De etiopiske høylandene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De etiopiske høylandene, med Ras Dashen i bakgrunnen

De etiopiske høylandene er et ulendt og kupert område med en rekke sammenhengende fjellformasjoner som ligger i Etiopia, Eritrea og det nordlige Somalia, nordøst i Afrika. Området tilhører den afromontane sonen, og er det største fjelllandskapet på det afrikanske kontinentet. Kun en liten del ligger lavere enn 1 500 moh., mens de høyeste toppene strekker godt over 4 000 moh. Derfor blir det også kalt Afrikas tak.[1]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Høylandene er delt i de nordvestlige og sørøstlige delene av Riftdalen, som inneholder en rekke saltsjøer. Den nordvestlige delen, som dekker Tigray og Amhararegionen, omfatter Simienfjellene, og deler av dette har blitt utpekt som nasjonalpark - Simien nasjonalpark. Den høyeste toppen, Ras Dashen (4 550 moh), er også det høyeste punktet i Etiopia, og den fjerde høyeste i hele Afrika. Tanasjøen, kilden til Den blå Nilen, ligger også i den nordvestlige delen.

Den sørøstlige delens høyeste topp er lokalisert i Oromiaregionen i Balefjellene. Der finnes også Bale nasjonalpark. Toppene i dette området er nesten like høye som i Simienfjellene, som for eksempel Tullu Demtu (4 337 moh) og Batu (4 307 moh).

Geologi[rediger | rediger kilde]

Dendi, en kollapst vulkankaldera

De etiopiske høylandene begynte å heve seg for 75 millioner år siden da magma (flytende steinmasser) fra jordens mantel løftet seg oppover som en bred kuppel av fjell. Åpningen av Riftdalen delte kuppelen, de etiopiske høylandene, i tre deler; fjellene i sør på den arabiske halvøy er geologisk en del av de urgamle etiopiske høylandene, delt av en rift som dannet Rødehavet og Adenbukta og delte Afrika fra Arabia.

En gang for 30 millioner år siden begynte en flod av basaltisk platå å dannes, stable lag på lag av omfangsrikt sprekkdannet basaltisk lavastrømmer. Det meste av flommene var tholeiitisk som dannet et tynt lag av alkalisk basalt og mindre mengder av felsiske mineral. I de avtagende faser av basaltisk floder kom store eksplosjoner som dannet gryteformer (kaldera) av vulkanutbruddene.

De etiopiske høylandene ble til slutt halvert av Riftdalen da det afrikanske kontinentets skorpe trakk seg unna. Denne riften ga opphav til store vulkaner som begynte for omtrent 30 til 31 millioner år siden.[2]

Økologi[rediger | rediger kilde]

Da fjellformasjonene i Etiopia, som ligger tett ved ekvator, reiste seg fikk området temperert klima, noe som er svært uvanlig for denne delen av Afrika. Fjellformasjonene fanger nedbøren fra monsunvindene som blåser inn fra Indiahavet, noe som resulterer i en regnsesong som varer fra juni til midten av september.[3] Regnet fører også til at Nilen flommer om sommeren, et fenomen som blant annet undret de antikke grekerne.

De etiopiske høylandene har en afromontan flora og fauna, i likhet med flere andre fjellregioner i Afrika. Høylandet er dessuten hjem for en rekke unike arter, blant annet sjeldne pattedyr som etiopisk steinbukk (Capra walie), fjellnyala (Tragelaphus buxtoni), etiopisk ulv (Canis simensis) og kjemperotrotte (Tachyoryctes macrocephalus), samt etiopisk fjellhare (Lepus starki) og gelada (Theropithecus gelada). Alle står oppført på IUCNs rødliste for utrydningstrua arter, men etiopisk fjellhare og geladaen er i motsetning til de andre livskraftige og tallrike.

Ved lavere høyder er høylandet omgitt av tropiske savanner og gressland, blant annet saheliske Acacia-savannene i nordvest, den østsudanske savannene i vest, det somaliske Acacia-Commiphora-busklandet og krattskog i nordøst, øst, sør og gjennom Riftdalen.

Høylandene selv er delt i tre atskilte økologiske regioner, atskilt av høydeforskjeller. Den etiopiske montaneskogen ligger mellom 1100 og 1800 meters høyde, over lavlandets gressland og savanner. Dette skogbeltet har flere plantesamfunn. Kolla er et åpent skogland som ligger i lavere høyder, og er dominert av plantearter som Terminalia, Commiphora, Boswellia, og Acacia. Weyna dega er et skogland som er funnet i fuktige og høyere steder, dominert av nåltrær som Afrocarpus gracilior og Juniperus procera. De lavere delene av Harennaskogen er et særskilt skogsland med et åpent tak av Warburgia ugandensis, Croton macrostachyus, og Syzygium guineense, og Afrocarpus gracilior, med ville kaffeplanter (Coffea arabica) som dominerende krattvekster.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henze, Paul B.: Layers of Time (New York: Palgrave, 2000), side 2. Beklageligvis har norske skribenter en tendens til å beskrive et hvert høyt område i Afrika som «Afrikas tak», se eksempelvis Avisa Nordland: På Afrikas tak
  2. ^ January 2005: The Ethiopian Large Igneous Province
  3. ^ Government of the United States of America. (2002). Ethiopia: Drought intensifies during corn and sorghum harvest. ReliefWeb (online)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]