteraser. Noen er avlet fram spesielt for kjøring, andre er avlet fram med tanke på riding og som løpshester. I industrilandene blir hesten mest brukt til hestesport, men det finnes fortsatt eksempler på at hesten fortsatt brukes til gårdsdrift. Den blir dessuten brukt som matkilde. I u-landene er det fortsatt vanlig å bruke hester som arbeidskraft, men også disse landene utnyttes hesten som matauk.
Hester lever stort sett i fangenskap, selv om den mongolske, przewalskihesten fortsatt finnes som villhest og regnes som en egen underart, Equus ferus cabbalus. Også den blir imidlertid brukt som arbeidsdyr og til matauk av mongolene. Også i Australia finner man ville hester, dette som en konsekvens av at kolonistene tok med seg hester fra England. Fordi hester opprinnelig ikke fantes i Australia, men er en innført art, er ville hester mange steder et stort problem, blant annet fordi de forårsaker erosjon. [2]
Tamhesten brukes i dag mest innen turisme og hestesport, som travsport, galopp, sprangridning eller dressurridning, men også innen avl, rideskoler og til hobbybruk. Flere rideskoler tilbyr også såkalt terapiridning til mennesker med ulike fysiske eller psykiske funksjonshemminger.
[rediger] Typer og raser
Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i to grunnleggende typer: såkalte kaldblods- og varmblodshester. Varmblodshester deles videre inn i fullblods- og halvblodshester. Hestens grunnleggende atferdsmessige, anatomiske og morfologiske egenskaper ligger til grunn for inndelingen. Det skal finnes over 500 hesteraser rundt om i verden, hvorav cirka 100 regnes som vanlige. Tre hesteraser regnes som norske; fjording, nordlandshest/lyngshest og dølahest.
[rediger] Kaldblodshester
Kaldblodshester er store hesteraser med opprinnelse fra temperert områder. Dette er typisk hester som er tyngre bygget, og som mangler den edle og lette kroppsbygningen man finner hos varmblodshestene. Eksempler på dette er nordlandshest, fjording, og dølahest. Den største hesterasen er Shirehesten, og den minste er Fallabella.
Kaldblodshesten er bygget for kaldt klima, og er derfor godt beskyttet av pels og beskyttelseshår (hovskjegg, man, hale og pannelugg er typisk). Anatomiske detaljer, som blodårer, ligger godt beskyttet av huden. De er nøysomme i kosten og har gjerne et rolig gemytt, slik at energien ikke går til spille. De har dermed bedre sjanse til å holde på varmen.
[rediger] Varmblodshester
Varmblodshesten stammer opprinnelig fra varme strøk og deles gjerne inn i såkalte fullblodshester og halvblodshester. Denne hestetypen er spinklere bygget og har kortere og tynnere pels enn kaldblodshester. Et godt eksempel på en varmblodshest, er en Araber.
[rediger] Fullblodshester
De edleste varmblodshestene kalles gjerne fullblodshester. De kjennetegnes med svært tynn pels, lite beskyttelshår, synlige blodårer, høyreist holdning, sterke slanke ben og vekten i hovedsak fordelt på forparten. De mest kjente fullblodsrasene er engelsk fullblod og araberhest. Den engelske fullblodsen brukes hovedsakelig til veddeløp, men den er også en populær sprang- og feltrittshest. I avl brukes den til foredling av andre raser, som for eksempel halvblodshester som hannoveraner og dansk varmblod, og det er flere fullblodshester stambokført i varmblodsstambøker. Ladykiller xx er en av de mest kjente hingstene i varmblodsavl.
Engelsk fullblod regnes som verdens raskeste hesterase, mens fullblods araber som den mest utholdende. Disse rasene er stamfedre til de fleste hesterasene rundt om i verden, i og med at menneskene gjennom tidene har vært på jakt etter den raskeste og mest allsidige konkurransehesten. Alle engelsk fullblodshester stammer fra 3 arabiske hingster. Det avles også engelsk fullblods i Norge. Galoppløp i Norge finner sted på Øvrevoll Galoppbane.
[rediger] Halvblodshester
De litt mindre edle varmblodshestene kalles gjerne halvblodshester. Eksemler på slike er holsteiner og hannoveraner. Mange land har egne stambøker for varmblods ridehester, blant annet Norge (norsk varmblod), Danmark (dansk varmblod) og Nederland (KWPN). Varmblodshingster stambokføres i ulike land. Føllets rase bestemmes av landet det fødes i. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge.
[rediger] Religion og symbolikk
Hester har også blitt brukt som metafor for forskjellige psykologiske fenomener. Den greske filosofen Platon beskrev mennesket som et tospann, med en kusk, som symboliserer fornuften, og to hester, én svart og én hvit. Den svarte hesten står for lyster og begjær, den hvite for mot og vilje. Den hvite lystrer, mens den svarte går sine egne veier. Kusken (fornuften) er overordnet hestene, og den hvite hesten er edlere enn den svarte. Denne lignelsen ble brukt til å beskrive menneskets sjel. [3]
[rediger] Se også
- Hesteraser
- Anatomi på hest og storfe
- Hestesport
- Ridning
- Hesteutstyr omtalt på norsk wikipedia - hestesal - hestesele
- Stall
- Kavaleri
- Hestelort
- Travsport
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Equus caballus – bilder, video eller lyd |
 |
Wikispecies: Equus caballus – detaljert artsinformasjon |
- «Da hesten ikke hadde høver» (om artens utvikling)
- Hest.no («Der hestefolk møtes»)
- Fyldige artikler, blant annet om «Hästdjuren» («Hestedyr»), fra Nordisk famlijebok fra 1910 (på svensk)
- Hestemarked.no (Norges største heste-side, kjøp og salg, diskusjonsforum, fakta, og mye mer!)
[rediger] Referanser
- ^ Anthony, David W., D. Telegin & D.R. Brown: «The origin of horseback riding». I: Scientific American 265(6). 1991.
- ^ FeralFeast - Invasive species Down Under. Lastet ned 02.10.2008.
- ^ Teigen, Karl Halvor: En psykologihistorie. Fagbokforlaget, 2004.
