Cubakrisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cubakrisen
Konflikt: Den kalde krigen
Cubakrisen
Sovjetisk R-12 Dvina-missil i Moskva
Dato 16. oktober28. oktober 1962
Sted Cuba
Resultat
Krig ble unngått gjennom diplomati
  • Tilbaketrekning av Sovjetunionens atommissiler fra Cuba
  • Tilbaketrekning av USAs atommissiler fra Tyrkia
  • Avtale om at USA ikke skal invadere Cuba[1]
Parter
USA USA Sovjetunionen Sovjetunionen
Cuba Cuba
Kommandanter
USA John F. Kennedy Sovjetunionen Nikita Khrusjtsjov
Cuba Fidel Castro
Amerikansk spionfoto av byggingen av den sovjetiske rakettbasen ved San Cristóbal. Bildet ble tatt med lavtflygende jagerfly

Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre. Krisen oppsto etter at Sovjet hadde utplassert missiler med atomladninger på Cuba. Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis på sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen. Krisen varte i tretten dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret demontering av installasjonene mot at USA forpliktet seg til å ikke angripe Cuba og demontere og fjerne sine mellomdistansemissiler fra Tyrkia og Italia. Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

En viktig faktor for å forstå alvoret i Cubakrisen, var den USA-støttede invasjonen i Grisebukta (Bahía de Cochinos) 17. til 19. april 1961. Invasjonen ble slått tilbake, men det cubanske lederskapet med Fidel Castro og Che Guevara i spissen, var overbevist om at USA ville slå til med et nytt og langt større angrep. Av denne grunn knyttet Cuba sterkere bånd til Sovjetunionen[2]

Hendelsene[rediger | rediger kilde]

Krisen brøt ut 22. oktober 1962 da USAs president John F. Kennedy fant ut at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraketterCuba. En slik utplassering ville utjevne terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig motangrep på USA med atomvåpen. Tidligere ville et slikt motangrep – på grunn av store avstander – vært umulig i tilfellet USAs angrep på Sovjetunionen fra sine base i nærheten av Sovjetunionen. Med raketter på Cuba ble responstiden redusert til om lag sju minutter.

Før dette skjedde hadde Fidel Castro satt i gang en stor de-amerikanisering eller nasjonalisering av den kubanske industrien. Som følge av dette valgte Kennedy å stoppe all handel med Cuba og erklære at USA ville iverksette en blokade av Cuba, et begrep som senere ble redefinert til karantene. I tillegg bestemte han seg for å opppfordre dissidenter og dissidentorganisasjoner (f. eks. Alpha 66 og Den cubansk-amerikanske stiftelse) som motarbeidet Cuba, til å begå terror, attentatforsøkpolitikere og attentater på sivile cubanere, som fra dette til 2006 har kostet 3478 cubanere livet.[3][4] Kennedy gjorde dette både fordi han følte at USAs interesser ble truet og for å hindre utplassering av atomraketter, nettopp fordi han visste at dette kunne skje som følge av Cubas og Sovjetunionens gode forhold. En slik blokade var i strid med internasjonale regler og betraktes som en krigshandling. En karantene er mer selektiv og i dette tilfellet gjaldt den kun offensive våpen.

Sovjetunionen nektet imidlertid å stoppe lastebåtene med raketter som allerede var på vei til Cuba. Et eventuelt sovjetisk forsøk på å bryte blokaden ville bli møtt med en amerikansk senkning av fartøyene, noe som igjen sannsynligvis ville blitt besvart med sovjetisk gjengjeldelse. I sum ville en slik konfrontasjon med stor sannsynlighet ha eskalert til bruk av atomvåpen i og med at USA og NATO på denne tiden hadde en forsvarsdoktrine om at atomvåpen kunne brukes for å forsvare alliansen og de individuelle medlemslandene.

Mens de sovjetiske skipene var underveis til Cuba, drev amerikanske og sovjetiske diplomater med uformelle og hemmelige forhandlinger. Disse forhandlingene lyktes, og de sovjetiske båtene snudde like før de nådde den amerikanske blokaden utenfor Cuba. Blant annet det norske forsvaret var i denne perioden i høy beredskap, med kort varsel for utrykning spesielt for avdelinger i Nord-Norge.

Avtalen mellom USA og Sovjetunionen var hemmelig og er i ettertid blitt gradvis offentliggjort. En del av avtalen var at Sovjet skulle stoppe arbeidet med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba mot at USA demonterte og trakk tilbake mellomdistanseraketter utplassert i Tyrkia og Italia[5].

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ole Kristian Grimnes (red.), Stein Tønnesson, Tor Egil Førland, Spor i tid, Verden etter 1850, 2. utgave, 3. opplag Aschehoug, 2000. ISBN 82-03-32332-4 Side 264
  2. ^ Artikkel om bakgrunnen for cubakrisen, skrevet av John R. McGeehan. Besøkt: 21.08.2012
  3. ^ Castro - Mitt liv av Fidel Castro og Ignacio Ramonet
  4. ^ Det var i 2006 faktisk 3478 svarte flagg utenfor USAs interressekontor på Cuba (ambassaden), til minne om de 3478 cubanske borgerne som har blitt drept av organisasjoner som USA støtter.
  5. ^ THE COLD WAR INTERNATIONAL HISTORY PROJECT BULLETIN, skrevet av Jim Hershberg, publisert i 1995.