Trajan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Trajan Traianvs
Født		18. september 53 Italica
Død		9. august 117 Cilicia Naturlige årsaker
Navn før tiltredelse		Marcus Ulpius Nerva Traianus Germanicus
Navn som keiser:		Imperator Caesar Divi Nervae Filius Nerva Traianus Germanicus Augustus
Regjerte		27. januar 98–7. august 117
Dynasti		Nervan-antoninske
Forgjenger		Nerva
Etterfølger		Hadrian
Se også liste over romerske keisere

Marcus Ulpius Nerva Traianus eller Trajan var romersk keiser fra 27. januar 98 til 7. august 117. Han blir ofte regnet for å være den beste av alle Romerrikets keisere, sammen med Augustus. Under Trajan nådde riket sitt største i geografisk utstrekning.

Byste av Trajan i Münchens glyptotek.

Han skal ha vært en ganske dyktig keiser, som fulgte den samme rettferdige og kloke politiske linje som hans forgjenger førte. Han sørget for de vanskeligstilte i riket ved at de fikk en slags pengestøtte.

I 101 og 106 invaderte Trajan Dacia i det nåværende Romania. Etter at hovedstaden Sarmizegethusa var blitt intatt, begikk kong Decebalus av Dacia selvmord og Dacia ble en ny romersk provins. I 113 fikk han reist Trajan-søylen til minne om seieren. Den er 30 meter høy, fire meter i diameter, og består av sytten marmortromler satt oppå hverandre. Her snor et 200 meter langt relieff seg oppover og viser de dakiske felttogene i 155 scener med ca 2.500 figurer. Søylen står på en høy sokkel, og da Trajan døde i 117, ble asken hans plassert inni sokkelen, som da fungerer som hans enorme gravmæle. Beretningen begynner nede og snor seg oppover, og var nok lettere å skjelne i antikken, da figurene var fargelagt. Til gjengjeld hadde man ikke kikkert, så relieffene kan være beregnet på gudene mer enn på folk. Uansett er scenene vanskelige å tolke fordi Trajans skriftlige beretning er gått tapt. ^[1]

Etter dette vendte Trajan blikket østover mot Parthia. Felttoget mot Parthia begynte i 114 og i 117 falt Babylon og Ctesiphon for Trajans legioner. Etter å ha fullført erobringen av Mesopotamia planla Trajan å vende tilbake til Roma, men han ble syk underveis og døde 8. august i Cilicia. Dagen etter utpekte Trajans enke Plotina Publius Aelius Traianus Hadrianus til Trajans adoptivsønn.

[rediger] Arv

De romerske, så vel som bysantiske, keisere etter Trajan ble innfridd av Senatet med følgene sitat: felicior Augusto, melior Traiano, som betyr «måtte han bli heldigere enn Augustus, og bedre enn Trajan».

Tidlig på 700-tallet dukket det opp en beretning om at Gud innvilget Trajan frelse på forbønn fra pave Gregor I. Thomas Aquinas avfant seg med denne legenden ved å forklare at Gud i dette og lignende tilfeller hadde forutsett forbønnen, og derfor ikke helt og holdent hadde fordømt disse gudløse, men innvilget dem en ny prøvetid. ^[2] Dante plasserer også i sin Guddommelige komedie Trajan blant de frelste.

[rediger] Se også

• Trajansøylen

[rediger] Eksterne lenker og henvisninger

1. ^ Johan Henrik Schreiner: «Den historiske tradisjonen om Traianus», To gode keisere? (s. 178), forlaget Messel, Oslo 1995, ISBN 82-991248-2-4
2. ^ Olav Aukrust: Dødsriket (bind 3, s. 142), forlaget Dreyer, Oslo 1995, ISBN 82-504-2256-2

Commons: Trajan – bilder, video eller lyd

Romersk keiser
Nervan-antoninske dynasti
Forgjenger: Nerva	98–117	Etterfølger: Hadrian
Romerriket

Denne romerskrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.