Sigrid Undset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sigrid Undset
Sigrid Undset 1928.jpg
Født 20. mai 1882
Danmark Kalundborg i Danmark
Død 10. juni 1949 (67 år)
Norge Lillehammer
Ektefelle Anders Svarstad
Foreldre Ingvald Undset og Charlotte Undset
Barn Anders, Maren Charlotte og Hans
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Norge
Språk Norsk (riksmål)
Livssyn Katolisisme
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, American Geographical Society
Utmerkelser Nobelprisen i litteratur, storkors av St. Olavs Orden

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1928

Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949Lillehammer i Norge) var en norsk forfatter som mottok Nobelprisen i litteratur i 1928, «spesielt for sine mektige beskrivelser av livet i Norden i middelalderen».

Sigrid Undset skrev på riksmål og er mest kjent for romanene om livet i skandinaviske land i middelalderen. Hennes mest kjente verk er trilogien Kristin Lavransdatter (19201922).

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Barndom og tidlig yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Sigrid Undsets barndomshjem, morfarens hus i Kalundborg
Sigrid Undset med søstrene Signe og Ragnhild (1894)
Den unge Sigrid Undset

Undset ble født i Kalundborg som datter av arkeologen Ingvald Undset og hans danske kone Charlotte Undset, født Gyth. I april 1884 ble deres andre datter, Ragnhild, født, og i juli flyttet familien til Oslo, etter at Stortinget hadde bevilget Ingvald Undset et statsstipend på kr. 3000 i året.[1] Sigrid Undset har senere skrevet om barndom på Fagerborg ved Stensparken. De bodde på flere ulike adresser ved parken, lengst i Lyder Sagens gate 10. Der ble hennes søster Signe født i 1887.

Hun begynte ikke på skolen før hun var åtte år. Før den tid hadde moren undervist henne. Hun begynte direkte i tredje klasse på Ragna Nielsens latin- og realskole.[2]

Da hun var elleve år, døde faren etter lengre tids sykdom. Hun tilbrakte mye tid hos ham. Hun leste for ham, og hun ble kjent med norrøn litteratur, vikingtiden og middelalderen. I 1934 skrev hun Elleve år, en selvbiografisk roman om sin barndom fram til farens død.

Etter farens død ville moren at Sigrid skulle ta videre skolegang, men Sigrid visste at moren hadde dårlig råd etter hun ble enke, og tok derfor handelsskolen og fikk jobb som kontordame som 17-åring. Den jobben hadde hun i ti år.[3] Det man vet om hennes ungdomsår, er i hovedsak blitt kjent gjennom brevene hun skrev til sin svenske brevvenn Andrea Hedberg. De av brevene som er bevart, er publisert i boken Kjære Dea.[4]

Sigrid Undsets hjem på Bjerkebæk


Sigrid var forfatter ved siden av kontorjobben. Hun ønsket å være forfatter på heltid, men drømmen måtte vente. Tre år etter debutromanen Fru Marta Oulie, som kom ut i 1907, kunne Sigrid bli forfatter på hel tid.

Voksenliv[rediger | rediger kilde]

Hun fikk stipend fra Theodor Henrichsens legat, og reiste til Italia. Der levde hun i kunstnermiljø. Hun traff maleren Anders Svarstad, og de forelsket seg. Hun var 27 år gammel, og han var 40. Han var allerede gift og hadde tre barn, så forholdet deres måtte holdes hemmelig da de var tilbake til Kristiania.

I 1912 giftet de seg i det norske konsulatet i Antwerpen. Etter at Sigrid hadde giftet seg med Anders, reiste de til London i et halvt år, og deretter til Roma. I Roma 1913 ble sønnen Anders født. Han holdt på å dø, og Sigrid reiste hjem til moren med ham, mens mannen kom hjem tre måneder senere. Ekteskapet til Sigrid og Anders var preget av lange adskillelser, og begge jobbet mye. Paret fikk to barn til: datteren Maren Charlotte, som hadde epilepsi og var psykisk utviklingshemmet og sønnen Hans.

I 1919 flyttet Sigrid og mannen fra hverandre. Sigrid flyttet til Bjerkebæk ved Lillehammer. Hun var gravid, og det var hun som tok med seg barna. Helt fra hun var ung skrev hun om natten, alene, mens hun drakk kaffe og røkte sigaretter. Denne vanen tok hun nå opp igjen for å få tid til å skrive.[5]

Litt senere sa Sigrid at hun ville skilles fordi hun ville bli katolikk. Den 1. november 1924 konverterte hun.[6] Den 7. mars 1927, på festen for Thomas Aquinas, mottok hun drakten (i form av et lite skapular eller medaljong) som medlem av Dominikanernes tredjeorden (hun ble tertiær, det som nå kalles legdominikaner) og tok navnet søster Olave. Ett år senere, den 7. mars 1928, avla hun så løfte om å leve etter tredjeordenens regel for resten av sitt liv.

Felttoget i Norge i 1940[rediger | rediger kilde]

På grunn av sin markerte holdning mot Hitler og nazismen, og sitt engasjement for jødenes skjebne, måtte hun rømme fra Norge etter invasjonsdagene i 1940. Nordover gjennom Gudbrandsdalen og et bombet Åndalsnes, kom hun til Mo og videre inn i Sverige 8. mai, over grensa i Umbukta, med hjelp fra motstandsbevegelsen i Mo i Rana. Fra Sverige reiste hun til USA, hvor hun under krigen utrettelig forsvarte Norge og de allierte i en rekke artikler og foredrag.

Hun fulgte regjeringen og statsapparatet. Sammen med henne var også Fredrik Paasche og Olav Scheflo med sine familer, blant dem Schefloes datter, den senere journalisten Dagmar Loe På veien stoppet hun på Otta og holdt en radiotale som skal ha fått Goebbels til å øyeblikkelig å forby bøkene hennes.[7] Reisen gikk gjennom Sverige og Sovjetunionen til Vladivostok og via Japan til USA. Sønnen Anders falt ved Kampene i Gausdal 27. april 1940.

Tiden i USA[rediger | rediger kilde]

Der arbeidet hun for Norges frigjøring. Hun var en ivrig patriot og skrev artikler og holdt foredrag for et fritt Norge.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen reiste hun hjem til Bjerkebæk ved Lillehammer. Der bodde hun til sin død.

Hun døde på Lillehammer sykehus den 10. juni 1949.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Sigrid Undset ved skrivebordet på Bjerkebæk

Undset begynte sin forfattervirksomhet mens hun arbeidet som kontordame. Hennes litterære verk handlet særlig om konfliktene knyttet til kvinner som brøt de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene, enten det var samtidige bykvinner eller historiske skikkelser. Motsetningsforholdet mellom ideal og virkelighet er et tema som går igjen, kanskje spesielt tilspisset i romanen som ble hennes gjennombrudd: Jenny fra 1911.[8] Dette er, i følge Anne-Lisa Amadou, den eneste av hennes nåtidsromaner som antyder en «ekte» kjærlighetshistorie.[9]

Undset hadde en sterk forankring i folkeviser og sagalitteratur,[10] og hennes første litterære forsøk var en historisk roman, med emne fra Danmark i det trettende århundre. I 1905 leverte hun denne fortellingen, Aage Nielssøn til Ulvholm, til Gyldendal forlag i København. Undset er selv kilde til anekdoten om at forlagssjef Peter Nansen skal ha nøyd seg med å svare: «Forsøk Dem ikke mer på historiske romaner. Det kan De ikke.»[11] Fra et brev Undset skrev til lillesøsteren Signe datert 31. juli 1905, vet vi at Nansen i virkeligheten sendte henne «et pent brev», der han skrev at han ikke kunne tilrå utgivelse, men at han fant «meget talent» med «partier af megen finhed og megen styrke» i manuskriptet hennes, og at det ville interessere ham å se henne «behandle et moderne emne». Avslutningsvis advarte han henne «mot forkledning – dvs historie naturligvis».[12] Manuskriptet til Aage Nielssøn til Uvholm er bare indirekte kjent,[13] men motivet ble utviklet videre i Olav Audunssøn i Hestviken (1925).[14]

Hun debuterte i 1907, med samtidsromanen Fru Marta Oulie. Denne gang sendte hun manus til det norske forlaget Aschehoug. Romanen ble først refusert, men etter at forfatteren Gunnar Heiberg hadde lest manus og anbefalte utgivelse, ble boken likevel antatt.[15]

I 1924 offentliggjorde hun en samling nedtegnelser hun hadde gjort av eventyr moren og barnepikene hadde fortalt henne. Sigrid Undset kjente til den norske og danske folketradisjonen og fortalte gjerne eventyr selv. Utgivelsen ble gjort i samarbeid med Rikard Berge.

Sigrid Undset var i en årrekke medlem av Forfatterforeningens litterære råd og foreningens formann fra 1935 til 1940.

Utmerkelser og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Sigrid Undset i 1928

Sigrid Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om Kristin Lavransdatter: Kransen, Husfrue og Korset. Hun gav halvparten av pengene hun fikk til et legat for familier med psykisk utviklingshemmede barn, og resten ble fordelt mellom Legat for ubemidlede katolikker og Forfatterforeningens stipendiefond.

I tillegg til nobelprisen ble Undset tildelt en rekke andre ordener og utmerkelser for sitt virke.[16] Hun ble i 1930 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fremragende litterære arbeider».[17] I 1947 ble hun forfremmet og tildelt storkorset av St Olavs Orden «for fremragende litterært virke og fortjenester av fedrelandet.»[18] Undset var den andre kvinne som ble tildelt storkorset av denne ordenen, den første var kronprinsesse Märtha.[19] Hennes innsats for Norge under krigen bidro til denne utmerkelsen. Undset ble i 1928 utnevnt til ridder av Den islandske falkeorden og i 1929 mottok hun den pavelige utmerkelsen Æreskorset Pro Ecclesia et Pontifice. I 1947 ble hun tildelt Kong Christian Xs frihetsmedalje.

Våren 1941 ble hun tildelt en kristen kulturpris av Assumption College i Canada. Under tiden i USA ble Undset utnevnt til æresdoktor ved Russell Sage College, Rollins College og Smith College. I USA ble hun i 1943 også utnevnt til Honorary Associate ved National Institute of Arts and Letters og i 1945 til Fellow av American Geographical Society. I januar 1944 ble hun av Jewish Welfare Board i New York hedret med en citation i anerkjennelse av hennes innsats for de som kjempet for den allierte sak.

I Norge ble Undset i 1945 utnevnt til æresmedlem i Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring og året etter til livsvarig medlem av Den Norske Forfatterforening. Allerede i 1928 var hun blitt utnevnt til livsvarig medlem av Det norske studentersamfunn.

En del av hennes boksamling ble gitt til Gunnerusbiblioteket i Trondheim som testamentarisk gave.

I 1991 ble det satt opp en skulptur av henne i Stensparken i Oslo.[20] Billedhugger var Kjersti Wexelsen Goksøyr.

Hun er portrettert på forsiden av den norske femhundrekroneseddelen, i sirkulasjon fra 1999.

Våningshuset på Bjerkebæk ble fredet i 1983, og et publikumsbygg åpnet i 2007. Fra 2011 er Bjerkebæk en avdeling av stiftelsen Lillehammer museum.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Posthume utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • 1951: Caterina av Siena (hagiografi)
  • 1952: Artikler og taler fra krigstiden (essays)
  • 1955: Sigurd og hans tapre venner (roman)
  • 1957: Sten Steensen Blicher (kulturhistorie)
  • 1968: I grålysningen (roman) (skrevet 1911)
  • 1972: Østenfor sol og vestenfor måne (barnebok) (skrevet 1927)
  • 1973: Prinsessene i Berget det blå (barnebok) (skrevet 1928)
  • 1979: Kjære Dea (brev)
  • 1992: Fred på jorden (noveller)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anderson (1989), s. 51
  2. ^ Ørjasæter (1993), s. 26
  3. ^ Slapgard (2007), s. 239, 241
  4. ^ Undset, Sigrid; Undset-Svarstad, Christianne (red.) (1979). Kjære Dea. Cappelen.  [e-bok fra bokhylla.no]
  5. ^ Ørjasæter (1993), s. 90, 146
  6. ^ Bergwitz, Haakon (1936). De søkte de gamle stier. Oslo: Aschehoug. s. 93. 
  7. ^ Dag og Tid, 22. mai 2015, s.27.
  8. ^ Kvinge (1981), s. 5
  9. ^ Amadou (1994), s. 115
  10. ^ Amadou (1994), s. 16
  11. ^ Slapgard (2007), s. 319
  12. ^ Slapgard (2007), s. 16-7
  13. ^ Ørjasæter, Tordis (1999). Sigrid Undset. Norges banks seddeltrykkeri. s. 14.  [e-bok fra bokhylla.no]
  14. ^ Ørjasæter (1993), s. 204–205
  15. ^ Ørjasæter (1999), s. 15
  16. ^ Utmerkelser og ordener tildelt Sigrid Undset Arkivert 4. juli 2011 hos Wayback Machine., Maihaugen.
  17. ^ S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, Oslo: A. M. Hanches Forlag, 1934, s. 146.
  18. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, tilleggsblad.
  19. ^ Krane (1970), s. 130
  20. ^ bilder av skulpturen med noe tekst


Litteratur om henne[rediger | rediger kilde]

Sigrid Undset i mars 1927.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Henri Bergson 
Nobelprisvinner i litteratur
Neste mottaker:
 Thomas Mann