Elsa Laula Renberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elsa Laula Renberg (rundt 1915?)

Elsa Laula Renberg (født 29. november 1877 i Susendal, Hattfjelldal i Nordland, Norge og død 22. juli 1931 i Brønnøy) regnes som samefolkets fremste forkjemper gjennom tidene. Hun var en samisk aktivist og politiker. Hennes far, Lars Thomasson Laula var reindriftssame i Hattfjelldal og moren var Kristina Josefina Larsdotter. Elsa Laula vokste opp i Såafoe ved Dikanäs.

I motsetning til de fleste i datidens samemiljøer skaffet Elsa seg utdannelse, først realskole fra Örebro og jordmorskole fra Stockholm.

I 1904 ga hun ut kampskriftet «Inför lif och död: Sanningsord i de lapska förhållandena». I skriftet tok hun opp viktige samiske spørsmål. Hun pekte blant annet på at samene burde ha eiendomsrett til sine skatteland og også ha rett til fast jordbruk. Innenfor skolegang påpekte hun at skolegangen var kort og mangelfull. Hun var aktiv i svensk samebevegelse frem til 1908 og var med på å stifte den første samiske riksorganisasjonen «Lapparnas Centralförbund».

I 1908 giftet hun seg med den norske samen Tomas P. Renberg og flyttet med ham til Vefsn.

To år senere, i 1910, tok hun initiativet til dannelsen av «Brurskanken Samiske Kvindeförening». Hun møtte mye motstand i sitt politiske arbeid: For det første er hun same - og dernest kvinne. Det er ikke lett å vinne forståelse for det hun kjemper for - samenes forhold har knapt vært tema i den norske samfunnsdebatten. Men hun klarte på forundelig vis å samle myndigheter, samer og andre nordmenn til et møte i Trondhiem der samenes rettigheter var tema. Sammen med kvinneforeningen, Ellen Lie og Anna Löfwander-Järwson arrangerte Renberg Samemøtet i 1917, det første samiske landsmøtet, som ble holdt fra 6. til 9. februar 1917 i Trondheim. Møtet samlet over 100 deltakere, og hun holdt selv åpningstalen. Dette møtet er det som danner grunnlaget for feiringen av Samefolkets Dag hvert år den 6. februar. Dagen feires både i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Elsa Laula Renberg fikk seks barn, hvorav fire levde da hun gikk bort bare 54 år gammel på Brønnøy Tuberkulosehjem. Hun ble gravlagt 28. juli 1931 på Dolstad Kirkegård i Mosjøen.

Elsa Laula har vært en viktig inspirator for nåtidens samepolitikere, og er blant annet nevnt som forbilde av Aili Keskitalo.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]