Nellikrevolusjonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Minneplate på kirkegården Cemitério dos Prazeres i Lisboa over én av mange aksjoner mot diktaturet til statsminister Salazar; Vagô-operasjonen med spredning av flygeblader fra et TAP-rutefly over flere porugisiske byer i 1961. Påskriften lyder "Når diktaturet er et faktum, er revolusjonen en rettighet."

Nellikrevolusjonen (portugisisk, Revolução dos Cravos) var en tilnærmet blodløs militærledet revolusjon som startet 25. april 1974 i Lisboa i Portugal. Revolusjonen førte til at det autoritære diktaturet falt og at demokrati ble innført etter en toårig overgangsperiode kjent som PREC (Processo Revolucionário Em Curso). Revolusjonen ansees som den viktigste enkelthendelsene i Portugals moderne historie. Revolusjonen var et militærkupp som ble gjennomført av unge soldater som var motstandere av Portugals kriger i koloniene.[1]

Overgangsperioden var preget av sosial uro og maktkamp mellom den politiske høyre- og venstresiden. Selv om styrker lojale mot den sittende regjeringen drepte fire mennesker før de overga seg, var revolusjonen uvanlig fordi de revolusjonære ikke brukte direkte vold for å oppnå det de ønsket. Utstyrt med røde nelliker (cravosportugisisk), overbeviste innbyggerne de regjeringslojale soldatene om å overgi seg. Det betydde slutten for Estado Novo, det lengst bestående autoritære regimet i Vest-Europa (men ikke det siste til å falle, Francisco Franco satt ved makten i Spania til sin død i 1975).

Revolusjonen blir ofte omtalt som o dia vinte e cinco de Abril (den 25. april). Fem minutter før 23:00 instruerte kaptein Otelo Saraiva de Carvalho, Radio Clube til å spille «E depois do adeus» av Paulo de Carvalho - det var signal til soldatene involvert i kuppet om å sette seg i bevegelse.[2] «E depois do adeus» representerte Portugal i Eurovision Song Contest.[3] Da sangen «Grândola, Vila Morena» av Zeca Afonso ble spilt på radioen (25 minutter over midnatt) var det et hemmelig signalet som bekreftet at revolusjonen gikk etter planen.[1] Afonso var en av Portugals mest populære sangere og en kjent motstander av regimet. Programleder for programmet «Limite» på den katolske radiostasjonen Radio Renascença, Jose Vasconcelos, leste høyt linjene fra Afonsos sang: «Grândola, vila morena, Terra da fraternidade, O povo é quem mais ordena...» (Grândola, mørke/mauriske by, brorskapets land, det er folket...).[4] Afonsos tekst omhandlet brorskap, likhet og folkestyre.[5] Klokken 3:00 om morgenen hadde revolusjonsmakerne kontroll over radio og TV.[2]

Revolusjonen feires hvert år den 25. april

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Baumgarten, Brita (2017). «The children of the Carnation Revolution? Connections between Portugal’s anti-austerity movement and the revolutionary period 1974/1975». Social Movement Studies (vol 16, nr 1). 
  2. ^ a b Célia Maria Taborda da Silva (2012). «From Dictatorship to Democracy in Portugal: The use of Communication as a Political Strategy». Mediterranean Journal of Social Sciences (Vol. 3 (6)). 
  3. ^ Poddar, P. (Ed.). (2008). Historical Companion to Postcolonial Literatures-Continental Europe and its Empires. Edinburgh University Press.
  4. ^ Maxwell, K. (1997). The making of Portuguese democracy. Cambridge University Press.
  5. ^ Costa, R. (2017). From Dictatorship to Democracy in Twentieth-Century Portugal. Springer.
PortugalstubbDenne Portugalrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.