Legalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Legalismen (kinesisk: 法家, pinyin: Fǎjiā) var et filosofisk system som vokste frem på 200-tallet f.Kr. i antikkens Kina mot slutten av Zhou-dynastiets tid.

Denne filosofiske skoleretning la bak seg den eldre kinesiske filosofis funderinger rundt mennesket, himmelen og naturen, og konsentrerte seg utelukkende om herskerens makt. Forskjellige filosofer gikk inn for at maktutøvelse burde understøttes ved hjelp av rundhåndede belønninger på den ene side og ved strenge avstraffelser på den annen. Man utviklet systemer for statsmannskapets og maktutøvelsens virkemidler. Filosofen Han Feizi (død 233 f.Kr.) laget en syntese av de tre fremherskende retninger i legalismen så langt, og ble skoleretningens fremste eksponent.

Skoleretningen hadde enkelte elementer til felles med andre skoler, som alle menneskers likeverd, og behovet for at navn og aktualitet overensstemmer med hverandre. Men den fant ingen plass for taoismens vektlegging av den rette vei – tao, konfucianismens moralske rettesnor jen, eller mohistenes religiøse rettesnor «himmelen».

Legalismen som statsfilosofi under Qin-dynastiet[rediger | rediger kilde]

I løpet av 300-tallet f.Kr. ble legalismen nærmest enerådende, og dens filosofi ble gjort gjeldende under det kortlivede Qin-dynastiet (221-207 f.Kr.), da et hensynsløst totalitært regime forente de aller fleste av de kinesiske kongedømmene og holdt dem i et jerngrep ved terrorvelde, bokbrenning (213 f.Kr. ) og andre orwellianske styringsmetoder.

Men kort tid etter fikk konfucianismen vind i seilene og under et århundre etter var den blitt den statsbærende filosofi som så godt som fullstendig fortrengte legalismen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anthony Barbieri-Low (overs.): The Standard Measure of Shang Yang (344 B.C.), 2006.
  • H.G. Creel: The Totalitarianism of the Legalists. Chinese Thought from Confucius to Mao Tsê-tung, Chicago: The University of Chicago Press, 1953.
  • J.J.L. Duyvendak (overs.): The Book of Lord Shang: A Classic of the Chinese School of Law, London: Probsthain, 1928.
  • A.C. Graham: Disputers of the TAO: Philosophical Argument in Ancient China (Open Court 1993). ISBN 0-8126-9087-7
  • Shen Pu-hai: “Appendix C: The Shen Pu-hai Fragments.” Shen Pu-hai: A Chinese Political Philosopher of the Fourth Century B.C. Translated by Herrlee G. Creel. Chicago: The University of Chicago Press, 1974.
  • Sima Qian: Records of the Grand Historian, Qin Dynasty. Translated by Burton Watson. New York: Columbia University Press, 1993.
  • Benjamin I. Schwartz: The World of Thought in Ancient China. Cambridge, MA: The Belknap Press of Harvard University Press, 1985.
  • Burton Watson (overs.): Han Fei Tzu: Basic Writings. New York: Columbia University Press, 1964.
  • Xinzhong Yao: Introduction to Confucianism, 2000. ISBN 9780521643122
  • Pittman Potter: From Leninist Discipline to Socialist Legalism: Peng Zhen on Law and Political Authority in the PRC2, 2003. ISBN 9780804745000