Alge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alger
Tang
Tang
Vitenskapelig(e)
navn
:
Algae
Norsk(e) navn: alger
Hører til: protister,
eukaryoter,
liv
Antall arter: ca. 45 000
Habitat: vann, andre fuktige steder
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Alger (latin: algae; tang, tare, «sjøgress», «grønske») er fellesnavn for en mengde protister, fra mikroskopiske encellede arter, til tangarter med mange meters omfang. Algene utgjør en funksjonell gruppe, et system som baserer seg på å gruppere arter på bakgrunn av morfologi, fysiologi, adferd osv., i motsetning til systematiske grupper som baseres på slektskap. Det er gjort mange forsøk på å definere hva en alge er. Generelt kan de beskrives som akvatiske, fotoautotrofe organismer med encellet, kolonidannende eller filamentøs organisasjon[1]. En mer utfyllende definisjon vil inkludere sekundært heteretrofe organismer, altså organismer som stammer fra fotoautotrofe arter men som har mistet evnen til å fotosyntetisere. Læren om alger kalles fykologi.

De aller fleste algene lever i saltvann, mange i ferskvann, og noen få på land. Algene utgjør størstedelen av Jordens biomasse. Endel alger innen blågrønnbakterier og grønnalger lever i symbiose med sopp og bidrar til dannelse av lav. Det beskrives nye arter hele tiden, og så langt er det registrert omlag 45 000 fordelt på alle de ulike algegruppene[2].

Algene ble forsøksvist klassifisert av Carl von Linné, men det var først landsmannen Carl Adolph Agardh som i årene 181035 studerte algene i detalj og lyktes i å bygge opp en mer holdbar taksonomi.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

-phyta er divisjoner, -phyceae er klasser

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Alger blir benyttet til blant annet alignater til bruk i næringsmiddelindustrien og innen bioteknologien. På grunn av sitt høye næringsinnhold er også alger en interessant næringsressurs. I noen land har man tradisjoner for å bruke sjøplanter som mat.

I Norge finnes det ca. 480 arter marine av makroalger, derav omlag 205 rødalger, 175 brunalger og 100 grønnalger. Globalt er tallene om lag 4 500-10 000 arter av rødalger og 1 500 arter brunalger, der over 90 % er marine. Grønnalger har flest arter i ferskvann. Mer enn 100 algearter brukes i kommersiell sammenheng, hvorav 5–10 arter står for svært mye av verdiskapingen.[3]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Artsdatabanken[4] og Universitetet i Oslo opererer i sum med følgende grupper av alger,[5] definert ned til slektsnivå:


Eukaryote alger





Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guiry, Michael D (2012) How many species of algae are there? J Phycol 48:1057-1063
  2. ^ Guiry, M D & Guiry, G M (2015). AlgaeBase. World-wide electronic publication, National University of Ireland, Galway. http://www.algaebase.org; searched on 14 April 2015.
  3. ^ Havforskningsinstituttet – «Dyrking og utnyttelse av marine makroalger».
  4. ^ Artsdatabanken - interaktivt Artstre. Besøkt 23.april 2009.
  5. ^ Universitetet i Oslo - Protoctista, systematikk. Besøkt 23.april 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.