Vitenskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. artikkelen er skrevet nesten utelukkende fra et matnat-perspektiv

Vitenskap er en metode for fremskaffelse av objektiv kunnskap, samt betegnelsen på kunnskap som er fremskaffet ved hjelp av vitenskapelig metode. For at kunnskap skal regnes som vitenskap, er det et krav at den er etterprøvbar. Det vil si at fagfeller skal ha muligheter for å tilbakevise tidligere forskningsfunn på grunnlag av observasjoner, resonnement eller eksperimenter. Forskning er aktivitet som har til hensikt å skape, etterprøve eller systematisere vitenskapelig kunnskap.

Den vitenskapelige metode[rediger | rediger kilde]

Moderne vitenskap regnes for å ha oppstått på 1600-tallet, da det ble utviklet teknikker for å fremskaffe objektiv erfaringsbasert kunnskap, isteden for kun å søke kunnskaper gjennom religiøse tekster, spekulasjoner og filosofiske klassikere.

All forskning drives ved at forskere lanserer teorier eller hypoteser for å forklare fenomen. Disse testes mot observasjoner («empiri»). Dersom teorien kan forklare observasjonene, er teorien styrket; hvis observasjonene motsier teorien, må teorien forkastes eller modifiseres. Strengt tatt kan ikke noe sies å være «vitenskapelig bevist», bare at det hittil ikke er funnet observasjoner som motbeviser teorien. Derfor påstår ikke vitenskapsfolk at de besitter «Sannheten» for all fremtid, bare at vitenskapen til enhver tid har de mest plausible, troverdige og mest motsigelsesfrie kunnskapene om sitt fagfelt. Arbeidsmåten kalles også for den hypotetisk-deduktive metode.

Hva som er empiri er fagspesifikt. I naturvitenskaper som fysikk kan det være måleresulater fra instrumenter. I samfunnsvitenskap kan det for eksempel være spørreundersøkelser, i historievitenskap er det historiske kilder, i rettsvitenskap lover og rettspraksis m.m. Det er også variasjoner i hvordan de ulike fagene rapporterer og publiserer sine resultater. En av de vanligste måtene å formidle resultater er gjennom artikler i vitenskapelige tidsskrifter der artiklene ofte følger en ITMRD-struktur.

Avgrensning av vitenskap[rediger | rediger kilde]

Det som skiller et ikke-vitenskapelig fra et vitenskapelig utsagn er altså ikke nødvendigvis at det er spekulativt eller at det er feilaktig. Mange vitenskapelige teorier begynte som «spekulasjoner» som man i samtiden i beste fall lo av og i verste fall brente opphavspersonen for. Feilaktighet eller sannhet brukes heller ikke som kriterium for vitenskapelighet, av den enkle grunn at mange «etablerte sannheter» i etterkant har vist seg å være feil. «Sannhet» er et ideal vitenskapen streber mot, men aldri med sikkerhet kan vite å ha oppnådd (se erkjennelsesteori).

Eksempler på ikke-vitenskapelige utsagn er derimot dogmer eller definisjoner. Dogmer er uvitenskapelige fordi deres holdbarhet av ulike grunner ikke ønskes diskutert. Definisjoner er kjennetegnet ved å være sanne ved overenskomst. At en sirkel er rund er f.eks. ikke åpent for kritikk fordi det per definisjon er sant. Med dette er det ikke sagt at uvitenskapelige utsagn er uønskelige. Definisjoner er f.eks. viktig for vitenskapen for å avklare hva man snakker om. Nøyaktige definisjoner kan derfor være forutsetningen for vitenskapelig aktivitet, selv om de selv ikke er vitenskapelige.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Vitenskapene kan inndeles eller klassifiseres på mange ulike måter. Ingen av inndelingene har imidlertid helt klare grenser. Flere vitenskaper faller mellom kategoriene eller i flere av dem samtidig. I Norge er vanlige inndelinger av vitenskapsgrener Dewey, Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner eller i undervisningsfag gjennom NUS2000-standarden.

Inndeling etter universalitet[rediger | rediger kilde]

Tar man utgangspunkt i om vitenskapen prøver å forklare enkeltfenomener eller å avlede lovmessigheter på tvers av slike, får man en todeling:

Inndeling etter fagområde[rediger | rediger kilde]

En vanlig inndeling av vitenskapene tar utgangspunkt i hva som undersøkes:

  • Naturvitenskapene forsker på naturfenomener.
  • Samfunnsvitenskapene forsker på samfunnsmessige- og økonomiske fenomener.
  • Humaniora forsker på språk, litteratur, filosofi m.m.
  • Teknologi forsker på praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri.

Inndeling etter metode[rediger | rediger kilde]

Etter metoden som brukes i en vitenskap kan man dele dem inn i:

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]