Tigris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tigris

Kart over Tigris

Land Tyrkia, Syria, Irak
Lengde 1 900 km
Nedbørfelt 375 000 km²
Middelvannføring 360 /s
Start Taurusfjellene
Munning Shatt al-Arab

Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (= Landet mellom elvene). Tigris er omtrent 1 900 km lang og har sitt utspring i Taurus-fjellene øst i Tyrkia.

Den flyter fra Anatolia gjennom Irak. Den møter Eufrat nær Al Qurna i Sør-Irak og danner dermed Shatt al-Arab, som i sin tur flyter ut i Den persiske bukt. Tigris får vann fra mange sideelver, blant annet Diyala, Store Zab og Lille Zab. Byene Bagdad, Tikrit og Mosul ligger ved Tigris.

Tigris i Tyrkia

I motsetning til den langsomtflytende Eufrat har Tigris bratte banker, så vannet løper raskt, noe som har skaffet den sitt navn fra middelpersisk Tigra (= pilen).[1] Dette er bevart i Tigris' arabiske navn Dijlah, som er arabisk for «pil».[2]

Religion og mytologi[rediger | rediger kilde]

I sumerisk mytologi er Tigris skapt av guden Enki, som fylte den med rennende vann.[3]

I hitittisk og hurrisk mytologi er Aranzahs henholdsvis Aranzah (på de to språk) navnet for Tigris, og floden er guddommelig. Han var sønn av Kumarbi og bror til Teshub og Tašmišu, en av de tre guder spyttet ut av Kumarbis munn opp på Kanzurasfjellet. Senere konspirerte Aranzah med Anu og Teshub for å ødelegge Kumarbi (Kumarbisyklusen). Tigris opptrer to ganger i Bibelen. I Første Mosebok nevnes den som den tredje av de fire elver som strømmer ut av Edens have, skjønt her kalles den Hiddekel.[4] I Daniels bok mottar Daniel ett av sine syn der: «Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris. Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet.»[5]

I følge Epiphanius av Salamis (Ancoratus) utspringer Tigris i Paradis, som den fortlater underjordisk dor å dukke opp igjen i Armenia.[6]

I Philostorgius' kirkehistorie utspringer Tigris i Den hyrkaniske sjø, som Driver[7] med forbehold identifiserer med Vansjøen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. F. Russell: «Shalmaneser's campaign to Urartu in 856 B.C. and the historical geography of Eastern Anatolia according to the Assyrian sources». Anatolian Studies 34, 1984, s. 171–201.
  • Alessandro Scafi: Mapping Paradise, a history of heaven on earth, London, British Library 2006.
  • Karl Holl (utg.): Epiphanius von Salamis, Ancoratus und Panárion. Bd 1 og 2 (Leipzig, Hinrichs 1915–1922); Bd. 3, utg. av Hans Lietzmann, Leipzig, Hinrichs 1933.
  • O. Aytuǧ Taşyürek: «Some New Assyrian rock-reliefs in Turkey». Anatolian Studies 25, 1975, s. 169–180.
  • Karlheinz Kessler: Untersuchungen zur historischen Topographie Nordmesopotamiens, Wiesbaden 1980, s. 138.
  • D. Oates: Studies in the Ancient history of Northern Iraq.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.bartleby.com/81/16518.html
  2. ^ http://answers.yahoo.com/question/index?qid=20090619093105AAQLKlB
  3. ^ Jeremy A. Black, The Literature of Ancient Sumer, Oxford University Press 2004, ISBN 0-19-926311-6 s. 220-221
  4. ^ 1. Mos 2,14: Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur.
  5. ^ Daniel 10,4-5
  6. ^ Alessandro Scafi: Mapping Paradise, A history of Heaven on earth, London, British Library, 2006, 40
  7. ^ G. R. Driver: «The dispersion of the Kurds in Ancient Times». Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland 4, 1921, s. 564

Exksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tigris – bilder, video eller lyd