Lars Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gjengivelse av motivene på Bindalstromma, som Lars Olsen observerte i bruk.

Lars Olsen (født 13. mars 1826 i «Vesterfjellene», Vefsn, død 8. januar 1892 ved å drukne på Røssvatnet) var en sørsamisk «finneskolelærer» i Vefsn, senere lærer i Hattfjelldal.[1] Hans beretning fra 1885 med egne minner om hvordan runebomme ble brukt omkring 1836, er en av svært få førstehåndberetninger om bruk av runebomme.[2] Den ble utgitt på tysk av Just Qvigstad i 1888, og er senere gjenutgitt på norsk i 1997, 2002 og 2010.[3][2][4][5]

Lars Olsen var sønn av Ole Jonsen Vesterfjell og brorsønn av Nils Jonsen Vesterfjell, kjent som Njaarke-Næjla. Det var onkelen Næjla som eide Bindalstromma som Lars observerte i bruk.[6] Lars, som fikk tilnavnet «Skul-Lars-Olso», tok lærerutdanning ved Tromsø Seminar i 1853, og arbeidet først i Vefsn og deretter fra 1859 i Hattfjelldal.[7]

Olsens beretning viser runebomma brukt til spådomskunst: «hvor er det heldigst for meg å føre reinflokken min denne vinteren».[8] Olsen nevner også at barna kunne bruke runebomma i imitasjonslek.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lars Olofsson; Sørsamsiske slekter; sijtejarnge.no
  2. ^ a b Ivar Bjørklund. «Om Lars Olsen og hans beretning». i: Ottar, nr 4, 1997
  3. ^ Just Quigstad. «Eine bemerkungen von der Zaubertrommel der lappen», 1888
  4. ^ a b Lars Olsen. «Runebommen gir råd». i: Noaidier, 2002. Utdrag. Med kort innledning av Brita Pollan.
  5. ^ Leif Pareli. «To kildeskrifter om Bindalstromma». I: Åarjel-saemieh; nr 10. 2010
  6. ^ Lisa Dunfjeld-Aagård. Sørsamiske kystområder, tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal. Hovedoppgave i arkeologi. Tromsø, 2005. (pdf Arkivert 19. mars 2015 hos Wayback Machine.)
  7. ^ Jorunn Jernsletten. Dovletje jirreden, kontekstuell verdiformidling i et sørsamisk miljø. Hovedfagsoppgave i religionsvitenskap. Tromsø, 2000 (pdf)
  8. ^ Birgitta Berglund. «Runebommer, noaider og misjonærer». i: Spor, nr 1, 2004 (pdf)