Universet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(Omdirigert fra Verdensrommet)
Gå til: navigasjon, søk
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.
Uencyklopedisk: Denne artikkelen bør enten slettes eller få en grundig opprydning i henhold til våre standarder og retningslinjer.
Denne artikkelen omhandler univers innen astronomi, for bruk av dette begrepet innen statistikk se univers (statistikk)
For en astrofysisk beskrivelse se Det observerbare universet.
Diagrammer over universet i The Catalan Atlas  Spansk fra 14. århundre
Diagrammer over universet i The Catalan Atlas Spansk fra 14. århundre

Universet blir vanligvis definert som alt som eksisterer; universet er tid og rom, alle former for materie, energi og bevegelsesmengde, samt de fysiske lovene og konstantene som kontrollerer det. Begrepet universet kan i enkelte sammenhenger også referere til for eksempel kosmos, verden eller naturen.

Astronomiske observasjoner indikerer at universet er minst 13,73 ± 0,12 milliarder gammelt og minst 93 milliarder lysår langt tvers over. Starten på universet blir kalt the Big Bang, «det store smellet», da all materie og energi i det synlige universet var konsentrert i et punkt med evig tetthet. Etter the Big Bang begynte universet å utvide seg til sin nåværende form. Siden den spesielle relativitetsteorien sier at materie ikke kan overgå lysets hastighet i fixed romtid, kan det virke paradoksalt at to galakser kan ligge 92 milliarder lysår fra hverandre etter 13 milliarder år. Dette er likevel en naturlig konsekvens av generell relativitet. Litt forenklet kan man si at rommet kan utvide seg uten ingen indre grenser. Avstanden mellom to galakser kan altså øke med en fart som er større enn lysets hastighet, hvis rommet mellom dem utvider seg.

Innhold

[rediger] Universets størrelse? Uendelig? Hvordan?

Mange mener at grunnen til universets uendelighet ikke har noe med universets størrelse å gjøre. I følge big bang teorien ble universet skapt ved at all masse i universet var samlet i en bitte liten klump. Når denne klumpen eksploderte ble lys og materie sendt ut i voldsomme mengder. Da big bang skjedde ble det sendt ut lys, dette var de første materiene som sendtes ut i tomrommet, disse lysstrålene er derfor definisjonen på starten og slutten på universet. De lysstrålene ble sendt ut i alle retninger og skapte en kuleform, og inni denne såkalte kulen, som er universet, er det vi og all annen materie befinner seg. Siden big bang lyset beveger seg med lysets hastighet, utvider også universet seg med lysets hastighet. Det betyr at universet har utvidet seg med lysets hastighet alle veier siden big bang. Det betyr også at universet har en bestemt størrelse akkurat nå. Men siden universet har en størrelse, hvorfor er det da uendelig? Grunnen er enkel. Lysets hastighet er den største fysisk mulige hastigheten. Siden universet utvider seg med den største fysisk mulige farten, er det også fysisk umulig å "ta igjen" universet. Du kan reise uendelig med lysets hastighet uten å nå igjen slutten på universet. Det betyr at universet ikke er uendelig, men likevel vil du i prinsippet kunne reise uendelig for å prøve å nå igjen lyset som sendtes ut under big bang.

[rediger] Oppbygning

Universet inkluderer alt, fra det minste til det største. Om man starter i det minste (kjente), har man kvarker. Disse er byggesteinene i protoner og nøytroner. Disse igjen kan danne atomer. Flere atomer kan sammen danne et molekyl, og mange molekyler danner en substans, for eksempel leire eller en hudcelle. Mange nok molekyler danner i forskjellige kombinasjoner håndfaste ting, som for eksempel stein eller mennesker. Finner tilstrekkelig mange molekyler sammen kan man ende opp med hele planeter eller soler. Flere planeter rundt en sol danner så et solsystem, og flere solsystem danner en galakse, for eksempel vår egen, Melkeveien. Galakser samles igjen i Galaksehoper, og galaksehopene samles i noe som kalles superhoper, som den største målestokken man vet om.

[rediger] Historikk, Norge om universet

Siden man før i tiden ikke hadde noe egentlig begrep om universet, ble altet brukt i norsk omtale om alt. «Uendelig alt, hvor det minste og største / løper i ett.» (B.Bjørnson: «Salme II»)

[rediger] Historikk, universet

Universet skaptes ved at all masse var samlet i en liten klump. klumpen hadde antagelig størrelse som en liten stein. Denne lille steinen eksploderte, og all masse ble spredt utover i et veldig kaos. planeter, stjerner, galakser, og solsystemer ble og blir dannet i ettertid av denne hendelsen. Denne hendelsen kalles ursmellet, eller the big bang.

[rediger] Universets slutt

Men når universet og all materie i det sprer seg med hastigheter helt opp til lysets, hvordan vil universet ende? Det er tre muligheter når det er snakk om slutten på universet:

1 mulighet: All materie har tiltrekningskraft, større masse = større tiltrekningskraft. Tyngdekraften til jorden er jordens tiltrekningskraft. Mennesker har også en fysisk tyngdekraft/tiltrekningskraft men den er så lav at man merker den ikke. Tiltrekningskrafter i universet er ikke veldig merkbare før du kommer litt nærmere ting, dette er fordi du blir tiltrukket av masse over alt rundt deg på en gang, det gjør at de oppveier hverandre. Men utenfor universet er det ingen tiltrekningskraft, det er bare inne i universet at det finnes masse. Som jeg har forklart i artikkelen over som heter "Uendelig? hvordan" er det det lyset som først ble sendt ut av big bang som definerer slutten på universet... Disse lyspartiklene raser igjennom ingenting uten hindringer som bremser farten, men bakfra er det enorme mengder masse, de er langt unna, men tiltrekningskraften er likevel reel. Disse lyspartiklene blir holdt igjen av tiltrekningskraften til massen i universet. Derfor vil lyspartiklene som kom fra big bang tilslutt, etter veldig lang tid gi etter for kraften som holder dem igjen, og snu. Hvis dette skjer vil universets spredning stoppe, reverseres, og tilslutt vil all masse ha trukket seg sammen til en liten ball, akkurat på samme måte som det hele begynte vil den lille ballen eksplodere i ett nytt big bang og skape et helt nytt univers.

2 mulighet: tiltrekningskraften forklart over er sterk nok til å stoppe lyspartiklene fra big bang, men ikke dra dem tilbake. Det samme gjelder alle andre partikler i universet. Derfor vil universet forbli like stort som det var da det stoppet.

3 mulighet: Tiltrekningskraften fra massen i universet er ikke tilstrekkelig til å stoppe økningen av størrelsen på universet, dette fører til en uendelig spredning og all materie i universet vil bli spredt på så enorme avstander at det etterhvert vil bli utrolig langt mellom hver enkelt partikkel.

[rediger] Se også

Universet - rediger
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4% lysende materie, mens 22% er mørk materie og 74% mørk energi.
En mengde av partikkelklynger i vakuum er:
Gass | Atmosfære | Solvind | Stjernevind | Kosmisk stråling | Asteroidebeltet | Stjernehop, Stjernetåke | Solsystem | Galaksehop
Galakserelaterte artikler:
Aktiv galakse (Seyfert, Kvasar, Blazar) | Melkeveien | Messierobjekt
Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser:
Astronomi | Brun dverg | Hvit dverg | Stjerne | Rød kjempe | Neutronstjerne (pulsar, rrat, magnetar, Q-stjerne) | preon-stjerne | Kvarkstjerne | Sort hull
Stjernebegivenheter:
Supernova | Hypernova | Planetarisk tåke
Mindre himmellegemer:
Gasskjempe | Planet | Måne | Komet | Meteoritt (meteor) | Dvergplanet (asteroide, planetoide)
Romfart:
Romelevator | Romfartøy (romferge, romskip) | Romsonde | Romstasjon | Romfarer
Andre emner:
Himmelhvelving | Himmellegeme | Satellitt (Drabant) | Omløpsbane | Kosmologi | Big Bang | Big Crunch | Big Rip | Ormehull

Personlige verktøy