Elektronisk musikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trautonium, 1928

Elektronisk musikk er en fellesbetegnelse for musikk som er komponert eller bearbeidet ved hjelp av elektronisk utstyr og som «fremføres» gjennom høyttalere. Den elektroniske musikken har røtter tilbake til eksperimenterende kunstmusikk der komponistene ønsket å generere «nye» lyder som akustiske instrumenter ikke kunne lage. Det ble laget en god del elektronsike instrumenter (elektrofoner), men disse ble etter annen verdenskrig erstattet med båndopptakerteknikken. Enkelte komponister tok utgangspunkt i elektronisk genererte lyder og andre tok utgangspunkt i opptak av naturlige lyder og bearbeidet disse i sine komposisjoner (konkret musikk).

Karlheinz Stockhausen[rediger | rediger kilde]

Akkurat som Pierre Schaeffer regnes som en foregangsperson for musique concrète, så regnes Karlheinz Stockhausen som en av de ledende figurene innenfor elektronische musik. I motsetning til musique concrète så var ikke elektronische musik resultatet av en manns arbeid, men heller et resultat av interesse og samarbeid i både de musikalske og de teknologiske miljøene i Köln. Stockhausen jobbet i Pierre Schaeffers studio en kort periode i 1952.[1] Deretter jobbet han i WDR Kölns studio for elektronisk musikk. Dette studioet sto klart i 1953, og var en del av radiostasjonen Norwestdeutscher Rundfunk (NWDR). Studioet hadde vært planlagt siden 1950, og radiostasjonen hadde spilt enkelte komposisjoner i 1951, men det tok nesten fire år fra planleggingsstadiet og til studioet sto ferdig.[2] Werner Meyer-Eppler, Robert Beyer og Herbert Eimert var de største pådriverne for dette studioet, og fikk snart nevnte Stockhausen og Gottfried Michael Koenig på lag.

Grunnformen for elektronisk musikk[rediger | rediger kilde]

I elektronische musik, som var idéstyrt, ønsket man å planlegge musikkforløpet på forhånd for å ha en struktur å jobbe ut ifra. Dette innebar at man på forhånd visste hva man var ute etter og hadde en større grad av kontroll over musikken.[3] Mens elektronische musik fokuserte på å konstruere musikk ved å ta utgangspunkt i syntetiske lydkilder, lå fokuset i dens motsats, musique concrète, på å manipulere allerede eksisterende lyd (naturlig eller akustisk lyd). Både innen elektronische musik og musique concrète er den metriske takten vi kjenner fra tradisjonell musikk helt fraværende[3].

Electronica[rediger | rediger kilde]

Electronica (også kjent som elektronika i Norge) er ikke en egen sjanger, men en forkortelse for elektronisk musikk, og forveksles ofte med downtempo og breakbeat.

Ordet electronica ble først brukt av den nordamerikanske pressen for å beskrive de nye artistene som fikk oppmerksomhet på det kommersielle markedet på andre halvdel av 1990-tallet. Blant disse er Fatboy Slim, Chemical Brothers, The Prodigy og Daft Punk. Denne typen musikk ble ofte referert til som techno i første halvdel av 1990-tallet. Den personen som virkelig spredde trenden av å bruke ordet electronica var Madonna og hennes medarbeider på Ray of light-albumet, William Orbit.

Hovedsjangrene som går under elektronisk musikk er house, trance, breakbeat, hip hop, techno, jungle, hardcore og downtempo (alle har sine undersjangrer).

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Musikken har utviklet seg i mange retninger og teknologiske nyvinninger ble raskt tatt i bruk, fra lydbåndopptakere til synthesizere og med datamaskinenes nesten ubegrensede digitale muligheter. Digital teknologi brukes i dag i større eller mindre grad ved nær sagt all musikkinnspilling og som bakgrunnslyder til film og fjernsyn.

Vestlig populærmusikk der elektroniske effekter er et hovedelement startet allerede i 1960-årene med Pink Floyd og Tangerine Dream. Kraftwerk begynte også med elektronisk popmusikk fra tidlig 1970-tall. Og på 70-tallet vokste også hiphop-musikken frem som en populær elektronisk musikkform.

Mange setter feilaktig likhetstegn mellom elektronisk musikk og techno eller teknomusikk. Dette er ikke riktig. Techno er en av undersjangerne innen elektronisk musikk, og en av dem som har minst kommersiell appell. Det som omtales som «techno» vil derfor ofte i realiteten være andre sjangre, for eksempel trance.

Norske artister[rediger | rediger kilde]

Flere norske komponister har benyttet elektronikk i sine komposisjoner, feks. Arne Nordheim (som ofte benytter elektronikk i samspill med «live» utøvere), Gunnar Sønstevold, Bjørn Fongaard (som var opptatt av mikrotonalitet), Kåre Kolberg, Sigurd Berge, Rolf Wallin og Natasha Barrett (som bl.a. komponerer i mange kanaler med ambisonics-programmering).

I den senere tid har Norge også fått fram flernasjonalt anerkjente artister slik som Röyksopp, Biosphere, Tommy Tee, Nils Noa og Apoptygma Berzerk.

Norske festivaler[rediger | rediger kilde]

Sommerøya Elektronika Festival startet opp i 2010 og har fullt fokus på elektronikasjangeren i dens fulle bredde. Foregår årlig i Oslo.

Andre artister[rediger | rediger kilde]

John Foxx, Edgar Froese, Klaus Schulze, Jean Ven Robert Hal, Manuel Göttsching, Steve Roach, Conrad Schnitzler, Jean Michel Jarre.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stockhausen Edition no. 3 (Electronic Music 1952 – 1960) (2009). Nording, Ingvar.
  2. ^ Electronic And Computer Music (2004). Manning, Peter. New York, New York, Oxford University Press, Inc. s:40
  3. ^ a b Bergsland, A. (2009). Leksjon 6 i Musikkteknologi i et historisk lys, NTNU: Elektronisk musikk.pdf s:16

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]