De etiopiske høylandene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De etiopiske høylandene er et ulendt og kuppert mengde av fjell i Etiopia, Eritrea og nordlige Somalia i nordøstlige Afrika. De etiopiske høylandene danner den største sammenhengende område i høyde over havet på hele det afrikanske kontinentet hvor lite av dens overflate ligger under 1500 meter og hvor de høyeste toppene strekker seg opp til 4550 meter. Området blir noen ganger kalt for Afrikas tak på grunn av dens høyde og det store området som det dekker [1].
Innhold |
[rediger] Geografi
Høylandene er delt inn i nordvestlige og sørøstlige deler av Riftdalen som inneholder en rekke saltsjøer. Den nordvestlige delen, som dekker Tigray og Amhararegionen, omfatter Semienfjellene, deler av dette har blitt utpekt som nasjonalpark. Den høyeste toppen, Ras Dashan (4550 m), er også det høyeste punktet i Etiopia og den fjerde høyeste i hele Afrika. Tanasjøen, kilden til Den blå Nilen, ligger også i den nordvestlige delen.
Den sørøstlige delens høyeste topp er lokalisert i Bale-sonen i Etiopias Oromia-region. Balefjellene, også utpekt til nasjonalpark, er nesten like høye som Semienfjellene med topper som strekker seg over 4000 meter, eksempelvis Tullu Demtu (4337 meter og den nest høyeste i Etiopia) og Batu (4307 meter).
[rediger] Geologi
De etiopiske høylandene begynte å heve seg for 75 millioner år siden da magma (flytende steinmasser) fra jordens mantel løftet seg oppover i bred kuppel av fjell. Åpningen av Riftdalen delte kuppelen, de etiopiske høylandene, i tre deler; fjellene i sør på den arabiske halvøy er geologisk en del av de urgamle etiopiske høylandene, delt av en rift som dannet Rødehavet og Adenbukta og delte Afrika fra Arabia.
En gang for 30 millioner år siden begynte en flod av basaltisk platå å dannes, stable lag på lag av omfangsrikt sprekkdannet basaltisk lavastrømmer. Det meste av flommene var tholeiitisk som dannet et tynt lag av alkalisk basalt og mindre mengder av felsiske mineral. I de avtagende faser av basaltisk floder kom store eksplosjoner som dannet gryteformer (Kaldera) av vulkanutbruddene.
De etiopiske høylandene ble til slutt halvert av Riftdalen da det afrikanske kontinentets skorpe trakk seg unna. Denne riften ga opphav til store vulkaner som begynte for omtrent 30 til 31 millioner år siden [2].
[rediger] Økologi
Ettersom høylandet hevet Etiopia som ligger tett ved ekvator betydde det at dette landet fikk et uvanlig temperert klima. Disse fjellene fanger inn nedbøren fra monsunvindene fra Indiahavet og resulterer i en regnsesong som varer fra juni til midten av september [3]. Dette tunge regnet fører til at Nilen svømmer over om sommeren og var et fenomen som blant annet undret de antikke grekerne.
De etiopiske høylandene deler en lik flora og fauna med andre fjellrike regioner i Afrika. Denne særegne flora og fauna er kjent som «afromontanisk». Høylandet er hjem for en rekke unike arter som waliasteinbukken og den etiopiske ulv.
Ved lavere høyder er høylandet omgitt av tropiske savanner og gressland, blant annet saheliske Acacia-savannene i nordvest, den østsudanske savannene i vest, det somaliske Acacia-Commiphora-busklandet og krattskog i nordøst, øst, sør og gjennom Riftdalen.
Høylandene selv er delt i tre atskilte økologiske regioner, atskilt av høydeforskjeller. Den etiopiske montaneskogen ligger mellom 1100 og 1800 meters høyde, over lavlandets gressland og savanner. Dette skogbeltet har flere plantesamfunn. Kolla er et åpent skogland som ligger i lavere høyder, og er dominert av plantearter som Terminalia, Commiphora, Boswellia, og Acacia. Weyna dega er et skogland som er funnet i fuktige og høyere steder, dominert av nåltrær som Afrocarpus gracilior og Juniperus procera. De lavere delene av Harennaskogen er et særskilt skogsland med et åpent tak av Warburgia ugandensis, Croton macrostachyus, og Syzygium guineense, og Afrocarpus gracilior, med ville kaffeplanter (Coffea arabica) som dominerende krattvekster.
[rediger] Referanser
- ^ Henze, Paul B.: Layers of Time (New York: Palgrave, 2000), side 2. Beklageligvis har norske skribenter en tendens til å beskrive et hvert høyt område i Afrika som «Afrikas tak», se eksempelvis Avisa Nordland: På Afrikas tak
- ^ January 2005: The Ethiopian Large Igneous Province
- ^ En forklaring på dette uvanlige regnmønsteret kan bli funnet i Ethiopia: Drought intensifies during corn and sorghum harvest (ReliefWeb)
