Nagorno-Karabakh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Nagorno-Karabakh («Den fjellrike svarte hage», på aserbajdsjansk Dağlıq Qarabağ eller Yuxarı Qarabağär; på armensk Լեռնային Ղարաբաղ (Lernayin Gharabagh) eller Արցախ (Artsakh); på russisk Нагорный Карабах (Nagornyj Karabakh)) er et innlandsområde i det sørøstlige Kaukasus mellom Karabakh og Syunik. Det bor rundt 145 000 innbyggere i området.Majoriteten av befolkningen er idag etniske armensk (99 %), med mindre grupper aserier eller aserbajdjanere, russere og kurdere.

Området er omstridt og regnes av FN som en del av Aserbajdsjan.[1][2] Mesteparten av området er kontrollert av Republikken Nagorno-Karabakh og Aserbajdsjan har ikke styrt området siden 1988.[trenger referanse]

Skisse av det armenskkontrollerte området

Nagorno-Karabakh har siden antikken vært en del av andre, mektige stater, som Armenia, Albania i Kaukasus og Persia, før området ble overgitt til Russland ved Gulistan-traktaten, som avsluttet den første russisk-persiske krig i 1813. I 1822 ble området en del av den russiske, og senere sovjetiske provinsen Aserbajdjan.

Eldste data om den demografiske situasjonen i Nagorno-Karabakh dateres til 1769, da i brevet til russiske generalen Pjotr Ivanovitch Panin noterer Georgiske kongen Erekle II at befolkningnen i regionen er total armensk. [3]

Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991, var området en autonom del av Aserbajdsjan. Imidlertid ble området dominert av en armensk befolkning (76 %). Med moralsk og materiell støtte fra Armenia startet en bevegelse for å få området overført til Armenia. Dette resulterte i en folkeavstemning 10. desember 1991. Et overveldende flertall stemte for uavhengighet fra Aserbajdsjan, men avstemmingen ble boikottet av det aseriske mindretallet (23 %) av befolkningen. Den økende spenningen i området førte til voldsaksjoner mot armenere i Aserbajdsjan og aserier i Amenia, noe som resulterte i forflytning av store mengder aserier i armenske områder og armenere i aserbajdsjanske områder (bortsett fra Nagorno-Karabakh). Det beregnes at rundt 800 000 mennesker er på flukt i eller fra området.

En av de mest blodige hendelsene i denne konflikten skjedde februar 1992, da armenske soldater massakrerte 613 sivile aserier, hvorav 108 var kvinner og 63 var barn, i byen Khojali. Hendelsen er kjent som Khojalymassakren.[4]

Med angivelig russisk militær støtte på begge sider, gikk Armenia og Aserbajdsjan til krig 12. mai 1994. Etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene en uoffisiell våpenhvile, som fremdeles gjelder. Situasjonen mellom de to landene er imidlertid svært spent.

Kart[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.landinfo.no/asset/1534/1/1534_1.pdf
  2. ^ https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/aj.html
  3. ^ Bournoutian, George A. (2001). Armenians and Russia, 1626-1796: A Documentary Record. Costa Mesa, California: Mazda Publishers. s. 246. 
  4. ^ «The former Soviet Union». Besøkt 25. oktober 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]