Revolusjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eugène Delacroix - La liberté guidant le peuple

En revolusjon (av latin revolutio, omveltning) er en fundamental, akselererende endring og knyttes ofte til samfunnsendringer og regimeskifte. Ordet brukes i mange sammenhenger, men har sin bakgrunn i grunnleggende politiske omveltninger. Tilhengere av slike omveltninger omtales gjerne som revolusjonære.

For å kunne lykkes, må en revolusjon ha en viss folkelig forankring. En sier gjerne at hva som avgjør en revolusjon er hvilken vei soldatene retter geværløpene. Dette i motsetning til et statskupp eller et væpnet opprør. En revolusjon behøver ikke å medføre en total utskifting av de eksisterende politiske institusjoner eller byråkrati, eksempelvis styrte det samme byråkrati i Russland først i tsarens navn, dernest i mensjevikenes navn og til slutt i bolsjevikene navn.

Ofte omtales dyptgående endringer i tenkesett som en revolusjon, men dette er ofte mer å kalle et paradigmeskifte.

[rediger] Historikk

Første gang begrepet ble anvendt, var den franske revolusjon i 1789, hvor det franske kongerike ble erstattet av en republikk. Den neste egentlige revolusjon var den russiske i 1917 hvor tsar-dømmet ble erstattet av sovjetrepublikken. Den amerikanske uavhengighetskrig kalles også en revolusjon. I nyere tid kan den oransje revolusjon i Ukraina i 2004 kalles revolusjon.

Revolusjonærene Che Guevara og Fidel Castro førte an i den cubanske revolusjon på 1950-tallet og siden ble Castro landets leder – hvilket han var inntil 19. februar 2008.

Karl Marx var revolusjonær, og ble forvist fra både Frankrike og Belgia a den grunn.