Mongolriket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mongolrikets vekst og senere deling.

Mongolriket (mongolsk: Их Монгол Улс, Ikh Mongol Uls, «Store Mongolia») (12061368) er det største sammenhengende imperiet i verdenshistorien. På sitt største strakte det seg over 35 millioner km² og omfattet mer enn 100 millioner mennesker. Mongolriket ble etablert av Dsjengis-Khan i 1206. Han forente de mongolske og tyrkiske stammene i Mongolia, og erobret enorme landområder i det kontinentale Eurasia. På sin høyde inneholdt det store deler av territoriene fra sørøstlige Asia, til Sentral-Europa.

Dannelse[rediger | rediger kilde]

Temüdsjin, senere best kjent som Djengis Khan, var stamfaren til alle Mongolrikets og Yuán-dynastiets herskere. Han var sønn av Yesügei, stammehøvding for kiyadene — en av de mange stammer i det oppsplittede Mongolia. I ung alder mistet han faren som ble drept av en rivaliserende stamme. Dette utløste en stor borgerkrig. Til slutt seiret Temüdsjin, og tok herskertittelen Wang Khan. Han utviklet en skriftlig lov for alle mongoler, kalt Jassa, og krevde at den ble fulgt til punkt og prikke.

Temüdsjin fulgte opp med angrep på andre stammer i området og utvidet hele tiden sin makt. Ved hjelp av en kombinasjon av diplomati, organisasjon, militær dyktighet og brutalitet klarte han det nær utenkelige, å forene alle de mongolske stammer til ett folk (1206). Under et khuriltai (et rådsmøte for de mongolske høvdinger) ble han gikk tittelen «allherskeren» (Djengis Khan).

Invasjoner og verdensrike[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: De mongolske invasjoner

Dsjengis-Khan forente de rivaliserende mongolsk-tyrkiske nomadestammene under sitt overherredømme og styre i år 1206 ved hjelp av politisk manipulasjon og militærmakt. Han kom hurtig i konflikt med Jin-dynastiet til jursjenerne og de vestlige Xixia-dynastiet til tangutene i nordlige Kina og førte hærtokter mot dem, der Xixia ble knust og underlagt mongolene, og Jin-staten svekket. Etter provokasjoner fra det muslimske Khwarezmid-imperiet dro Dsjengis-Khan også inn i Sentral-Asia, tilintetgjorde Khwarezmia og østlige Persia, dro deretter videre på hærtokt inn i rusernes Kievrike (en forløper til dagens Russland, Hviterussland og Ukraina) og Kaukasus. Før Dsjengis-Khan døde hadde han delt sitt veldige rike mellom sine sønner og nære familie. Men som sedvanen gjorde klart, forble hele riket felles eiendom for hele den keiserlige familie, som dannet den herskende klassen sammen med det øvrige mongolske adelskapet.

Under Ögedei ble Mongolriket kraftig utvidet mot vest, ved at hans hærer erobret de nordlige deler av Persia, Kaukasus, Ukraina og Russland. Mongolske styrker var på vei til også å erobre Sentral-Europa da Ögedei døde, men mongolstyrkenes generaler trakk styrkene tilbake til Mongolia for å delta i valget av ny khan. I øst ble det nordlige Kina erobret (Jin-riket og Korea). Under Möngke sørget hans bror Hülegü for erobringen av resten av Persia og Mesopotamia (1255–58). Erobringen av resten av Midtøsten ble oppgitt da mongolene led nederlag ved et slag mot de egyptiske mamelukkene i Levanten i 1260.

Deling av riket i fire[rediger | rediger kilde]

Men Ilkhanatet var blitt etablert, med Hulegu som Il-Khan og Tabriz i Nord-Persia som hovedstad. De to andre khanatene var Den Gylne Horde (Russland og Ukraina) og Chagatai-khanatet (Sentral-Asia).

Først i 1277 ble også det sørlige Kina underlagt ved at Song-riket ble erobret, og hele Kina ble forent under mongolene. I 1279 etablerte Kublai Khan Yuan-dynastiet etter kinesisk mønster, dvs. at han så på seg selv som kinesisk keiser, og i mindre grad mongolsk khan.

Mongolrikets herskere 1206-1295[rediger | rediger kilde]

1206-27 Djengis Khan

1227-41 Ögedei, Djengis Khans sønn

1241-46 Töregene (regent) Ögedeis kone

1246-48 Güyük, Ögedeis sønn

1248-51 Oghui Qaimish (regent) Güyüks kone

1251-59 Möngke, Djengis Khans sønnesønn

1260-95 Kublai Khan, Djengis Khans sønnesønn

Etter Kublai Khans død ble Mongolriket svekket av indre stridigheter om makten, og riket gikk gradvis i oppløsning. Det østlige khanatets Khan mistet overherredømmet over resten av Mongolriket, og de 4 khanatene levde videre, stadig mer svekket, hver for seg. Den siste mongolkeiser i Yuan-dynastiet i Kina ble styrtet i 1368, etter uroligheter og kamper helt siden 1356.

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.