Antropomorfisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den romerske guden Apollon var en antropomorf framstilling, det vil si personifikasjon, av sola.

Antropomorfisme (fra gresk ἄνθρωπος (ánthrōpos) «menneske» og μορφή (morphē) «skikkelse» eller «form») er å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper. Dette gjelder særlig det guddommelige og naturen, men kan også gjelde beskrivelser av døde gjenstander. Krefter i tilværelsen kan således framstilles som menneskelige vesener, altså bli personifisert, eller dyr kan få menneskelige trekk.

Bilder og symboler med referanser til mennesket appellerer direkte til vår egne liv og erfaringer og virker dermed sterkere, og antropomorfisme brukes både i mytologi og moderne populærkultur.

Antropomorf, teriomorf og prosopopeia[rediger | rediger kilde]

I Esops fabel om Nordavinden og sola har naturelementene og -kreftene blitt besjelet og fått menneskelige egenskaper; illustrasjonen av Milo Winter viser hvordan vinden forgjeves forsøker å rive kappen av vandringsmannen.
Antropomorfisme i moderne populærkultur er særlig vanlig i barneunderholdning. Bildet viser en av Redningsselskapets informasjonsbåter som forestiller den populære TV-figuren «Den lille redningsskøyta Elias».
Antropomorfisme er et vanlig grep i gamle fortellinger der dyr og naturvesener har fått menneskelige egenskaper. Bildet er et syrisk illustrasjon fra 1354 av en scene fra Panchatantra, en klassisk samling indiske dyrefabler: haren som lurer elefanten med speilbildet av månen.

Adjektivet antropomorf kan også brukes om menneskeliknende overnaturlige fabelvesener og eventyrskikkelser, for eksempel nisser og troll. Eventyrskikkelser som likner dyr mer enn mennesker, for eksempel drager og enhjørninger, kan kalles teriomorfe, etter det greske θηρίον (thēríon) som betyr «villdyr». Snakkende dyr, enten de er hentet fra gamle fabler eller moderne tegneserier, er eksempler på antropomorfe skikkelser i litteraturen.

Polyteistiske religioner er vanligvis mer utpreget antropomorfiske, men også visse steder i Bibelen beskrives den jødisk-kristne Gud i situasjoner der han oppfører seg som eller tar form av et menneske: i 1 Mos 3:8 vandrer Gud i Edens hage[1] og i 1 Mos 32:22-32 slåss han med Jakob i skikkelse av en mann.[2]

Begrepet antropomorfisme brukes særlig om bildeframstillinger, mens personifikasjon og besjeling kalles prosopopeia i klassisk retorikk. Antropomorfisme og prosopopia betyr altså det samme.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Anthropomorphism – bilder, video eller lyd