Korea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Korea
Location of Korea
Map of Korea

Utdypende artikler: Sør-Korea og Nord-Korea

Korea er betegnelsen på et østasiatisk land og nasjon, og er fra gammelt av kjent som Morgenstillhetens land. Fram til slutten av den andre verdenskrig hadde Korea lenge vært et samlet rike, men i dag består Korea av to ulike stater, Sør-Korea (Republikken Korea) og Nord-Korea (Den demokratiske folkerepublikken Korea).

I Norge er det mange som refererer til Sør-Korea ved bruk av begrepet Korea.

Koreas befolkning består av en homogen etnisk folkegruppe, koreanere, som snakker et eget koreansk språk og benytter sitt eget alfabet, hangul.

Den første koreanske nasjonen, Gojoseon ble ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr., og riket varte til det ble erobret av Han-dynastiet i 180 f.Kr.. Arkeologiske utgravninger viser at koreanere bodde på halvøya i tidlig steinalder, og bosetningene spredte seg både til dagens Kina og østre Russland. Koreas historie har vært turbulent og omskiftelig, med stadig nye invasjoner fra nabolandene.

Navn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Korea på koreansk

Korea kalles for Hanguk (한국) i Sør-Korea og Chosŏn (조선) i Nord-Korea. Navnet «Korea» kommer fra Goryeo-perioden (Koryŏ, 고려) og er avledet av navnet på det tidligere kongedømmet Goguryeo (Koguryŏ, 고구려), og benyttes av de koreanske nasjonene i internasjonale sammenhenger.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Palasset Gyeongbokgung, nord for Seoul, er ett av de fem store palassene bygd under Kongedømmet Joseon.

Etter andre verdenskrig utviklet det seg to stater på den koreanske halvøy, i hovedsak basert på de to sonene opprettet av seiersmaktene USA og Sovjetunionen, som okkuperte henholdsvis den sørlige og den nordlige delen av Korea, delt på midten av den 38. breddegrad.

Sør-Korea har utviklet seg kapitalistisk og vestlig-orientert, mens Nord-Korea fram til 1990 hentet mye av sin politiske og økonomiske støtte fra Sovjetunionen, og blir beskrevet som stalinistisk og isolasjonistisk.

Etter Koreakrigen (1950–1953) opplevde Nord-Korea den sterkeste økonomiske veksten av de to statene, en vekst som varte fram til 1970-tallet. Ved inngangen til 1990-tallet mistet landet sine viktigste handelspartnere i Øst-Europa, og kombinasjonen med naturkatastrofer og dårlig ledelse var ødeleggende for økonomien i landet. Så mange som en tredel av befolkningen har vært avhengig av internasjonal matvarehjelp for å overleve. Hungersnøden landet opplevde mot slutten av 1990-tallet, kostet trolig en million menneskeliv.

Sør-Korea opplevde stor fattigdom etter Korea-krigen og til langt inn på 1960-tallet. Autoritære og diktatoriske statsledere styrte landet med jernhånd, og støtte fra USA. Storstilt satsing på de familieeide industrikonglomeratene, chaebolene, gav økonomiske resultat. Men prisen for dette var at vanlige menneskerettigheter ble satt til side, om enn i mindre grad enn i Nord-Korea. Den økonomiske politikken har bidratt til en rekordartet økonomisk vekst som i dag plasserer Sør-Korea som verdens 11. største økonomi, og med et politisk styre som siden 1990-tallet er mer demokratisk enn noen gang før.

De to koreanske statene hevder begge at Koreansk gjenforening er deres politiske mål. Etter et toppmøte mellom de to koreanske lederne i juni 2000 trodde mange på avspenning på den koreanske halvøy, men resultatene uteblir.

De to koreanske statene har benyttet et felles, men uoffisielt, koreansk gjenforeningsflagg i internasjonale sportsbegivenheter siden 1991.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Koreas geografi

Korea ligger på den koreanske halvøy i Øst-Asia. I nordvest grenser Korea til Kina der Yalu fungerer som grenseelv og renner ut i Koreabukten. I nordøst er det en kort grense mot Russland der grenseelva heter Tumen. Koreahalvøya er omgitt av Gulehavet i vest, Sørkinahavet i sør og Japanhavet i øst. Koreanerne selv kaller Japanhavet for Østhavet og Gulehavet for Vesthavet. Koreastredet skiller Korea fra Japan. Øyer av betydning er Jejudo, Ulleungdo og Dokdo.

Den sørlige og vestlige delen av halvøya er flatt jordbruksland, mens det i øst og nord er fjellrikt. Høyeste fjell er Paektufjellet (2744 moh), som også er en del av grensen til Kina.

Mot sør fortsetter fjellene i høylandet Gaema Gowon som ble til i kenozoikum og kan være opptil 66 millioner år gamle, og er delvis dekket med vulkansk materiale. Sør for Gaema Gowon ligger nye fjellmassiver som går sørover langs østkysten. Fjellkjeden kalles for Beakdudaegan, og blant de høyeste toppene er Sobaeksan (2184 moh), Baeksan (1724 moh), Geumgangsan (1638 moh), Seoraksan (1708 moh), Taebaeksan (1567 moh) og Jirisan (1915 moh). Vest for fjellkjeden ligger flere fjellkjeder innover i landet som alle er mer eller mindre parallelle med Beakdudaegan. Disse kjedene er enda eldre enn de lenger nord og ble til i mesozoikum, for mellom 66 og 250 millioner år siden, og følger den tektoniske linjen nordvest og nordvest-vest.

I motsetning til fastlandets gamle fjell, ble flere av de største øyene rundt Korea til i nyere Kenozoikum og ble til som en følge av vulkansk aktivitet. Øya Jeju sør for halvøya er Koreas største øy, med Hallafjellet (1950 moh) som høyeste punkt. Ulleung-do og Dokdo er også vulkanske øyer i havet øst for halvøya. Øyene har en tendens til å bli yngere jo lenger vest de ligger.

Grunnet den enorme fjellryggen på østsiden av halvøya, har de fleste elvene en tendens til å renne vestover. De to unntakene er Nakdong og Seomjin som renner sørover. Store elver som renner vestover er Yalu, Cheongcheon, Daedong, Han, Geum og Yeongsan. Disse elvene har slamførende elvedaler noe som gir grubunn for en rik risproduksjon.

Den sørlige og sørvestre kystlinje er kjent som Dadohae på koreansk. Kystlinja er i motsetning til den øvrige svært variert med halvøyer og øyer om hverandre, men gir et godt klima som sikrer gode navigasjonsforhold, fiskeressurser og havbruk. Den vestvendte kysten har et svært høyt tidevann. Forskjellen på høy- og lavvann ved Incheon som ligger omtrent midt på vestkysten, er 9 meter og lavvannet avslører store lavvannsflater både vest og sør for halvøya.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Den koreanske halvøy er befolket av en nesten eksklusiv etnisk folkegruppe, koreanere. Den eneste etniske minoriteten av betydning er kinesere som utgjør vel 20 000 (kilde: [1]) og har sitt tilhold i Sør-Korea. Mindre minoriteter av kinesere og japanere skal eksistere i Nord-Korea (kilde: [2]). Utenlandsk arbeidskraft i Sør-Korea er beregnet å utgjøre en halv million. Samlet befolkning på den koreanske halvøy er rundt 71 millioner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Koreas historie


Hwaseong
Koreas historie ・ (Tidslinje)
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Paleolitikum
Jeulmun
Mumun
Hwanin
HwanungShinshi
Dangun Wanggeom
Perioder i koreansk
historie



Won-
samguk

(108-57fKr)


Samguk
(57fKr-668)

Sør-Nord
(698-935)
Hu-
samguk

(892-935)
Gojoseon
(2333fKr-108fKr)
GijaWiman
Gojoseon–Han-krigen
Han's fire kommanderier
Jin
Jinhan
Byeon-
han
Mahan Okjeo
Don-
gye
Buyeo
Gaya Baekje
(18fKr-660)
Goguryeo
(37fKr-668)
Wei/Sui/
Tang-krigene

Silla
(57fKr-935)
Slaget ved Hwangsanbeol
Silla–Tang-krigen

Balhae
(696-926)
Hubalhae
Jeong-anguk
Dongdan
Huba-
ekje
Tae-
bong
Kongedømmet Goryeo
(918-1392)
Goryeo–Khitan-krigeneChoe-regimetDobang
MongolinvasjoneneSambyeolchoWihwa-retretten
Kongedømmet Joseon
(1392-1897)
TamnaSejong den store/HangulImjinkrigen
MandsjuinvasjoneneGapsinkuppetDonghakopprøret
Keiserdømmet Korea
(1897-1910)
Japans kolonisering av Korea
(1910-1945)
(Japans generalguvernør / Koreas eksilregjering)
Delingen av Korea
(1945-1948)
Folkerepublikken Korea  · USAMGIK
Sør-Korea
(1948-dd)
Koreakrigen
(1950-1953)
Nord-Korea
(1948-dd)
Koreansk gjenforening
Tidslinje over Koreas historie
Liste over Koreas monarker
Portal: Korea

Den koreanske nasjonen ble ifølge legenden Dangun Wanggeom etablert 2333 f.Kr., i form av Gojoseon, som omfattet det nordre av dagens Korea og Mandsjuria. 108 f.Kr. falt Gojoseon-riket til det kinesiske Han-dynastiet som etablerte fire kommandanter i det nordre Korea, tre falt raskt grunnet koreansk motstand. I denne perioden var det søndre Korea først okkupert av Jin-nasjonen, og ble senere en del av en løs konføderasjon, kalt for Samhan.

I nord ekspanderte kongeriket Goguryeo og ble gjenforent med Buyeo, Okjeo og Dongye på Gojoseons tidligere territorium og ødela den siste av de kinesiske kommandantene i 313.

De tre kongedømmer[rediger | rediger kilde]

De tre kongedømmer; Goguryeo, Silla og Baekje (de siste to fra Samhan) konkurrerte seg imellom, ettersom mindre kongedømmer falt og slo seg sammen med disse tre kongedømmene. Avanserte statsformer ble utviklet under innflytelse av konfutsiansk og buddhistisk innflytelse. Goguryeo var den dominerende av de tre rikene, men var i konstant krig med de kinesiske dynastiene Sui og Tang. Keiser Yang-ti av Sui ledet en million soldater i flere angrep på Goguryeo (Goguryeo-Sui-krigene), men i år 612 ledet den koreanske general Eulji Mundeok et motangrep som fikk de kinesiske styrkene til å trekke seg tilbake for godt. Sui-dynastiet falt delvis som en følge av tapet mot Goguryeo.

Silla var det minst avanserte av de tre rikene, men hadde etablert en formidabel militær styrke. Silla erobret først Gaya og deretter Baekje og Goguryeo med hjelp fra det kinesiske Tang-dynastiet. Silla-krigerne ble kalt for Hwarang.

Balhae og forente Silla[rediger | rediger kilde]

Silla drev til slutt Tang ut fra Goguryeos territorium, selv om det meste av det nordlige området var regruppert som Balhae. Silla («Forente Silla») kom derfor til å kontrollere det meste av den koreanske halvøy i løpet av det 8. århundre. Senere i det 9. århundre, falt Silla til den kortlivede perioden senere tre kongedømmer.

Etter at Goguryeo-riket falt ledet general Dae Joyeong en gruppe til Jilin i Mandsjuria der han etablerte nasjonen Balhae (kinesisk; Bohai) som en etterfølger av Goguryeo og tok tilbake kontrollen over de tapte nordlige områdene. På det meste omfattet Balhae's territorium området fra Sungari og Amur i det nordlige Mandsjuria og sørover til dagens Korea. I det 10. århundre ble Balhae erobret av khitanerne.

Goryeo[rediger | rediger kilde]

Kongedømmet Goryeo (9181392) erstattet Silla som den dominerende statsmakten i Korea. Mange fra embedsstanden i Balhae samarbeidet med det nyetablerte Goryeo-dynastiet, som fastsatte Koreas grenser til et område som var litt større enn dagens Korea (se Gando-regionen som i dag er en del av Kina). I denne perioden ble lovverket etablert og en sivil administrasjon etablert. Buddhismen spredde seg raskt over hele landet.

I det 10. og 11. århundre opplevde Goryeo stadige angrep fra Jurchen og Khitan langs den nordlige grense. Konflikten økte mellom militære og sivile ettersom soldatene ble degradert og dårlig betalt. Det endte med et militært opprør der noen av de ledende militære ble tvunget i eksil. I 1238 invaderte mongolene Goryeo og la kongedømmet i ruiner i en motstandskamp som varte i 30 år. Til slutt ble en avtale signert mellom de to kongedømmene der Mongolene ble innrømmet seieren. I 1340-årene ble det mongolske riket svekket som følge av intern strid. Til slutt var Korea i stand til å mønstre en politisk reform uten mongolsk innflytelse. General Yi Seong-gye utmerket seg ved å slå tilbake japanske pirater som stadig gjorde raid mot koreanske og kinesiske skip.

Tradisjonelle Hanbok-drakter.

Joseon[rediger | rediger kilde]

I 1392 etablerte Yi Seong-gye Kongedømmet Joseon og flyttet samtidig hovedstaden til Hanseong (i dag Seoul). 52 år senere innførte kong Sejong det koreanske alfabetet Hangul. På 1500-tallet forsøkte Japan to ganger å invadere Korea, uten å lykkes i det som er kalt for Imjinkrigen. Men Japan klarte å gjøre stor skade og svekket det koreanske styret. Mandsjuria invaderte Korea og tvang landet i 1627 til å anerkjenne Mandsjurias styre.

I begynnelsen av 1870-årene begynte Japan å skaffe seg tilgang til vestlig teknologi og tvang Korea bort fra Kinas interessesfære. I 1895 ble Dronning Min av Korea drept av japanerere under ledelse av Miura Goro. Japan økte deretter sin kontroll over Korea som en følge av den første kinesisk-japanske krig som resulterte i at Japan klarte å fravriste kineserne kontrollen over Korea. Japan økte sin kontroll og innflytelse i området ytterligere etter den russisk-japanske krigen (19041905).

Japansk okkupasjon[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Japans kolonisering av Korea

I 1910 annekterte Japan Korea. Den japanske okkupasjonen varte til slutten av den andre verdenskrig, da de allierte tvang Japan til å gi fra seg alle erobrede territorier.

Mange koreanere ble under tvang sendt rundt om i landet, menn som slavearbeidere, kvinner som sexslaver for hæren, kalt for «comfort women». Japanske soldater og politi slo i 1919 ned en uavhengighetsbevegelse, og tok livet av 7000 koreanere. Selv om statistikken er usikker, antar en at 64 000 koreanske tvangsarbeidere døde mellom 1939 og 1940 i Japan. Japanske krigsforbrytelser er blant grunnene til at det fremdeles er en sterk anti-japansk holdning i Korea.

Delingen av Korea[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble landet midlertidig delt mellom USA og Sovjetunionen, henholdsvis sør og nord for den 38. breddegrad. Målet var å reetablere den koreanske nasjonen. Forsøk på gjenforening i regi av De forente nasjoner lot seg ikke gjennomføre, og Korea ble raskt en del av den kalde krigen, og den midlertidige grensen permanent. I 1948 ble de to koreanske statene proklamert. Den politiske og militære spenningen i området resulterte i Koreakrigen, da Nord-Korea invaderte Sør-Korea i juni 1950. Krigen involverte mange land, men endte med en våpenhvile i juli 1953 med grenser som lå svært nær grensen før krigen. Våpenhvilen gjelder fremdeles, og noen fredsavtale er ikke signert.

Sør-Korea har utviklet seg til et vestlig støttet demokratisk og kapitalistisk land med en av verdens sterkeste økonomier. Nord-Korea hentet lenge sin støtte fra Kina og Sovjetunionen, men mistet mye av denne på 1990-tallet. 1990-tallet startet også en viss opptining av det spente forholdet mellom de to koreanske nasjonene. I 2000 møtte de to landenes ledere til et toppmøte, og siden har en viss tilnærming funnet sted, blant annet i forbindelse med internasjonale idrettsarrangement, flere gjenforeninger av splittede familier og turist- og industriprosjekter. Et siste toppmøte skjedde i 2007.

Språk og alfabet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Koreansk språk og Hangul

Koreansk er et isolert eller altaisk språk, som brukes på den koreanske halvøy, i det nordøstre Kina, samt blant koreanske minoriteter i flere land. Skriftspråket kalles hangul og ble innført av kong Sejong i 1443.

Det koreanske språket er et av verdens mest vitenskapelige fonetisk skrevne språk.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Filosofi[rediger | rediger kilde]

I eldre kinesiske kilder blir Korea referert til som «Elver og fjell brodert på silke» (錦繡江山) og «Østens høflige nasjon» (東方禮儀之國). I det 7. og 8. århundre knyttet handelsruter Korea sammen med omverdenen. Så tidlig som i 845 skrev arabiske handelsmenn følgende om Korea: «Over havet bortenfor Kina ligger fjellandet Silla, rikt på gull. Muslimer som tilfeldigvis skulle havne der blir så blendet av dets karakter at de blir der for alltid.»

Japanske kilder viser at kinesisk kunnskap og teknologi, inkludert skrifttegn og klassikere som Samtaler av Konfucius, ble introdusert i Japan av koreanske lærde. I 554 sendte det koreanske kongedømmet Baekje leger, urter og spesialister på kalender og magi til Japan, og i 602 ble Baekjemunken Kwalluk sendt til Japan for å overlevere bøker om astronomi og kalender, geografi og magi.

Selv om halvparten av befolkningen er ikke-religiøse har den konfucianismens tradisjonen dominert Korea sammen med Buddhisme, Taoisme og Koreansk shamanisme. Siden midten av det 20. århundre har kristendommen konkurrert med buddhismen om å være den sterkeste religiøse kraften i Sør-Korea.

Vitenskap og teknologi[rediger | rediger kilde]

Cheomseongdae- observatoriet.

En av de best kjente symboler på koreansk vitenskap og teknologi er det ni meter høye observatoriet Cheomseongdae, som ble bygd i 633 og var verdens første i sitt slag.

Koreanerne var tidlig ute med trykkekunsten, og brukte treblokker allerede i 751 e.Kr. Metalltyper ble oppfunnet i 1232, lenge før Johann Gutenberg presenterte sine metalltyper.

Under Joseon opplevde landet en blomstrende utvikling innenfor tradisjonell kunst og håndverk. Verdens første vannur ble oppfunnet i 1434 av Chang Yong-sil, som senere utviklet en mer komplisert versjon med mer astronomisk tilleggsutstyr.

Koreansk silke ble ansett av kineserne som verdens beste, mens koreansk pottemakeri laget med den grågrønne keramiske glasuren ble høyt verdsatt i Japan. I denne tidsperioden utviklet koreanske håndverkere arbeider innenfor både pottemakeri, silkearbeider og papir. Samtidig ble verdens første jernbeslåtte krigsskip, Geobukseon («Skilpaddeskipet»), produsert.

Koreansk litteratur[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Koreansk litteratur

Det koreanske skriftspråket ble fullt utviklet på 1400-tallet; før dette fantes det ingen koreanskspråklig litteratur. Det finnes imidlertid mye eldre litteratur skrevet i Korea på kinesisk.

Det koreanske kjøkken[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Det koreanske kjøkken

Se også[rediger | rediger kilde]