France 3
| France 3 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Lansert | 31. desember 1972 (opprinnelig kanal) 7. september 1992 (dagens kanal) | ||||
| Land |  Frankrike | ||||
| Hovedkvarter | Paris | ||||
| Tidligere navn: | La 3e chaîne couleur (1972–1975) FR3 (France Régions 3) (1975–1992) | ||||
| Eid av | France Télévisions | ||||
| Søsterkanal(er) | France 2 France 4 France 5 | ||||
| Nettside | Offisielt nettsted | ||||
France 3 (norsk oversettelse: Frankrike 3) er en av Frankrikes statlige tv-kanaler. Kanalen eies av det statlige kringkastingsselskapet France Télévisions, som også driver kanalene France 2, France 4 og France 5. France 3 er bygget opp av en rekke regionale tv-kanaler, og i 2021 var den Frankrikes tredje største tv-kanal med 9,4 prosent markedsandel.[1][2]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Forløperen til France 3, La 3e Chaîne Couleur, begynte sine sendinger 20. desember 1972. Kanalen ble en sentralkanal for ORTFs regionale tv-kanaler og sendte kun i farger. I begynnelsen sendte kanalen kun tre timer hver kveld og nådde rundt en firedel av den franske befolkningen – kanalen dekket hovedsakelig Paris, Ile-de-France og landets nordlige regioner.
I 1974 ble det franske kringkastingsselskapet ORTF delt opp i syv ulike organisasjoner – blant annet tre fjernsynsselskaper: TF1, Antenne 2 og FR3 – forløperen til France 3.[3] FR3 var en forkortelse for France Régions 3, og kanalen fikk ansvar for å drifte og utvikle 22 regionale tv-stasjoner og 29 regionale radiostasjoner, fordelt på elleve kringkastingssentre.
Omorganiseringer[rediger | rediger kilde]
I 1980-årene ble det franske tv-markedet radikalt endret. TF1 ble privatisert, og en rekke private tv-kanaler ble etablert. Antenne 2 og FR3 tapte terreng i tv-markedet, blant annet mistet de 30 prosent av sin markedsandel mellom 1987 og 1989.[4] I et forsøk på å redde de statlige kanalene, ble Antenne 2 og FR3 slått sammen i ett felles selskap: France Télévisions.[3] I 1992 ble kanalene omdøpt til henholdsvis France 2 og France 3.[5] I 1998 inngikk France 3 et samarbeid kanalen TPS om å lansere en satellittkanal kalt Régions. Fra 2000–2005 ble France 4, France 5 og France Ô med i selskapet France Télévisions.
I januar 2009 ble France 3 og de andre offentlige kanalene reklamefrie mellom klokken 20.00 og 06.00, siden har tv-reklamene forsvunnet helt fra France Télévisions' kanaler.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Médiamétrie – Yearly Médiamat 2021» (PDF). www.mediametrie.fr (engelsk). Mediametrie. 5. januar 2022. Besøkt 7. juli 2022.
- ^ «Médiamétrie - Communiqués de presse - Télévision - L'audience de la télévision en 2017». www.mediametrie.fr (fransk). Mediametrie. 2. januar 2018. Arkivert fra originalen 25. juli 2018. Besøkt 25. juli 2018.
- ^ a b «Television history: the French exception?». InaGlobal (engelsk). 21. januar 2011. Besøkt 2. desember 2017.
- ^ Rollet, Brigitte. "Television in France", in Television in Europe, sider 39–40. Eds. Coleman, James A.; Rollet, Brigitte. Intellect Books, 1997. ISBN 1-871516-92-7
- ^ Hart, Jeffrey A. Technology, Television, and Competition: The Politics of Digital TV, side 46. Cambridge University Press, 2004. ISBN 0-521-82624-1
- ^ «European Public Broadcasters' Crisis: Tax and Ad Ban Hit French Channels». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 2. desember 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (fr) Offisielt nettsted
- (en) France 3 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
