Presidentvalget i Tyskland 1969

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gustav Heinemann

Forbundsforsamlingen i Tyskland valgte 5. mars 1969[1] den daværende justisminister Gustav Heinemann som ny Forbundspresident. Heinemann var SPD's kandidat, men kort tid før valget fikk han også tilslutning fra FDP.[2] Etter valget i september samme år ble det dannet regjering mellom SPD og FDP. CDUs kandidat var forsvarsminister Gerhard Schröder. Heinemann ble valgt etter tredje valgomgang, da han fikk 49,4 % av stemmene. Schröder oppnådde støtte fra 48,8 % av Forbundsforsamlingens medlemmer.

Valgmøtet ble avholdt i Vest-Berlin i stedet for i Bonn til protester fra DDR og Sovjetunionen. Bonn ble i Vest-Tyskland ansett som provisorisk hovedstad.[3][4][5] DDR hindret medlemmene av forsamlingen å reise gjennom landet og de bli derfor fraktet til Vest-Berlin med fly. Sovjetiske militære drev manøver i DDR og MiG-jagere nærmet seg delegatenes fly (amerikanske militære DC 9).[6]

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

Valget ble avholdt i Berlin. Forsamlingen hadde 1036 stemmeberettigete medlemmer og kravet til absolutt flertall var dermed 519 stemmer. Heinemanns seier i tredje valgomgang med seks stemmer mer enn Schröder, var den til da knappeste ved valg av president.

Valgomgang Kandidat Stemmetall % Parti
1. valgomgang Gustav Heinemann 514 49,6 % SPD
Gerhard Schröder 501 48,4 % CDU
Avholdne stemmer 5 0,5 %
Ugyldige stemmer 3 0,3 %
Ikke avgitte stemmer 13 1,3 %
2. valgomgang Gustav Heinemann 511 49,3 % SPD
Gerhard Schröder 507 48,9 % CDU
Avholdne stemmer 5 0,5 %
Ikke avgitte stemmer 13 1,3 %
3. valgomgang Gustav Heinemann 512 49,4 % SPD
Gerhard Schröder 506 48,8 % CDU
Avholdne stemmer 5 0,5 %
Ikke avgitte stemmer 13 1,3 %

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-45849737.html
  2. ^ «Wahl des Bundespräsidenten/Die Bundesversammlungen 1949 bis 2010». Forbundsdagen i Tyskland. Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 11. oktober 2015. 
  3. ^ Mahnke, H. H. (Ed.). (2015). Dokumente zur Berlin-Frage 1967–1986 (Vol. 52). Walter de Gruyter GmbH & Co KG.
  4. ^ Plischke, E. (2012). Government and politics of contemporary Berlin. Springer Science & Business Media.
  5. ^ Dill, M. (1970). Germany: a modern history. University of Michigan Press.
  6. ^ «Vor 25 Jahren wurde zum letzten Mal ein Bundespräsident in Berlin gewählt. Es ging dramatisch zu - es drohten Blockade, Apo-Unruhen und eine Zitterpartie mit der FDP: Die längste Wahl». ZEIT ONLINE (tysk). 4. mars 1994. Besøkt 12. juni 2018.