Cubakrisen
| Cubakrisen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den kalde krigen | |||||
Sovjetisk R-12 Dvina-missil i Moskva |
|||||
|
|
|||||
| Dato | 14. oktober–20. november 1962 | ||||
| Sted | Cuba | ||||
| Resultat | |||||
Krig ble unngått gjennom diplomati
|
|||||
| Parter | |||||
| Kommandanter | |||||
Cubakrisen er en betegnelse som refererer til en konfrontasjon mellom Sovjetunionen og USA i 1962. Bakgrunnen var Sovjets utplassering av raketter med atomladninger på Cuba. Den mest anspente perioden begynte den 16. oktober 1962, da president John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis av sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen, og varte i 12 dager til den 28. oktober 1962, da den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov beordret at installasjonene skulle demonteres. Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig.
En viktig faktor for å forstå alvoret i Cubakrisen, var den USA-støttede invasjonen i Grisebukta (Bahia de Cochinos) 17. til 19. april 1961. Invasjonen ble slått tilbake, men det cubanske lederskapet med Fidel Castro og Che Guevara i spissen, var overbevist om at USA ville slå til med et nytt og langt større angrep. Av denne grunn knyttet Cuba sterkere bånd til Sovjetunionen.
Krisen brøt ut 22. oktober 1962 da USAs president John F. Kennedy fant ut at Sovjetunionen var i ferd med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba. En slik utplassering ville forrykke terrorbalansen mellom USA og Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig angrep på USA med atomvåpen. Tidligere ville et slikt angrep – på grunn av store avstander – ha gitt USA tid til å iverksette et motangrep. Med raketter på Cuba ble responstiden redusert til om lag 7 minutter.
Før dette skjedde hadde Fidel Castro satt i gang en stor de-amerikanisering eller nasjonalisering av den kubanske industrien. Som følge av dette valgte Kennedy å stoppe all handel med Cuba og erklære at USA ville iverksette en blokade av Cuba, et begrep som senere ble redefinert til karantene. I tillegg bestemte han seg for å opppfordre dissidenter og dissidentorganisasjoner (f. eks. Alpha 66 og Den cubansk-amerikanske stiftelse) som motarbeidet Cuba til å begå terror, attentatforsøk på politikere og attentater på sivile cubanere, som fra dette til 2006 har kostet 3478 cubanere livet.[2][3] Kennedy gjorde dette både fordi han følte at USAs interesser ble truet og for å hindre utplassering av atomraketter, nettopp fordi han visste at dette kunne skje som følge av Cubas og Sovjetunionens gode forhold. En slik blokade var i strid med internasjonale regler og betraktes som en krigshandling. En karantene er mer selektiv og i dette tilfellet gjaldt den kun offensive våpen.
Sovjetunionen nektet imidlertid å stoppe lastebåtene med raketter som allerede var på vei til Cuba. Et eventuelt sovjetisk forsøk på å bryte blokaden ville bli møtt med en amerikansk senkning av fartøyene, noe som igjen sannsynligvis ville blitt besvart med sovjetisk gjengjeldelse. I sum ville en slik konfrontasjon med stor sannsynlighet ha eskalert til bruk av atomvåpen i og med at USA og NATO på denne tiden hadde en forsvarsdoktrine om at atomvåpen kunne brukes for å forsvare alliansen og de individuelle medlemslandene.
Mens de sovjetiske skipene var underveis til Cuba, drev amerikanske og sovjetiske diplomater med uformelle og hemmelige forhandlinger. Disse forhandlingene lyktes, og de sovjetiske båtene snudde like før de nådde den amerikanske blokaden utenfor Cuba. Blant annet det norske forsvaret var i denne perioden i høy beredskap, med kort varsel for utrykning spesielt for avdelinger i Nord-Norge.
Avtalen mellom USA og Sovjetunionen var hemmelig og er i ettertid blitt gradvis offentliggjort. En del av avtalen var at Sovjet skulle stoppe arbeidet med å utplassere mellomdistanseraketter på Cuba mot at USA demonterte og trakk tilbake mellomdistanseraketter utplassert i Tyrkia og Italia. På denne måten måtte begge supermakter gi og ta, men det var Kennedy som tilsynelatende hadde vunnet en fullstendig seier ved at den vestlige verden bare kjente til at Sovjetunionen hadde trukket seg tilbake.[trenger referanse]
[rediger] Kilder
- ^ Ole Kristian Grimnes (red.), Stein Tønnesson, Tor Egil Førland, Spor i tid, Verden etter 1850, 2. utgave, 3. opplag Aschehoug, 2000. ISBN 82-03-32332-4 Side 264
- ^ "Castro - Mitt liv" av Fidel Castro og Ignacio Ramonet
- ^ Det var i 2006 faktisk 3478 svarte flagg utenfor USAs interressekontor på Cuba (ambassaden), til minne om de 3478 cubanske borgerne som har blitt drept av organisasjoner som USA støtter.