Gass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen.

Gass er en aggregattilstand hvor stoffet består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer. Begrepet fase brukes synomynt med aggregattilstand. Vi bruker begrepet gass om den aggregattilstanden som karakteriseres ved at et stoff hverken har fast form eller fast volum. I en mikroskopisk beskrivelse tilsvarer dette at atomene eller molekylene som utgjør stoffet ikke er bundet i noen bestemt struktur, men farer fritt.

Gass er også en fellesbetegnelse for grunnstoffer som er i denne aggregattilstanden ved normal temperatur (romtemperatur) og normalt trykk.

Naturgass er et mye brukt fossilt brensel i gassfase. Energiverk som har gass som energikilde omdanner høyverdig kjemisk energi i gassen til lavverdig varmeenergi som kan drive turbiner for elektriske generatorer.

Et stoff er i gasstilstand når termisk energitetthet (for eksempel. målt ved temperaturen) er så stor at molekylene ikke ligger inntil hverandre slik de gjør i faststoff- og væsketilstand, som er de to andre aggregattilstandene.

Termodynamisk beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Gasspartikler (atomer, molekyler eller ioner) beveger seg fritt rundt i fravær av et anvendt elektrisk felt.

Gass betyr kaos.

Den enkleste matematiske modellen for en gass får vi ved å se bort fra all vekselvirkning mellom bestanddelene i gassen. Likningen for en slik ideell gass kan skrives:

 pV = nRT ,

der p er trykket, V er volumet, n er stoffmengden, R er den molare gasskonstanten og T er absolutt temperatur.

Den ideelle gasslikningen gir en tilfredsstillende beskrivelse av reelle gasser for lave trykk og høye temperaturer. Ved romtemperatur og en atmosfæres trykk er den tilstrekkelig for de fleste formål.

En modell som tar hensyn til vekselvirkning mellom bestanddelene i gassen er Van der Waals tilstandslikning. Denne gir en bedre beskrivelse av reelle gasser ved høyt trykk og lave temperaturer.

Avhengig av type atomer som er bundet sammen i molekyler og omgivelsenes temperatur og trykk, vil reelle gasser i tillegg ha ha spesielle kjemiske egenskaper.

Se også[rediger | rediger kilde]