Den amerikanske revolusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen er om politikk og sosial utvikling, innkludert forspillet og ettervirkningene av krigen, for å lese om selve krigshandlingene se artikkelen om Den amerikanske uavhengighetskrigen

John Trumbulls maleri Declaration of Independence viser fem-manns komiteen med ansvar for å lage et utkast til en erklæring om USAs uavhengighet fra Storbritannia i 1776 i det forslaget presenteres for den andre kontinentale kongress i Philadelphia

Den amerikanske revolusjon var en revolusjon i andre halvdel av 1700-tallet da de tretten koloniene som i dag utgjør USA, tilkjempet seg uavhengighet fra det britiske imperiet.

I løpet av denne perioden samlet de tretten koloniene seg mot det britiske imperiet og innledet en tid med væpnet konflikt, kjent som den amerikanske uavhengighetskrigen, mellom 1775 og 1783. Dette kulminerte i at koloniene erklærte seg uavhengig i 1776 og seier på slagmarken rundt 1781.

Frankrike spilte en viktig rolle som støtte for revolusjonen. Landet utstyrte de amerikanske patriotene med penger og våpen, organiserte en koalisjon mot Storbritannia og sendte en hær og en flåte som spilte en avgjørende rolle i ved beleiringen av Yorktown som i praksis avgjorde krigen. De amerikanske patriotene var sterkt påvirket av opplysningstidens ideer, var mot enevelde og så ikke den franske regjeringsformen som en modell.

Den amerikanske revolusjonen inkluderte en rekke store intellektuelle og sosiale endringer i det unge amerikanske samfunnet, særlig interessen for et republikansk styresett. I noen kolonier var det skarpe debatter over demokratiets rolle i organiseringen av staten. Endringen av opinionen i retning republikansk styresett og et gradvis utvidet demokrati ga store endringer i samfunnsstrukturen og la grunnlaget for de sentrale ideer som USA fremdeles styres etter.

Den amerikanske revolusjonens begynnelse var i 1763 da den militære trusselen mot de engelske koloniene fra Frankrike opphørte. Storbritannia mente at koloniene måtte betale en vesentlig del av kostnadene for å forsvare dem og økte derfor skattene. Det var svært upopulært, ikke minst fordi koloniene ikke var representert i det britiske parlamentet og kolonistene hevdet at skatteøkningene derfor var ulovlige. Etter protester i Boston sendte britene tropper til byen, amerikanerne mobiliserte sin milits og kamper brøt ut i 1775. Selv om mellom 15-20 % av befolkningen besto av loyalister klarte britene kun å holde noen få byer ved kysten, 80-90 % av landområdet ble kontrollert av patrioter. I 1776 stemte representanter for de 13 koloniene enstemmig for å vedta en uavhengighetserklæring hvor de opprettet den nye staten USA. I 1778 inngikk amerikanerne en allianse med Frankrike som jevnet ut det militære og økonomiske styrkeforholdet. To større britiske hærstyrker ble tatt til fange ved Saratoga i 1777 og ved Yorktown i 1781, det ledet til Parisavtalen i 1783. Den nye staten USA var da avgrenset av britisk Canada i nord, spansk Florida i sør og elven Mississippi i vest.

[rediger] Se også

• Amerikas forente staters historie (1776–1789)
• Den amerikanske uavhengighetskrigen

[rediger] Eksterne lenker

• Slag under revolusjonen, militære enheter, felttog og fakta (engelsk)
• Library of Congress innføring i den amerikanske revolusjonen (engelsk)
• PBS TV serie (engelsk)
• http://www.theamericanrevolution.org
• Brev vedrørende krigen til viktige generaler, fullt indeksert (engelsk)
• The American Revolution (engelsk)
• Military History of Revolution essay av Richard Jensen med lenker til dokumenter, kart og nettsider (engelsk)
• American Independence Museum (engelsk)
• Black Loyalist Heritage Society (engelsk)
• Spansk og latinamerikanske bidrag til den amerikanske revolusjonen (engelsk)