Vest-Tyskland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vest-Tyskland (i blått) i grensene fra perioden 1957-1990. I rødt Den tyske demokratiske republikk, i gult Berlin

Vest-Tyskland (egentlig Forbundsrepublikken Tyskland, på tysk Bundesrepublik Deutschland) var en uformell betegnelse på den tyske staten i den tidligere vestallierte sonen i Tyskland fra 1949 til 1990, som var en demokratisk stat og medlem av NATO og som hadde sitt motstykke i Den tyske demokratiske republikk (DDR, «Øst-Tyskland») som var et kommunistisk diktatur og medlem av Warszawa-pakten. Vest-Berlin ble i praksis regnet til Vest-Tyskland, men hadde en spesiell status. Vest-Tyskland ble gjenforent med Saarland i 1957 og gjenforent med territoriet til Den tyske demokratiske republikk i 1990 (se Tysklands gjenforening).

Historie[rediger | rediger kilde]

Uttrykket «Vest-Tyskland» brukes i historisk sammenheng om staten i perioden fra 1949 til 1990. Etter dette gikk uttrykket ut av bruk annet enn som en geografisk eller sosial betegnelse. I geografisk forstand brukes begrepet Vest-Tyskland om delstatene Nordrhein-Westfalen, Hessen, Rheinland-Pfalz og Saarland, men begrepet kan også brukes om alle delstatene som tidligere var en del av det politiske Vest-Tyskland, dvs. i tillegg til de nevnte delstatene også Schleswig-Holstein, Hamburg, Bremen og Niedersachsen (som geografisk tilhører Nord-Tyskland) og Bayern og Baden-Württemberg (det geografiske Sør-Tyskland).

Vest-Tyskland var ikke en annen stat enn dagens Tyskland. Gjenforeningen i 1990 innebar derfor ikke noen endring av navn eller statsidentitet, men en integrering av det tidligere DDR i den staten som allerede eksisterte i Vest-Tyskland. Konstitusjonelt har Forbundsrepublikken Tyskland hele tiden vært den samme staten, både før og etter de to territorielle gjenforeningene. Forbundsrepublikken Tyskland understreker dessuten sin statsrettslige identitet som identisk med Det tyske rike som ble grunnlagt i 1871, eller juridisk strengt tatt gjennom etableringen av Det nordtyske forbund i 1867, noe som har blitt slått fast av Bundesverfassungsgericht en rekke ganger, og som også kommer til uttrykk gjennom at lovverket fra Det tyske rike fortsatte å gjelde med mindre det ble endret og at Vest-Tyskland var part i de folkerettslige avtaler inngått av Det tyske rike (blant disse er rikskonkordatet med Vatikanet et av de mest kjente), dette i motsetning til DDR.

Vest-Berlin[rediger | rediger kilde]

Vest-Berlin (formelt: Berlin eller Stor-Berlin, Groß-Berlin) var i henhold til sin forfatning (Verfassung von Berlin av 1. september 1950) og avgjørelse i Tysklands forfatningsdomstol 21. mai 1957 en delstat i Forbundsrepublikken Tyskland, men siden dette «inntil videre» ikke ble akseptert av okkupasjonsmaktene fungerte Vest-Berlin som en kvasi-selvstendig enhet, som hadde tette bånd til Vest-Tyskland og av både vesttyske myndigheter og de lokale myndighetene i Vest-Berlin ble behandlet som en delstat. Dette betød at innbyggerne i Vest-Berlin fikk vesttysk statsborgerskap og at Vest-Berlin indirekte implementerte all vesttysk lovgivning og sendte representanter til Forbundsdagen og Forbundsrådet. F.eks. ble en representant for Vest-Berlin valgt til tysk president i 1984. Det var dermed bare utenfor Vest-Tyskland og Vest-Berlin (spesielt i østblokken) at Vest-Berlin ikke ble regnet som en del av Vest-Tyskland.

Se også[rediger | rediger kilde]