Globalisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. Globalisering er en prosess med mange underprosesser som binder folk og alt liv sammen til ett globalt system.

All kommunikasjon skjer raskere, enklere og over større avstander. Det fører til at menneskelig samhandling på tvers av landegrensene blir lettere. Globaliseringen øker både flyten av fysiske varer, mennesker og flyten av elektronisk informasjon. Dette fører altså til at hvert enkelt land trenger handelsforbindelser og politiske forbindelser med andre land og verden generelt. Det er for det meste informasjon- og transportteknologien som har gjort globalisering gjeldende i en så stor grad de siste årene.

Informasjonsteknologisk utvikling siden 1980 gjør at det som skjer et sted på kloden, kan vises hvor som helst gjennom en internasjonal nyhetskanal. Mange forskjellige folkeslag og nasjonaliteter ser det samme på fjernsynet. Dette kan føre til kulturutvisking. Mesteparten av det som vises på engelskspråklige kanaler kommer også fra USA. Dette tilfellet kalles amerikanisering og peker til den store innflytelsen USA har på resten av verden.

Innhold

[rediger] Historiske tilfeller

Uttrykket "globalisering" ble først brukt i den siste halvdel av det tyvende århundre, men begrepet var ikke i vanlig bruk før mot slutten av åttitallet. Mange sosiale forskere har prøvd å demonstrere kontinuiteten mellom globalisering i tidligere perioder.

Globalisering som en prosess tar flere århundrer og følger veksten av den menneskelige befolkningen på jorda, som har eksplodert de siste femti årene. Det har eksistert tidlige former for globalisering som for eksempel i Mongolriket,som på den tiden hadde nesten hele Asia under seg, som hadde handelsforbindelser med store deler av verden gjennom Silkeveien. Denne typen globalisering fortsatte med Europeisk handel, på 16- og 17-hundre tallet da Spanske og Portugisiske flåter hadde nådd til alle verdens hjørner og drev med handel. Konsekvensene av denne typen handel var notable. For eksempel så ble det ikke lønnsomt å opprette sølvminer i Europa ettersom det var mye billigere å importere det fra kolonier.

På 1700-tallet ble globalisering et businessfenomen når det første privateide selskapet ble opprettet i Nederland. Selskapet var Det nederlandske Ostindiske kompani og var bl.a. det første selskapet i historien til å stede ut aksjeandeler på grunn av den store risikoen det var å være involvert i internasjonal handel. Aksjeselskap ble en stor pådriver for videre globalisering.

Liberaliseringen på 1800-tallet blir ofte kalt for "Den første æra av globalisering" . I denne perioden forekom det en snarlig vekst i Internasjonal handel og investering mellom Europeiske imperier og deres kolonier, og senere også USA. "Den første æra av globalisering" brøt delvis sammen ved begynnelsen av 1. verdenskrig og kollapset helt under gullstandardkriser i de sene 1920-årene og tidlig 1930-årene.

Da 2. verdenskrig var slutt fikk man enorm økonomisk vekst i noen land, spesielt i Vest-Europa der staten skapte en velferdsstat ved å kreve inn skatter og bruke pengene til stimulans av økonomien. Samtidig kom det økonomisk hjelp (Marshallhjelpen) fra USA til land i Vest-Europa på slutten av 1940-årene. Med dette fikk vesteuropeiske land nok midler til å importere varer fra USA, og det ble etablert en handelsforbindelse som satte igang investeringer og produksjon som førte til Europas gjenoppreisning etter krigen. Globaliseringen i dette tilfellet innbefattet nesten bare forbindelser mellom industrialiserte vestlige land og Japan.

Globalisering i perioden fra slutten av 2. verdenskrig og ut har blitt drevet av forbedret teknologi som har redusert kostnader for handel, og handelsforhandlinger hovedsakelig under varsel fra GATT (nå WTO), som førte til mange handelsavtaler hvor restriksjoner på fri handel ble oppløst.

[rediger] Økonomisk globalisering

Selv om globalisering har betydning for mange områder, er det spesielt innenfor økonomien at globaliseringen gjør seg gjeldende. Globalisering er også viktig for kommunikasjonen mellom to land, folk når lettere frem til destinasjoner, kort sagt har verden blitt et mindre sted å bo. Globalisering betyr ofte økt verdenshandel. Verdens handelsorganisasjon WTO fremmer globalisering ved å standardisere handelsavtaler for medlemslandene.

Tidligere byttet man ferdigvarer, mens nå må det kanskje flere land inn i bildet for å produsere kun én vare. Slik kan man produsere det man kan best og kjøpe andre tjenester fra andre land (se David Ricardo). Transporten over store avstander er billigere slik at de ikke lenger spiller så stor rolle hvor et internasjonalt selskap plasserer produksjonen sin.

[rediger] Konsekvenser

Globalisering dreier seg om hvordan private bedrifter og selskaper i økende grad driver sin virksomhet over hele verdenen uhindret. Globalisering er ikke en tilstand, men en prosess. Vi kan derfor ikke med sikkerhet vite utfallet av globaliseringen dersom den fortsetter. Mange forskere har ulike påstander om hvilke konsekvenser globaliseringen fører til. Også politiske partier har argumenter for og mot globalisering. Det finnes både ulemper og fordeler.

Den største ulempen (omdiskutert om det er en ulempe eller en fordel) er at lokale politikere mister makten sin. Et multinasjonalt selskap kan true en stat med å flytte produksjonen sin fra landet hvis ikke selskapet får gjøre som det vil. Produksjonen er kanskje en viktig inntektskilde for staten. Dermed havner den i et dilemma mellom å overholde krav til miljø eller arbeidsforhold eller å beholde inntekten produksjonen gir. Globaliseringen gjør at det er likegyldig hvor produksjonen finner sted. Og et selskap er fritt til å flytte den til et land med andre krav som ikke begrenser produksjonsomfanget.

I tillegg har vi også alle de u-landene som ikke får noen fordel av globaliseringen. U-landene ligger etter når det gjelder kommunikasjonsteknologi. Mens en PC i Norge koster om lag en halv månedslønn, koster en PC i Bangladesh 8-10 årslønner. Mangel på utdanning i u-landene gjør også at de ikke får tatt del i globaliseringen. Mange mener derimot at globalisering kan være til fordel for U-landene fordi frihandelsavtaler gjør at varer kan transporteres tollfritt fra et U-land til et annet handelsområde. Det kan hende at de multinasjonale selskapene faktisk ikke bare tenker profitt, men gir U-landene gode priser for råvarene sine. Globaliseringen har naturligvis ikke utelukkende negative konsekvenser. Kommunikasjonsteknologien som gjør at vi står valgfritt om vi vil se på en lokal fjernsynskanal eller se hva som har skjedd på den andre siden av kloden, er positivt for mange. Internett er i så måte det mediet som gir flest mennesker tilgang til størst mengde informasjon på kortest tid. Samtidig kan individer holde kontakt og utveksle informasjon på tvers av landegrenser i løpet av kort tid. Reising på tvers av landegrenser har blitt billigere, spesielt med fly. Det kan allikevel synes som om dette i størst grad gjelder for land med relativt høye inntekter i forhold til prisene. Det er også store miljøhensyn i forhold til denne siden av globaliseringen. Økte utslipp av klimagasser som følge av fremveksten av transportmidler de siste 40 årene bidrar til endringer i klimaet av global karakter.

Begrepet «egalisering» har blitt skapt av Evelin Lindner [1]. Egalisering betyr at likeverd, som menneskerettigheter definerer det, blir introdusert inn i «globaliseringen». I hennes bok "Making Enemies Unwittingly: Humiliation and International Conflict" (2006, Praeger/Greenwood) forklarer hun begrepet som følgende:

«Globalisering er drevet av teknologi og vår bruk av den, mens det jeg kaller egalisering er drevet av vår dag-til-dag moral meninger og moral avgjørelser. Egalisering er om vårt forhold overfor andre og oss selv, enten vi anser det rett å se opp til eller ned på andre og oss selv eller å tro at vi burde behandle alle med lik respekt. Egalisering handler om at vi bruker frykt som "lim" for å påtvinge hierarkier eller om vi foretrekker å leve i kreative nettverk som blir holdt sammen av gjensidig respekt som blir definert av menneskerettighetsidealer om lik verdighet for alle. Jeg laget ordet egalisering for å skille betydningen fra ord som likestilling (engelsk: Equality), rettferdighet (en: Equity) og egalitarianisme fordi hovedpunktet er lik verdighet. Uttrykket egalisering unngår å hevde at det ikke finnes noen forskjeller blant folk. Egalisering kan være sammen med et fungerende hierarki som sier at alle deltakere har lik verdighet; men egalisering kan ikke være sammen med et hierarki som definerer noen folk som mer verdifulle enn andre.»
«Globalization is powered by technology and our use of it, while what I call egalization is driven by our day-to-day moral sentiments and moral decisions. Egalization is about our relations with others and ourselves, whether we deem it right to look up or down on others and ourselves or believe we should treat all with equal respect. Egalization is about whether we use fear as the “glue” for coercive hierarchies or prefer to live in creative networks held together by mutual respect as defined by human rights ideals of equal dignity for all. I coined the word egalization to differentiate it from words such as equality, equity, or egalitarianism because the main point is equal dignity. The term egalization avoids claiming that there are no differences among people. Egality can coexist with functional hierarchy that regards all participants as possessing equal dignity; egality cannot coexist with hierarchy that defines some people as more valuable than others.»

[rediger] Se også

[rediger] Les mer

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering»
Personlige verktøy