Pilegrim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
For muslimer er pilegrimsferden til Mekka i Saudi-Arabia, den såkalte hajj (hadsj), en av islams fem søyler, det vil si religiøse plikter. Bildet viser en pilegrim (hadsji) i bønn ved moskeen Masjid Al Haram i Mekka i 2003.
Buddhistisk pilegrim utfører barkor-rundgangen i Jokhang-tempelet i Lhasa.
Foto: Luca Galuzzi
Klagemuren i Jerusalem trekker jødiske pilegrimer fra hele verden.[1]
Foto: Daniel Maleck Lewy
Kristne pilegrimer under jubelåret i Roma i 1300.
Kvinnelige pilegrimer til et Sjiva-tempel i røde sarier.
Foto: Palagret
Mannlige Sjiva-pilegrimer i røde vesjtier bærer på enkle poser.
Foto: Palagret
Sikh-pilegrimer samlet i en lastebil.
Foto: John Hill
For de engelske pilegrimene i Nord-Amerika på 1600-tallet, se det

En pilegrim er en person som forbereder eller foretar en reise av åndelige årsaker. Pilegrim kommer av det latinske ordet peregrinus, som betyr «fremmed» eller «utenlandsk». Pilegrimsreise er kjent fra flere religioner og bruken av begrepet er blitt utvidet, slik at en som reiser til et sted som er svært viktig for han kan bli kalt pilegrim, selv om det ikke er religion som ligger bak. Pilegrimen søker gjerne åndelig renselse eller å komme nærmere det guddommelige, men det finnes også mange andre grunner til å reise. I middelalderen fikk det også betydningen «en person som vandrer fra sted til sted».

Noen plasser ble de kalt «vallare» (etter valfart) eller «palmeri» - dette henspiller på de som reiste til sørligere breddegrader, som Romaborg eller Det Hellige Land og hadde sett palmetrær. På våre trakter ble pilegrimene nok ofte forvekslet med munker og kalt dette, eller de kunne ble omtalt på en mer foraktelig måte som «munkelus».

Innhold

[rediger] Religiøse pilegrimer

Fenomenet er kjent fra flere religioner, og er innen enkelte, som islam og bahai, i utgangspunktet regnet som en plikt for de troende. Målet for en pilegrimsferd kan være et hellig sted, som for eksempel Jerusalem eller Roma for kristne, eller Mekka for muslimer. Det kan også være en spesiell begivenhet, som en helligkåring eller en spesiell religiøs festival. Tradisjonelt har det vært vanlig å se på veien til målet som en helt sentral del av pilegrimsferden. Man brukte ofte meget lang tid, og trosset mange farer, for å nå målet. I moderne tid reiser mange pilegrimer på enkleste måte, som vanlige turister, og veien sees derfor ofte ikke lenger som en sentral del av ferden.

[rediger] Ikke-religiøse pilegrimer

Man bruker også ofte uttrykket om personer som av andre grunner oppsøker et bestemt sted, for eksempel graven til en person de beundrer.

[rediger] Kjente pilegrimsmål

[rediger] Islam

[rediger] Jødedom

[rediger] Kristendom

[rediger] Buddhisme

[rediger] Hinduisme

[rediger] Bahá'í

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ Shmuel Safrai, Yvonne Glikson og Semah Hyman: «Pilgrimage». Encyclopaedia Judaica. Eds. Michael Berenbaum and Fred Skolnik. Vol. 16. 2nd ed. Detroit: Macmillan Reference USA, 2007. p154-158. 22 vols.

[rediger] Eksterne lenker

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Pilgrimage – bilder, video eller lyd