Bohuslän

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bohuslän
Bohuslän
Bohusläns landskapsvåpen
LandSverige Sverige
LandsdelGötaland
LänVästra Götalands län
BispedømmeGöteborgs stift
StatusLandskap
Areal4 473 km² km²
Befolkning270 628
Bef.tetthet60.5 innb./km²
Høyder
 – Høyeste:

Björnerödspiggen 222 moh
Største sjøBullaresjöarna
LandskapsblomstVillkaprifol
LandskapsdyrSteinkobbe
LandskapsfiskMakrell
LandskapsfuglTjeld
LandskapssteinBohusgranitt
LandskapssoppKrittøsterssopp
LandskapsinsektMoskusbukk
LandskapsmodeDouinia ovata
LandskapsepleVeseäpple
LandskapsgrunnstoffKlor
LandskapsstjernebildeHvalen
LandskapsstjerneMira

Koordinater: 58°14′53″N 11°53′13″Ø Bohuslän (dansk og norsk: Båhuslen) er Sveriges vestligste landskap, ved Skagerrak, med Uddevalla som største by.

Bohuslän grenser i øst til Dalsland og Västergötland. Det er kjent for sitt fiske, salte bad og svaberg. Bohuslän har 20 000 registrerte fornminner. Bohuslän er oppkalt etter den norske middelalderborgen Båhus festning, som fått navnet sitt etter holmen den er bygget på, Bàgaholmr (nåværende Fästningsholmen).

Fra omtrent 1050 til 1658 var Båhuslen et av Norges slottslen og en del av Oslo bispedømme.

Navn[rediger | rediger kilde]

Båhus festning 1658

Navnet Båhus og Båhuslen begynte å brukes fra 1400-tallet for den søndre delen av landskapet (Elvesyssel), men med tiden omfattet det også den nordre delen (Viken).

Fra 1400-tallet fikk lenet navn etter Båhus festning, et borganlegg reist som en grensefestning mot Sverige i Gøtelv påbegynt under Håkon V Magnusson i 1308. Opprinnelig var navnet på norrønt Bágahús etter Bágaholmen (nå Festningsholmen) som den ligger på. Navnet på lenet og festningen har vært skrevet på mange måter gjennom historien, bl.a Baahu(u)s og Baahus Lehn.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Øyer i Bohuslän

Historie[rediger | rediger kilde]

Koster, nord i Bohuslän.

Båhuslen omtales indirekte som dansk landskap da Ottar fra Hålogaland i 880-årene seilte fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby. I tre dager hadde Ottar og hans menn Danmark til venstre for seg, hvilket kan tyde på at store deler av Østfold og Båhuslen var dansk land. Ifølge Snorre gikk da landskapet under navnet Alvheim.

Under konger som Magnus den gode og Harald Hardråde var Norge en tid på 1000-tallet på offensiven overfor grannerikene. Norsk riksterritorium ble sikret sørover gjennom Båhuslen helt ned til Göta älv. Fram til midten av 1200-tallet grenset det norske og det danske kongedømmet til hverandre gjennom Båhuslen og Halland. Mellom disse landskapene fikk Sveariket, som Sverige ble kalt den gang, på midten av 1200-tallet ved Birger jarl, kontroll over et lite landområde omtalt som utlandet, (Askim, Vättle og Sävedal herad), som ga dem kontakt med Kattegat.

Bohuslän strakte seg ca 160 km langs kysten fra Kvillebekken på øya Hisingen i utløpet av Gøtelv i syd til Iddefjorden i nord. Lenet var på det bredeste omkring 40 km. I nord skilte kompakte skogsområder det norske kystlandet fra innlandsbygdene i Götaland i Sverige. Lenger syd utgjorde Gøtelv, eller bare Elven, over en lang strekning riksgrensen mellom Norge og Sverige, og inntil våre dager brukes uttrykkene norske og svenske siden om elvebreddene. Unntatt fra dette var det norske området Skårdal som av strategiske grunner var etablert på østsiden av Gøtelv overfor Båhus. Trafikken på Elven kunne dermed skattlegges fra festningen. Norges sørligste punkt i 1658 var øya Inn-Vinga[1] (57°38′35″N11°37′15″Ø)

Således grenset de norske og danske kongerikene til hverandre gjennom Båhuslen og Halland ved Gøtelvs søndre gren. Det var en naturlig grense som reduserte mulighetene til grensetvister mellom de to rikene. Båhuslen hadde lenge en fremtredende rolle i det norske kongeriket og Olav Kyrre bodde på kongsgården HaukbøHåkeby i Tanums herad i Båhuslen, hvor han døde i 1093. Under hans sønnesønn, Sigurd Jorsalfares, styre var Båhuslens viktigste by i middelalderen, Konghelle, også Norges hovedstad. Konghelle blir første gang nevnt i skriftlige kilder ca. 1130.

I borgerkrigstiden gjorde områdets nærhet til Sveariket det svært utsatt for invasjoner og okkupasjon av styrker som hadde sine baser i Götaland. I 1134 møtte kong Magnus Sigurdsson kronkreveren Harald Gille i slaget ved Fyrileiv ved Gullmarsfjorden, og i 1158 og -59 ble Konghelle angrepet av en annen kronkrever, Håkon Herdebrei. Den første befestningen ved Kongshelle, borgen Ragnhildsholm ble bygget på 1200-tallet på Håkon Håkonssons regjeringstid. Båhuslens neste by, Marstrand, nevnes første gangen i 1291. I tidlig norsk administrativ inndeling utgjorde de nordlige bygdene i Båhuslen Ranafylke, de sydlige Elfsysla, hvor både Kongshelle og Marstrand var anlagt. Landsdelen var fra 1200-tallet inndelt i 16 skipreider, som i hovedsak tilsvarer dagens herader.

En gang på midten av 1200-tallet lykkedes Birger jarl å få kontroll over den nordligste delen av Halland, omtalt som utlandene, (Askim, Vätte og Sävedal herad), samt Lundby og Tuve sogn på Hisingen. Dermed fikk svenskene en etterlengtet korridor mellom Götaland og Kattegat. Hisingen ble dermed delt i en norsk og svensk del, hvilket medførte at riksgrensen fikk en særpreget sving innom på øyen - en grense som lå fast inntil avståelsen i 1658.

Nærmeste svenske by til munningen av Götaelv var den gang Lödöse, 4 mil nordøst for dagens Göteborg, (senere benevnt som Gamla Lödöse).

Viktigste by i middelalderen var Konghelle, som den ble kalt den gang og som fungerte som Norges hovedstad for en tid, som lå ved borgen Ragnhildsholm, som i begynnelsen av 1300-tallet ble erstattet av festningen Båhus.

Bohuslän

Sivil og kirkelig inndeling i Norgestiden[rediger | rediger kilde]

Ved kong Sverres inndeling av landet i sysler mot slutten av 1100-tallet ble Ranafylke (tilsvarte Båhuslen) delt i to med Elfsysla i syd og Ranrikesysla i nord. Disse to syslene ble ved overgangen til len hhv. Båhus len og Viken len, som var to len inntil Viken ble lagt under høvedsmannen på Båhus i 1532. Viken len lå under svenskekongen 1523-32.

De to smålenene ble hvert sitt fogderi, Orust og Tjørn i syd og Viken i den nordlige delen av Båhuslen. Disse ble senere delt i hhv. tre og to fogderier, slik at hele Båhuslen utgjorde fem fogderier.

Båhuslen var i 1659 administrativt delt inn fem fogderier og lå geistlig under Oslo bispedømme.

Den nordlige delen bestod av:

Disse utgjorde til sammen det kirkelige området Ranrike prosti (senere Vigen prosti).

Den sørlige delen bestod av

Disse utgjorde til sammen det kirkelige området Elvesyssel prosti

Høvedsmenn og lensherrer i norsketiden

Fra norsk til svensk[rediger | rediger kilde]

Etter freden i Roskilde i 1658 måtte hele lenet med unntak av Enningdalen avstås til Sverige. Båhus med hele slottsarkivet ble påtent og nedbrent ved evakueringen. Ved grensetraktaten av 1661, ble som den første del av den norske riksgrensen fastlagt detaljert gjennom en grenseoppgang fra Skagerak til Kornsjø. Norsk jurisdiksjon ble imidlertid ikke avskaffet før i 1680 (kirkeloven inkludert). Enningdalen ble værende norsk etter forhandlinger på grunn av tømmerfløtingen i Enningdalselva ned til Halden.

Opprinnelig var det en del av fredstraktaten at både norsk (dvs. dansk på den tiden) språk og lov skulle tillempes. Denne ordningen var ikke uvanlig i det store svenske riket, jfr Finland. Etter stadige forsøk på gjenerobring fra Norge utover 1700-tallet ble imidlertid dette sett på som en trussel mot lojaliteten til Sverige og en radikal forsvensking av Båhuslen ble gjennomført, til dels med tvangsmidler.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Byer og tettsteder
Kommuner i Bohuslän

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oscar Albert Johnsen: «Befolkningsforholdene mm. i Bohuslen Før Afståelsen», Historisk tidsskrift, fjerde rekke, tredje bind, Kristiania 1905
  • Carl Cullberg: Bohuslän - ett gränslands historia, Bohusläns museum, Uddevalla 1993. ISBN 91 7686-085-X

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1], Vitnebrev av 1630 om Norges sørligste grensepunkt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]