Hopp til innhold

Bulgaria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Bulgaria
Republika Balgariya
Република България

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Bulgarsk: Săedinenieto pravi silata
(Съединението прави силата)
(Fellesskap gir styrke)

Kart over Republikken Bulgaria

Ligger vedSvartehavet
InnbyggernavnBulgarer, bulgarsk
Grunnlagt13. juli 1878
Oppkalt etterProtobulgarere
HovedstadSofia
TidssoneUTC+2
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 104
110 993,6 kvadratkilometer[1]
0,3 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 100
6 795 803[2] (2023)
Bef.tetthet61,23 innb./kvadratkilometer
HDI0,795 (2021)
Lesekyndighet98 % (2011)[3]
StyreformDemokratisk republikk
PresidentRumen Radev
StatsministerDimitar Glavchev
Offisielt språkBulgarsk
Uavhengighet fraDet osmanske riket
22. september 1908
ValutaBulgarsk lev (BGN)
Nasjonaldag3. mars
Nasjonalsang«Mila Rodino»
ISO 3166-kodeBG
Toppnivådomene.bg
Landskode for telefon+359
Landskode for mobilnett284

Bulgaria,[a] offisielt Republikken Bulgaria,[b] er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa. Det grenser til Romania i nord, Serbia og Nord-Makedonia i vest, Hellas og Tyrkia i sør og Svartehavet i øst. Med et areal på 110 994 km², er Bulgaria Europas 15. største land. Bulgarias beliggenhet ligger i et krysningspunkt for flere sivilisasjoner, og er hjemsted for noen av verdens eldste kulturskatter. Landets historie strekker seg tilbake til dannelsen av Det første bulgarske riket på 600-tallet.

Bulgarias 7,36 millioner innbyggere er i all hovedsak konsentrert i byområder, og da i administrasjonssentrene i landets 28 oblaster. Med sine 1,3 millioner innbyggere er hovedstaden Sofia landets største by, og kommersielle og kulturelle aktiviteter er også mest konsentrert her. De sterkeste sektorene i bulgarsk næringsliv er tungindustri, elkraftteknologi og jordbruk, alle sterkt avhengige av lokale naturressurser.

Landets nåværende politiske struktur er basert på en demokratisk grunnlov av 1991. Bulgaria er medlem av Den europeiske union, NATO og Europarådet, en av statene som grunnla OSSE, og har vært medlem av FNs sikkerhetsråd tre ganger. Det er en unitær stat med høy grad av politisk, administrativ og økonomisk sentralisering, og er et fritt land.[4]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ordet Bulgar kommer av middel-latin, Bulgari ("folk fra Bolg" - som er Volgaelven hvor de bodde fram til det sjette århundre).

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bulgarias geografi

De syv Rilasjøene i Bulgaria

Bulgaria utgjør deler av de gamle områdene Trakia, Moesia og oldtidens Makedonia. Den sørvestlige delen av landet er fjellkledt med to alpine fjellkjeder – Rila og Pirin – og lenger øst de lavere, men mer utstrakte Rodopifjellene. I Rila ligger det høyeste fjellet på Balkan, Musala med en høyde på 2 925 meter. Den lange fjellkjeden Balkanfjellene går fra vest mot øst i sentrale deler av landet, nord for den velkjente Rozovadalen (Rosedalen). Det er åskledte landskap og sletter i sørøst, langs kysten av Svartehavet, og langs den største elven i Bulgaria, Donau, i nord. Andre store elver i landet er blant andre Struma og Maritsa i sør.

Balkan har fått navnet sitt fra Balkan-fjellene (eller Stara Planina) som deler Bulgaria i to fra Serbia i vest til Svartehavet i øst.

Bulgaria har en vitenskapelig baseLivingston Island i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis.

To fjellrekker og to brede daler påvirker mye av klimaet i Bulgaria gjennom hele året, og klimaet er en overgang mellom middelhavsklima i sør og klimaet i sørlige deler av Russland i nord. Balkanfjellene går øst-vest gjennom sentrale deler av landet, og skjermer delvis det sørlige lavlandet mot vinterkulden fra nord. Langs den sørlige grensen finner vi Rodopifjellene, som hindrer varm og fuktig luft fra Hellas i å strømme nordover. Det er likevel varmt i Bulgaria om sommeren. Sofia er et par grader kjøligere enn de lave dalene i øst, og spesielt kysten langs Svartehavet er mildere om vinteren. Høsten fører ofte med seg moderate temperaturer og er den tørreste tiden på året, mens vinteren som regel er kjølig og skyet. Snø er ganske vanlig i store deler av landet.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Bulgaria har 7 364 770 innbyggere (2011-telling). Folketallet er imidlertid på vei ned, og minsker med ca. 0,77 % i året. Dette kommer av både lave fødselstall (med 1,5 barn i snitt pr. kvinne) og emigrasjon fra landet.[5]

Folkegrupper

[rediger | rediger kilde]

Det store flertallet av innbyggerne i Bulgaria er etniske bulgarere. Bulgarere i Bulgaria utgjør 83,9 % av befolkningen eller ca. 6,5 millioner mennesker.[5] Bulgarerne har tatt navnet sitt fra protobulgarerne, en nomadisk gruppe som trakk inn i det som i dag er Bulgaria i folkevandringstiden. Protobulgarerne utgjør – sammen med trakerne og slaverne – forfedrene til de moderne bulgarere.[6]

Den viktigste minoritetsgruppen i Bulgaria er tyrkere, som utgjør 8,8 % av befolkningen og stort sett konsentrert i de østlige og nordøstlige delene av landet[7] [8][9]. Bulgaria har også en betydelig andel sigøynere, og denne gruppen utgjør i offisiell statistikk 4,7 %. Andre minoritetsgrupper i Bulgaria er armenere, krimtatarer og tsjerkessere.[5]

Bulgarsk er Bulgarias eneste offisielle språk, og var ved folketellingen i 2001 i bruk hos 84,5 % av befolkningen. Bulgarsk er et sørslavisk språk. Innad i Bulgaria kan de bulgarske dialektene grovt sett dels i to hovedgrupper, basert på hvordan uttalen av den gammelslaviske vokalen 'Ѣ' har utviklet seg. Vest i landet uttales denne lyden alltid /ɛ/, mens den i resten av landet noen ganger har blitt til /ʲa/ og andre ganger til /ɛ/.

Bulgarsk skrives med kyrilliske bokstaver, og det bulgarske kyrilliske alfabetet har 30 bokstaver. Bulgaria har en offisiell standard for translitterasjon til latinske bokstaver, som i motsetning til eldre standarder ikke bruker diakritiske tegn. For transkripsjon av bulgarsk kyrillisk til norsk finnes det en standard utarbeidet av Språkrådet i samarbeid med Institutt for østeuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo, som i all hovedsak bruker samme regler som i transkripsjon av russisk kyrillisk til norsk.[10]

Det største minoritetsspråket i landet er tyrkisk med 8,8 % av befolkningen, mens romanés snakkes av 4,1 % i landets sigøynerminoritet.[5]

Aleksandr Nevskij-katedralen i Sofia er en av verdens største ortodokse katedraler.

Bulgaria gikk offisielt over til kristendommen under tsar Boris I på midten av 800-tallet, selv om flere av folkegruppene i området i lang tid før dette allerede hadde vært kristnet. Det kristne Bulgaria ble deretter et viktig springbrett for kristendommens utbredelse andre steder i Øst-Europa, kanskje spesielt til Kievriket. Bulgaria fikk sin egen autokefale kirke i 927, og Den bulgarske ortodokse kirke har siden spilt en viktig rolle i utformingen og bevaringen av landets kulturelle identitet. Over 80 % av innbyggerne i Bulgaria bekjenner seg (i alle fall på papiret) til dette kirkesamfunnet. Etter at Patriark Maksim hadde ledet kirken i en årrekke, førte hans død til et fire måneders «interregnum» der Biskop Kiril fungerte inntil Neofit av Bulgaria ble valgt til ny patriark den 24. februar 2013.

Omtrent 12,2 % av den bulgarske befolkningen er muslimer, mens 1,2 % tilhører kristne kirkesamfunn utenfor Den bulgarske ortodokse kirke.[5] Islam kom til landet med omanerne fra 1300-tallet og utover, og Bulgarias muslimske befolkning består for det meste av etniske tyrkere samt folkegruppen pomakere. Flesteparten av disse bor sydøst i landet, spesielt i Rodopifjellene.

Utdypende artikkel: Bulgarias historie

Se også : Liste over Bulgarias statsoverhoder fra 1879.

I det sene 7. århundre innvandret en gruppe protobulgarere ledet av Khan Asparuh til det nordlige Balkan, hvor de blandet seg med den lokale slaviske og trakiske befolkningen, og dannet det første bulgarske riket. Bulgaria var en viktig europeisk stat i det 9. og 10. århundre, og var i strid med Det bysantinske riket om kontrollen over balkerne. Den bulgarske staten ble slått av Kiev-russerne i 969, og ble fullstendig knust og undertrykket som følge av et bysantinsk angrep under Basileios II i 1018

Bulgaria ble gjenopprettet i 1185, og fortsatte å være et viktig land i Sydøst-Europa i over to århundrer, mens de kjempet for sin plass i regionen ved siden av Det bysantinske riket, Ungarn og korsfarerstatene i Hellas, frem til det ble okkupert av bysantinerne på slutten av det 14. århundre. Senere kom Bulgaria under tyrkisk kontroll da landet ble en del Det osmanske riket

Bulgarske riket Tsar Ivan Asen II

Som følge av traktaten i Berlin fikk Bulgaria sin uavhengighet igjen i 1878 som et autonomt fyrstedømme, og ble proklamert som fullstendig suverent kongerike i 1908.

Mellom 1912 og 1913 var landet involvert i krigene på Balkan, en rekke konflikter med sine naboer. Under den første Balkankrigen sloss bulgarerne side om side med Hellas og Serbia for å kaste osmanene ut av Balkan. Store områder ble erobret, men på grunn av uenigheter rundt delingen av disse områdene, ble det krig igjen. Denne krigen, den andre Balkankrigen, førte til et nedslående bulgarsk nederlag. Året etter startet den første verdenskrig, og Bulgaria ville ha tilbake områdene de hadde mistet. Derfor allierte de seg med Aksemaktene, og sloss mot Hellas og Serbia. Krigen førte til enda et tap, og Bulgaria ble fratatt sin adgang til Middelhavet. Dette førte til at Bulgaria ble med Aksemaktene på nytt under andre verdenskrig, mot at de fikk en ny og større korridor ut til Middelhavet, samt Makedonia.[trenger referanse] Bulgaria erklærte krig mot Tyskland 8. september 1944 på samme måte som Romania, i håp om å bli spart for sovjetisk invasjon og okkupasjon. Sovjetunionen erklærte straks krig mot Bulgaria som dermed var krig med Sovjetunionen og Tyskland på samme tid.[11] I slutten av krigen ble Bulgaria invadert og okkupert av det kommunistiske Sovjetunionen og ble utropt til folkerepublikk i 1946. I 1990 ble den kommunistiske makten avskaffet. Bulgaria ble medlem av NATO 29. mars 2004 og EU 1. januar 2007.

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]
Det bulgarske parlamentet i Sofia.

Bulgaria er en republikk med en president som statsoverhode. Presidenten blir valgt direkte for fem år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten har utsettende veto, og er også øverstkommanderende for de væpnede styrker.

Det bulgarske parlamentet heter Narodno sabranie, har ett kammer, og består av 240 representanter. Disse velges for fire år av gangen, og det er en sperregrense på 4 %. Bulgaria har parlamentarisme.

Det konservative sentrum-høyre-partiet GERB dannet en koalisjonsregjering etter valget i 2017, med Bojko Borisov som statsminister. GERB fikk 95 av parlamentets 240 plasser. Koalisjonsregjeringen bestående av GERB og høyrebevegelsen og valgalliansen Forente patrioter (27 plasser), fikk støtte fra partiet Volya (12 plasser). Valgalliansen Koalisjon for Bulgaria (BSP for Bulgaria), ledet av Bulgarska sotsialisticheska partiya, ble den største opposisjonsblokken med 80 plasser i parlamentet.

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Bulgarias oblaster og Bulgarias kommuner

Bulgaria har siden 1999 vært delt inn i 28 oblaster (bulgarsk: области, oblasti), omtrent tilsvarende fylker i Norge. Hver oblast har navn etter administrasjonssentrumet. Bulgarias hovedstad Sofia er både en egen oblast og administrasjonssentrum i den omliggende Sofia oblast.

Hver oblast er igjen delt inn i kommuner (общини, obsjtini), totalt 287.

Bulgarias oblaster

Kart over Bulgarias oblaster

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]
Økonomiske nøkkeltall

[12] [13] [14] [15]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd leva (BGN) 52.470 70.562 80.044 82.916 IMF
BNP mrd US$ [16] 33.649,6 50.161,4 52.591,6 47.167,0 IMF, Verdensbanken
BNP/innb US$ [17] 4.370,6 6.738,1 7.198,5 6.581,9 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst [18] 6,5 -5,0 0,5 2,2 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 7,4 2,5 2,4 -0,7 IMF
Renter, 3 mnd 3,7 5,7 2,3 0,5 IMF
Investering mrd US$ [19] 10,9 32,6 14,8 29,5 11,7 22,2 21,7 IMF, Verdensbanken
Arbeidsløshet, % (ILO) [20] 8,9 6,8 12,3 10,3 IMF, Verdensbanken
Eksport mrd US$ [21] 20,4 48,0 23,3 43,8 34,0 64,6 IMF, Verdensbanken
Import mrd US$ [22] 26,3 65,5 27,6 52,3 35,5 67,5 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd US$ [23] -5,9 -17,5 -4,3 -8,6 -1,5 -2,8 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd US$ [24] -5,9 -17,4 -4,3 -8,5 -0,6 -1,1 0,5 1,0 IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær 3,5 -0,2 0,3 -2,0 IMF

Utdypende artikkel: Turisme i Bulgaria

Golden Sands (egentlig Zlatni pjasătsi) utenfor Varna er blant Bulgarias mest populære feriemål.

Bulgaria begynte utbyggingen for turisme på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Tidlig på 1970-tallet var landet verdens fjortende mest besøkte, og var et vanlig reisemål for feriereisende fra hele Østblokken. Kommunismens fall rammet imidlertid den bulgarske turistindustrien hardt, og ved årtusenskiftet var landets relative andel av internasjonal turisme mer enn halvert. I 2001 hadde Bulgaria 2 785 000 besøkende.[25]

Siden den gang har antallet turister tatt seg kraftig opp, og i 2009 besøkte 7 872 805 utenlandske turister Bulgaria. Den klart største andelen (5 458 030) kom fra EU-land, med nabolandene Romania og Hellas samt Tyskland og Storbritannia med de største antallene besøkende. Fra Norge var det til samme tid 59 598 besøk til Bulgaria. Perioden juli–oktober er den klart mest populære tiden å reise til Bulgaria.[26]

I 2001 var omtrent halvparten av landets hotellrom ved Svartehavet, mens mye av den resterende kapasiteten var i skisteder i fjellene.[25] Populære reisemål ved svartehavskysten omfatter Sozopol, Nesebâr, Golden Sands, Sunny Beach, Sveti Vlas og Albena, mens kjente skisteder er Borovets, Bansko, Pamporovo og Vitosja.

Kalender og helligdager

[rediger | rediger kilde]

Bulgaria har brukt den gregorianske kalender siden mars 1916, og i 1968 gjorde også Den bulgarske ortodokse kirke byttet fra den julianske kalender.[27]

Den bulgarske nasjonaldagen er 3. mars, og minnes Bulgarias frigjøring fra osmansk styre i 1878. Jørgensdagen (6. mai i Bulgaria) er «Den bulgarske hærens dag» og offentlig fridag, mens «Alfabetets, kulturens og utdanningens dag» den 24. mai feires til ære for Bulgarias kulturhistorie. 6. september er samlingsdagen, der landet feirer Bulgarias gjenforening med Øst-Rumelia i 1885. 22. september feires uavhengighetsdagen, til minne om landets fulle uavhengighet fra osmanene i 1908.[28]

Av religiøse festdager er julaften, første- og andre juledag og første- og andre påskedag offentlige fridager. I tillegg er nyttårsdagen og Arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai fridager.[28]

Massemedia

[rediger | rediger kilde]
BNT-hovedkvarteret i Sofia.

Frem til 1989 hadde Bulgaria syv landsdekkende dagsaviser. Siden den gang har antallet publikasjoner økt kraftig, og pr. 2006 hadde antallet landsdekkende dagsaviser økt til 15. Den viktigste blant disse er Dnevnik, som også lenge var landets siste broadsheet). Andre større dagsaviser er 24 Tsjasa og Trud, mens kjente ukeaviser omfatter Kapital, Banker, 168 Tsjasa og Politika.[29]

Bulgarias allmennkringkaster heter Bulgarias nasjonale televisjon (BNT) og begynte sendingene i 1959. Noe over halvparten av BNTs budsjett kommer fra offentlige overføringer, mens resten kommer fra reklame- og sponsorinntekter.[30] BNT har tre kanaler, med BNT 1 som den eldste viktigste. Landet har også to private, landsdekkende kommersielle kanaler i Nova Televizija og bTV, med sistnevnte som den mest populære.[29]

Urbanitet

[rediger | rediger kilde]
Plovdiv er Bulgarias nest største by. Byen er en av Europas eldste, og var tidligere kjent som Filippopolis, oppkalt etter Filip II av Makedonia.

Bulgaria hadde ved folketellingen i 2001 13 byer med mer enn 100 000 innbyggere. Til samme tid bodde 69 % av befolkningen i urbane strøk. Det er klar trend med økende urbanisering og fraflytting av utkantene, blant annet på grunn av høy arbeidsledighet på landsbygda. Dette kommer blant annet til uttrykk i en klart høyere gjennomsnittsalder i befolkningen i rurale strøk.[31][32]

Bulgarias største byer
# Navn Oblast Innbyggertall 2008
(estimat)
1 Sofia Sofia (by) 1 162 898
2 Plovdiv Plovdiv oblast 347 600
3 Varna Varna oblast 318 313
4 Burgas Burgas oblast 188 861
5 Ruse Ruse oblast 156 959
6 Stara Zagora Stara Zagora oblast 140 710
7 Pleven Pleven oblast 112 372

Kilde: citypopulation.de[33]

Mat og drikke

[rediger | rediger kilde]
Kebaptsje og kjufte er bulgarske matretter med sin opprinnelse i det tyrkiske kjøkken.

Historisk og kulturell magnfold gjenspeiles i det bulgarske kjøkken. Kjente matretter er kebaptsje og kjufte, basert på grillet og krydret kjøttdeig (som oftest av svin), i førstnevnte variant i pølse-lignende form og i sistnevnte variant nærmere kjøttkaker.

Salater er også viktige komponenter i det bulgarske måltider. Blant landets kjente salater er sjopska, som lages av tomat, agurk, løk, paprika og den feta-lignede osten sirene. En annen populær salat er snezjanka, basert på agurk, yoghurt, hvitløk, dill og valnøtter.[34]

Bulgaria har alltid vært et vinland, og siden 1980-tallet har landet også hatt en betydelig eksportindustri til vesten. I 2004 hadde landet omtrent 130 000 hektar med vinmarker, og til samme tid var den kommersielle produksjonen på ca. 200 000 tonn (1,4 millioner hl). Røde druesorter står for ca. 63 % av dyrkingen, og de viktigste typene er cabernet sauvignon, merlot og pamid. Av hvitvinsdruer dominerer dimiat og rkatsiteli.[35]

Det bulgarske nasjonalbrennevinet er rakia. Rakia er som oftest basert på druer, men finnes også i varianter laget på plommer eller aprikos. Den drikkes vanligvis som aperitiff, og serveres med is.[36]

Hristo Stoitsjkov er ansett som Bulgarias beste fotballspiller igjennom tidene, og ledet landet til en overraskende fjerdeplass i USA-VM i 1994.

Bulgaria deltok med én utøver i OL i 1896, men det var ikke før i 1924 at landet begynte å delta fast. Per 2010 har landet totalt 51 gullmedaljer fra sommerlekene, med ti gullmedaljer fra sommer-OL i Seoul i 1988 som et høydepunkt. De fleste bulgarske medaljene har kommet i bryting og vektløfting, med henholdsvis 16 og 12 gull.

I vinter-OL har Bulgaria deltatt i alle leker siden Garmisch-Partenkirchen i 1936. Medaljefangsten har imidlertid vært beskjeden, og landet har per 2010 kun én gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Bulgarias eneste olympiske mester vinterstid er Jekaterina Dafovska, som vant 15 km skiskyting i lekene i Nagano i 1998.

Landets mest populære sport er fotball. Det bulgarske landslaget hadde sin største suksess i USA-VM i 1994, da laget med Barcelona-stjernen Hristo Stoitsjkov i spissen nådde en overraskende fjerdeplass. Den bulgarske fotballigaen kalles A PFG, og består av 16 lag. Historisk har CSKA Sofia vært landets mest suksessrike lag med 31 ligamesterskap, mens byrivalen, Levski, har vært det dominerende laget siden årtusenskiftet. Den mest kjente aktive spilleren er Dimitar Berbatov, som også er den bulgarske spilleren med fleste landslagsmål igjennom tidene.

Oppføring på UNESCO sine lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Type nummerering
  1. ^ bulgarsk: България, Bălgarija
  2. ^ bulgarsk: Република България, Republika Bălgarija

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.government.bg/cgi-bin/e-cms/vis/vis.pl?s=001&p=0159&g=.
  2. ^ https://data.who.int/countries/100; besøksdato: 23. november 2024.
  3. ^ https://data.worldbank.org/indicator/SE.ADT.LITR.ZS.
  4. ^ «Bulgaria entry». Freedom House. Besøkt 20. mars 2012.  (engelsk)
  5. ^ a b c d e «Bulgaria». The World Factbook. CIA. 2010. Arkivert fra originalen 9. mai 2020. Besøkt 6. juni 2010. 
  6. ^ «Bulgar». Encyclopædia Britannica. 2010. Besøkt 6. juni 2010. 
  7. ^ http://snl.no/Bulgaria/befolkning
  8. ^ http://www.aljazeera.com/indepth/opinion/2012/01/2012122102331935532.html
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. januar 2012. Besøkt 2. september 2012. 
  10. ^ «Transkripsjon av ikke-russisk kyrillisk» (.pdf). Språkrådet. 24. oktober 2006. Besøkt 6. juni 2010. 
  11. ^ Bloch, Michael (1992). Ribbentrop. New York: Crown Publishers. ISBN 0517593106. 
  12. ^ IMF Outlook Database - framskrivninger 2006-2015. Besøkt desember 2015.
  13. ^ IMF Ch IV Report 2015
  14. ^ IMF Ch IV Report 2012
  15. ^ IMF Ch IV Report 2009
  16. ^ BNP i løpende dollar - Verdensbanken. Besøkt desember 2015.
  17. ^ BNP per innbygger i løpende priser - Verdensbanken. Besøkt desember 2015.
  18. ^ BNP realvekst målt i faste 2005-dollar - Verdensbanken. Besøkt desember 2015.
  19. ^ Bruttoinvesteringer i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  20. ^ Arbeidsløshet, % - Verdensbanken, ILO-metoden. Besøkt november 2015.
  21. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  22. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  23. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  24. ^ Betalingsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  25. ^ a b Madanoglu, Melih (2003). «Contemporary challenges of Bulgarian tourism» (PDF). e-Review of Tourism Research. 1 (3): 64–67. Arkivert fra originalen (PDF) 13. juli 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  26. ^ «1.4. Arrivals of visitors from abroad to Bulgaria by months and by country of origin». National Statistical Institute. Arkivert fra originalen (.xls) 31. mai 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  27. ^ «Bulgarian Orthodox Church rejects changing the date of Christmas». The Sofia Echo. 17. mai 2008. Besøkt 6. juni 2010. 
  28. ^ a b «Bulgaria Guide - Public holidays». The Sofia Echo. 1. februar 2009. Besøkt 6. juni 2010. 
  29. ^ a b Tabakova, Vessela. «Media Landscape - Bulgaria». European Journalism Centre. Arkivert fra originalen 22. juli 2010. Besøkt 31. mai 2010. 
  30. ^ «The Financing of Public Service Broadcasting in Selected Central and Eastern European States» (PDF). IRIS 2000 – 6. European Audiovisual Observatory. 2000. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juni 2001. Besøkt 6. juni 2010. 
  31. ^ Centre for Co-operation with Non-members, OECD (2004). Bulgaria. OECD Publishing. s. 10. ISBN 9789264105157. 
  32. ^ Csáki, Csaba (2000). Food and agriculture in Bulgaria: the challenge of preparing for EU accession. World Bank Publications. s. 97. ISBN 9780821347935. 
  33. ^ «Bulgarien: Bezirke & Städte - Einwohnerzahlen & Karten». citypopulation.de. 25. juli 2009. Besøkt 31. mai 2010. 
  34. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Lonely Planet – mat og drikke
  35. ^ Robinson, Jancis, red. (2006). «Bulgaria». The Oxford companion to wine. Oxford University Press. s. 108-110. ISBN 9780198609902. 
  36. ^ Watkins, Richard og Deliso, Christopher (2008). Bulgaria. Lonely Planet. s. 55-56. ISBN 9781741044744. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]