Eiendomsrett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eiendomsrett er retten til å eie, kontrollere og styre eiendom.
Politisk skiller man mellom privat og kollektiv eiendomsrett, der forskjellen ligger i hvem som har eiendomsretten over produksjonsmidler. I markedsøkonomier står den private eiendomsrett sterkt, mens det i sosialistisk ideologi ansees som et mål å avskaffe den private eiendomsrett og overføre denne til folket som helhet.
Eiendomsrett er i ifølge kapitalismen noe som kommer som resultat av at en primært eier seg selv og deretter produserer ting som da per definisjon blir ens egen eiendom. Eiendomsrett kan derfor kun primært skapes av individet i denne teori.
[rediger] Eiendomsrett som menneskerettighet
Menneskerettighetserklæringen stadfester at alle mennesker har eiendomsrett:
Artikkel 17
- Enhver har rett til å eie eiendom alene eller sammen med andre.
- Ingen må vilkårlig fratas sin eiendom.
Eiendomsrett til en eiendom eller en gjenstand gir eieren en eksklusiv og uinnskrenket disposisjonsrett over sin eiendom, og er ugjenkallelig fastlagt i lovverket. I særtilfeller kan det pålegges begrensninger på eiendom (mark og gjenstander) gjennom særavtaler og lovverk, herunder plan og bygningsloven, allemannsretten ol. Slike avtaler og pålegg vil komme som anmerkning på eiendommen, der eiendomsretten alltid vil ligge til grunn.
