Ridder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For ordensklassen ridder, se: Ridder (ordensklasse)
To riddere fra omkring 1300, i en turnering med damer som tilskuere, Codex Manesse

En ridder var opprinnelig en kriger som var underlagt en adelsmann, eller en adelsmann som var underlagt en monark. Han hadde en god nok økonomi til å eie en eller flere hester, og til å gjøre krigstjeneste når monarken krevde det. Begrepet brukes mest om den europeiske tradisjon, men kan også brukes om krigere i rustning som kjempet til hest i andre kulturer. En kvinne av samme stand i middelalderen ble kalt frue.

En annen type ridder er en «frilanse». Dette var en ridder som ikke var underlagt noen andre.

Ridderne hadde ikke uniformer som soldater har i dag. De hadde ulike klær og våpen etter hvor mye de hadde råd til å kjøpe, og etter hvor i verden de hadde reist. De ridderne som hadde best utstyr og som viste seg dyktigst i strid fikk best betalt. Fyrster arrangerte turneringer som en form for sportsbegivenheter for riddere. Der opptrådte ridderne med krigsutstyr og kjennetegn slik som våpenskjold og lignende dekorasjoner på rustningsdeler og hestedekkener. Riddernes flotte og fargerike utstyr i turneringer, var en medvirkende årsak til utviklingen av den vest-europeiske heraldikken fra siste del av 1100-tallet.

I litteratur fra middelalderen er det knyttet mange idealiserende og romantiske forestillinger til en persons status som ridder. Disse gikk blant ut på at en ridder skulle følge og forsvare moralske krav, slik som beskyttelse av svakerestilte personer og personlig offervilje overfor andre personer. Kvinner ble skildret som svakere personer enn menn, og ridderne skulle opptre spesielt oppmerksomt, høvisk og elegant overfor kvinner.

En ridder kan være en betegnelse på et ikke geistlig medlem av en religiøs orden. Slike riddere skulle med våpen i hånd kjempe for å utbre kristendommen hos folk med annen religion.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble tittelen ridder innført etter kontinentalt forbilde i 1277, da de tidligere skutilsveinene fikk denne tittelen. Samtidig ble lendmanntittelen erstattet av baron. Ridder var da den nest høyeste tittelen i det norske aristokratiet. Etter at barontittelen ble avskaffet i 1308 ble den norske adelen delt i to klasser, riddere og væpnere. Ridder ble fra 1308 den høyeste verdigheten en norsk adelsmann kunne ha; tallmessig var de fleste adelige væpnere, og ridderne var stort sett adelsmenn som hadde en rikspolitisk rolle. [1] Først i 1671 ble titler som greve og baron innført i Danmark-Norge og det oppstod en ny embedsadel; dette var også et forsøk på å svekke den eldre adelen. Riddertittelen ble imidlertid aldri avskaffet som sådan. I dansk og norsk sammenheng ble den gamle ridder- og væpneradelen, særlig før reformasjonen, av historikere kalt uradel fra 1800-tallet.

Som tittel i dag[rediger | rediger kilde]

I noen land eksisterer tittelen fortsatt som adelstittel i dag og i eksempelvis Belgia, Luxembourg, Spania og Storbritannia blir spesielt utvalgte personer fortsatt tildelt adelskap som kan være arvelig. Disse tildelingene skjer offisielt av monarken, men er ofte bestemt av regjeringene. Disse adlede personene blir til dels omtalt som riddere.

Kong Kristian IVs krone
Fyrstelige og adelige titler
Keiser og keiserinne
Konge og dronning
Kurfyrste og kurfyrstinne
Storhertug og storhertuginne
Erkehertug og erkehertuginne
Hertug og hertuginne
Storfyrste og storfyrstinne

Markgreve og markgrevinne

Marki og markise
Fyrste og fyrstinne
Greve og grevinne
Vicomte og vicomtesse

Baron og baronesse

Friherre og friherrinne
Ridder og dame
Herre og dame

Ridderskap[rediger | rediger kilde]

Gruppen av riddere i et samfunn blir til dels kalt ridderskapet. I Sverige er det en gruppe adelen og ridderskapet som nå er en privat organisasjon og eier praktbygningen Riddarhuset i Stockholm, samt disponerer over store økonomiske fond.

Ordensklasse[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Ridder (ordensklasse)

I moderne tid brukes ofte ordet ridder om en person som har mottatt lavere klasse av en fortjenstorden. Dette innebærer ikke adelskap. I Storbritannia kan høyere grader av visse fortjenstordener gi rett til å bruke tiltaleformen Sir for menn og Dame for kvinner. Disse ordenstitlene er ikke arvelige. I Danmark blir betegnelsene «hvit ridder» brukt om en storkorsridder av Dannebrogordenen, og «blå ridder» om en ridder av Elefantordenen.

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

  • Det fantes fra middelalderen og framover også en del såkalte røverriddere som opprettholdt sin økonomiske status ved å være landeveisrøvere og sjørøvere.
  • Basert på middelalderens ridderlige idealer brukes idag fortsatt uttrykket ridderlig oppførsel om en som er spesielt høflig og oppofrende, samt uttrykket hvit ridder om en som kommer inn og redder en annen, f.eks. i aksjemarkedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Løberg, Lars: «Norsk adel, hadde vi det?», Norsk slektshistorisk forening