Kartografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Verdenskart (Johannes Schnitzer, 1482) konstruert med utgangspunkt i koordinatene for steder i oikoumene, «den bebodde verden», beskrevet i Klaudios Ptolemaios Geographia. Oversettelsen av dette klassiske verket til latin i det 15. århundre markerer gjenfødelsen av kartografi som vitenskapelig disiplin.
Carta marina, laget av svenske Olaus Magnus (1490–1557), regnes for å være det tidligste noenlunde riktige kartet over Norden.

Kartografi (fra gresk χάρτης khartēs, «kart» og γράφειν graphein, «skrive») er faget å lage kart og bruke kart. Disiplinen omfatter også estetikk, vitenskap og teknologi knyttet til arbeid med kart samt studiet av kart som vitenskapelige dokumenter og kunst.[1] Kartografi har som utgangspunkt at virkeligheten kan modelleres og at kartet er den mest effektive måten å kommunisere både om observerbare objekter og fenomener (f.eks. landformer) og om tema som er mindre håndfaste (f.eks. språk), som har en geografisk lokalisering eller utbredelse eller kan knyttes til objekter som har en geografisk lokalisering eller utbredelse.

Kartografi har fra antikken vært en del av det geografifaget som i det meste av fagets historie har handlet om å utforske og beskrive jorden. Kartet var et hjelpemiddel til å navigere og utforske verden, og å lage kart var en viktig del av det å beskrive ukjente områder og forbedre kunnskapen om allerede kjente land og regioner. I dag er kartografi som fagdisiplin integrert med geografisk informasjonsvitenskap (GIV) som danner det teoretiske og praktiske grunnlaget for geografisk informasjonsteknologi (GIT) og geografiske informasjonssystemer (GIS).

Kartografen Jaques Bertin utviklet grafisk semiologi med visuelle variabler og tre persepsjonsnivåer: (1) lesekart, (2) sebare kart og (3) kommuniserbare kart.[2]

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Illustrert kart av Livingston Island i Antarktis

Fagfeltet kartografi er utførlig beskrevet av Robinson et al. 1995.[3]

ICA har følgende definisjon av kartografi:

«The art, science and technology of making maps, together with their study as scientific documents and works of art. In this context maps may be regarded as including all types of maps, plans, charts and sections, three-dimensional models and globes representing the Earth or any celestial body at any scale.»

Innføring av moderne teknologi førte til at Morrison i 1986 innførte følgende definisjon:[4]

«An information transfer process that is centered about a spatial data base which can be considered, in itself, a multifaceted model of geographic reality. Such a spatial data base then serves as the central core of an entire sequence of cartographic processes, receiving various data inputs an dispersing various type of information products.»

Historikk[rediger | rediger kilde]

Det eldste kjente kart er funnet i Irak, og er fra ca. 3800 f.Kr. Anaximander blir vanligvis tilskrevet konstruksjonen av det første greske kart i det sjette århundre f.Kr. I tidsrommet 400–200 f.Kr. innførte greske vitenskapsmenn gradinndelingen og de første projeksjonsmetoder. Navigasjonskart ble utviklet for oppdagelsesreisene på 1500-tallet.

Karttyper[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ International Cartographic Association (ICA): Mission.
  2. ^ Jacques Bertin: Graphics and Graphic Information Processing. Walter de Gruyter, Berlin, New York 1981.
  3. ^ A. H. Robinson, J. L. Morrison, P. C. Muehrcke, A. J. Kimerling, and S. C. Guptill: Elements of Cartography. John Wiley & Sons, Inc., New York, sixth edition, 1995.
  4. ^ Joel L. Morrison: Cartography: A milestone and its future. In Michael Blakemore, editor, Auto Carto London, volume 1, pages 1–12, London 1986. ICA ACI, Auto Carto London Ltd.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]