Fado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«O Fado». José Malhoa, 1910, olje på lerret.

Fado (av latin fatum, dvs «skjebne», jfr det engelske fate) er en portugisisk musikkstil og foredragsmåte med folkelig opphav, framfor fra byene Lisboa og Coimbra.

Fado framføres av en solosanger (fadista) som vanligvis akkompagneres av guitarra portuguesa, men også andre instrumenter kan brukes. Den ofte intenst sentimentale musikken går i todelt takt, med hyppige synkoperinger og særegne moduleringer, og er gjerne intenst sentimental. Tekstene handler hovedsakelig om ulykkelig kjærlighet, sosial urett, nostalgiske følelser, lengsel etter bedre tider, og lignende.

Blant de mest kjente historiske fadistas er Amália Rodrigues (1920-1999) og Alfredo Marceneiro (1891-1992). Av nålevende utøvere kan nevnes Mariza Reis Nunes og Ana Moura.

I 2011 ble fado oppført på UNESCOs liste over mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Paul Vernon: A History of the Portuguese Fado, 1998 ISBN 978-1859283776
  • Donald Cohen (red): Fado Portugues: Songs From the Soul of Portugal (2004) Med CD.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fado, urban popular song of Portugal». UNESCO. Besøkt 10. februar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]