Molekyl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ett og samme molekyl kan illustreres på flere måter. 3D (venstre og midtre figur) og 2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan.

Vannmolekyl

Et molekyl er den minste enheten til en kjemisk forbindelse. Det består av minst to atomer som vanligvis deler ett eller flere par av elektroner i såkalte kovalente bindinger. Det er kun to såkalte "ikke-metaller" som vil kunne danne denne typen binding.

Et molekyl kan bestå av to like atomer som for eksempel oksygengass (O₂) eller av ulike atomer som for eksempel vann (H₂O) som består av to hydrogenatomer og et oksygenatom. Molekyler finnes også i form av makromolekyler, som for eksempel DNA. En

[rediger] Molekylgeometri

Se også utdypende artikkel Molekylgeometri

Molekyler har en likevektstilstand med hensyn til geometri—bindingslengde og vinkler&mdash. De oscillerer med vibrasjon og rotasjon stadig omkring likevektstilstanden. Et rent stoff består av molekyler med samme gjennomsnittlige geometriske struktur. Den kjemiske formelen og strukturen til et molekyl er de to viktigste faktorene for de kjemiske egenskapene, spesielt reaktivitet. Isomerer deler kjemisk formel men har normalt svært ulike kjemiske egenskaper på grunn av deres ulike strukturer. Stereoisomerer, en spesiell variant av isomerer, kan ha svært like fysiokjemiske egenskaper og samtidig svært ulike biokjemiske aktiviteter.

Denne kjemi- og fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.