Cubakrisen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cubakrisen var en spent konfrontasjon mellom Sovjetunionen og USA. Bakgrunnen var Sovjets plassering av atomraketter på Cuba. Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis av sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen, og varte i 13 dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret at installasjonene skulle demonteres. Denne krisen oppfattes som den tiden hvor den kalde krigen var nærmest å bli til en atomkrig.
En annen viktig bakgrunn for Cubakrisen var den USA-støttede invasjonen i Grisebukta (Bahia de Cochinos) 17. til 19. april 1961. Invasjonen ble slått tilbake, men det cubanske lederskapet med Fidel Castro og Che Guevara i spissen, var overbevist om at USA ville slå til med et nytt og langt større angrep. Av denne grunn knyttet Cuba sterkere bånd til Sovjetunionen.
Krisen brøt ut 22. oktober 1962 da USAs president John F. Kennedy fant ut at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba. En slik utplassering ville forrykke terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig angrep på USA med atomvåpen. Tidligere ville et slikt angrep – på grunn av store avstander – ha gitt USA tid til å iverksette et motangrep. Med raketter på Cuba ble denne responstiden redusert til omlag 15 minutter.
Før dette skjedde hadde Fidel Castro satt i gang en stor de-amerikanisering eller nasjonalisering av den kubanske industrien. Som følge av dette valgte Kennedy å erklære at USA ville opprette en blokade av Cuba. Dette gjorde han både fordi han følte at USAs interesser ble truet, men også for å hindre utplassering av atomraketter, nettopp fordi han visste at dette kunne skje som følge av Cubas og Sovjetunionens gode forhold. En slik blokade ble gitt mot Cubas selvbestemmelse, og Sovjetunionen nektet å stoppe lastebåtene med raketter som allerede var på vei til Cuba. Et eventuelt sovjetisk forsøk på å bryte blokaden ville bli møtt med en amerikansk senkning av fartøyene, noe som igjen sannsynligvis ville blitt besvart med sovjetisk gjengjeldelse. I sum ville en slik konfrontasjon med stor sannsynlighet ha eskalert til bruk av atomvåpen i og med at USA og NATO på denne tiden hadde en forsvarsdoktrine om at atomvåpen kunne brukes for å forsvare alliansen og de individuelle medlemslandene.
Mens de sovjetiske skipene var underveis til Cuba drev amerikanske og sovjetiske diplomater med uformelle og hemmelige forhandlinger. Disse forhandlingene lyktes, og de sovjetiske båtene snudde like før de nådde den amerikanske blokaden utenfor Cuba.
Avtalen mellom USA og Sovjetunionen var hemmelig og er i ettertid blitt gradvis offentliggjort. En del av avtalen var at Sovjet skulle stoppe arbeidet med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba mot at USA demonterte og trakk tilbake mellomdistanseraketter utplassert i Tyrkia og Hellas. På denne måten måtte begge supermakter gi og ta, men det var Kennedy som tilsynelatende hadde vunnet en fullstendig seier ved at verden bare kjente til at Sovjetunionen hadde trukket seg tilbake.
