Bundesverfassungsgericht

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Våpen
Tysk politikk




Koordinater: 49°00′45″N 8°24′06″Ø

Bundesverfassungsgericht (BVerfG) er den føderale forfatningsdomstolen i Tyskland, opprettet 28. september 1951. Domstolen er ett av fem faste organer opprettet med hjemmel i den tyske forfatningen, kalt Grundgesetz. De øvrige faste forfatningsorganer er Tysklands president, Forbundsdagen, forbundsregjeringen og Forbundsrådet.

Domstolen må ikke forveksles med Tysklands fem føderale høyesteretter for ikke-konstitusjonelle spørsmål. Disse er Bundesgerichtshof (også i Karlsruhe), Bundesverwaltungsgericht (Berlin), Bundessozialgericht (Kassel), Bundesfinanzhof (München) og Bundesarbeitsgericht (Kassel).

Domstolens oppgaver[rediger | rediger kilde]

Forfatningsdomstolen har som oppgave å verne om Grundgesetz. Den behandler forfatningstvister og prøver lovers grunnlovsmessighet.

Samtlige tyske statsorganer er forpliktet etter Grundgesetz. Kommer det til tvist om forfatningsrettslige spørsmål kan tvisten fremlegges for forfatningsdomstolen. Domstolens avgjørelse kan ikke ankes. Alle statsorganer er bundet av domstolens avgjørelse.

Domstolens arbeid har også politisk virkning. Dette blir særlig tydelig når retten erklærer at en lov er i strid med forfatningen. Domstolen er imidlertid ikke et politisk organ. Dens målestokk er alene Grundgesetz. Politiske hensiktsmessighetsbetraktninger skal ikke få betydning for domstolens avgjørelse.

Selv om domstolen også kontrollerer avgjørelser fra andre domstoler skjer det ikke som ledd i en instansordning, men som utøvelse av statsmakt. Ved forfatningsdomstolens behandling av andre domstolers avgjørelser finner det heller ikke sted en fullstendig prøving. Behandlingen skjer kun innenfor rammen av den aktuelle forfatningsbestemmelse. Forsåvidt er det ikke naturlig å kalle forfatningsdomstolen for Tysklands øverste domstol, da den har sin særlige oppgave.

Enkeltavgjørelser[rediger | rediger kilde]

Partiforbud[rediger | rediger kilde]

  • Det nazistiske Sozialistische Reichspartei ble 23. oktober 1952 forbudt og Den frihetlig-demokratiske grunnordningen ble definert. (BVerfGE 2, 1)
  • Kommunistische Partei Deutschlands ble forbudt 17. august 1956. (BVerfGE 5, 85)
  • Forbundsregjeringen vedtok i 2001 med tiltredelse av Forbundsdagen og Forbundsrådet å reise sak for Forfatningsdomstolen med sikte på å forby det nynazisiske partiet NPD. Saken ble stanset av et tilstrekkelig mindretall i Forfatningsdomstolen da noen av de vitner som skulle føres, viste seg å være informanter for myndighetene.[1][2]En slik forutgående etterforskning var til hinder for at saken kunne fortsette.(BVerfGE 107, 339).

Galleri[rediger | rediger kilde]

Presidentens plassering i rangordningen[rediger | rediger kilde]

Presidenten i forfatningsdomstolen er i rangordning nummer fem blant Tysklands ledere, etter Tysklands president, presidenten i Forbundsdagen, forbundskansleren og presidenten i Forbundsrådet.

Organisering av domstolen[rediger | rediger kilde]

Forfatningsdomstolen består av seksten dommere. Halvparten av dommerne velges av et særlig utvalg i Forbundsdagen og den andre halvparten av Forbundsrådet, hver med to tredjedels flertall. Dommerne velges for 12 år av gangen og kan ikke gjenvelges. Domstolen fatter avgjørelser i avdeling kalt Senat, eller et mindre utvalg, et såkalt Kammer. Muntlige forhandlinger finner bare sted i senatene, ikke i kamrene.

Domstolen blir satt med to senater, hver med åtte medlemmer. Visepresidenten er leder av Første Senat og presidenten av Andre Senat. Ansvaret for forfatningstvister og normkontroll er fordelt på begge senater. I alle andre spørsmål avgjør utelukkende Andresenatet.

I begge senater (avdelinger) finnes det flere kamre med tre medlemmer. Kamrene avgjør fremfor alt om en sak skal tas opp til realitetsprøving. Ved et avslag er saken ferdig. Et kammer kan fatte avgjørelse i forfatningstvister i klare saker. I saker av grunnleggende karakter behandles saken av senatet.

Domstolen avgjør saker i plenum når et senat vil avvike fra det andre senatets rettsoppfatning.

Forfatningsdomstolen kan ikke instrueres av andre forfatnings- eller forvaltningsorganer som for eksempel et ministerium.

Lokalisering[rediger | rediger kilde]

Domstolen har sete i Karlsruhe og dermed i trygg avstand til de øvrige forfatningsorganer i Berlin (og tidligere Bonn før Tysklands samling i 1990). Domstolen er som andre forfatningsorganer i Tyskland omgitt av et «fredet» område, der for eksempel demonstrasjoner kun kan forekomme i begrenset utstrekning. Den er beskyttet av Bundespolizei som er det føderale politiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]