Ashoka den store

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bilde av en cakravatin, som muligens skal være Aśoka.

Aśoka (sanskrit: devanāgarī: अशोकः/IAST: Aśokaḥ/IPA: [aˈɕoːkə(hə)]; ca. 304. f.Kr.-232 f.Kr.), kjent som Ashoka den store siden han regnes som en av Indias beste keisere, var en indisk keiser (samrat) over Mauryariket som styrte over nesten hele det indiske subkontinentet etter flere militære erobringer fra omtrent 272 f.Kr. til sin død.

Aśokas rike strekte seg fra dagens Afghanistan og Pakistan i vest til Bangladesh og Assam i øst, og så langt sør som det nordlige Kerala og Andhra Pradesh (bortsett fra Tamil Nadu). Han erobret kongeriket kjent som Kalinga, som hadde motstått tidligere erobringforsøk fra Aśokas forgjengere, helt tilbake til Chandragupta Maurya. Aśoka hadde sin hovedstad i Magadha, i det som i dag er Bihar.

Han konverterte til buddhismen fra datidens vediske tradisjoner etter å ha vært vitne til de store blodsutgytelsene under Kalinga-krigen, som han selv hadde startet ut fra et ønske om større erobringer. Senere henga han seg til å spre buddhismen utover i Asia, og opprettet monumenter som markerte viktige steder i livet til Gautama Buddha. Aśoka blir av enkelte regnet som keiseren over alle tider i menneskenes historie og som en filantropisk hersker. Aśoka var en tilhenger av ikkevold (mahavira), kjærlighet, sannhet, toleranse og vegetarisme.

I indisk historie blir han husket som Samraat Chakravartin Ashoka, Keiseren over keisere Ashoka, blant mange andre navn.


Forgjenger:
 Bindusara 
Keiser over Mauryariket
Etterfølger:
 Dasaratha