Israel Broadcasting Authority

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Israel Broadcasting Authority
TypeStatseid allmennkringkaster
Grunnlagt14. mars 1948; 76 år siden (1948-03-14) (Jerusalem)
Opphørt 13. mai 2017
Efterfølger(e)Israels offentlige kringkastingsselskap
DatterselskapKol Yisrael
Kanal 1
Channel 33
Eierandel iKanal 1
Channel 33
HovedkontorJerusalem
LandIsrael
MedierRadio, fjernsyn, nye medier
Grunnlegger(e)Israel
Nettstedwww.kan.org.il (he)
Kart
Israels kringkastingsmyndighet
31°47′26″N 35°12′23″Ø

Israels kringkastingsmyndighet (hebraisk: רָשׁוּת השׁידוּר, transkribert: Rashút ha'shidúr, engelsk: Israel Broadcasting Authority (IBA)) var Israels statlige allmennkringkaster frem til mai 2017. IBA vokste ut fra radiokanalen Kol Yisrael som startet sine sendinger 14. mars 1948. Selskapet som drev kanalen, endret navn til Israels kringkastingstjeneste (Israel Broadcasting Service) i 1951. Etter en lovendring opprettet Knesset Israels kringkastingsmyndighet (Israel Broadcasting Authority) 6. juni 1965. IBA drev åtte radiokanaler og to tv-kanaler frem til 15. mai 2017, da arvtakeren, Israels statlige kringkastingsselskap (Kan), tok over. Samme dag opphørte IBA å eksistere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

IBA ble et fullverdig medlem av Den europeiske kringkastingsunion (EBU) i 1957. Innmeldingen gjorde at Den egyptiske radio- og fjernsynsunionen og syrisk kringkasting meldte seg ut som aktive medlemmer i protest.[1]

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

Kanal 1s ikoniske logo.

Israels kringkastingsmyndighet (IBA) vokste ut fra radiokanalen Kol Yisrael, og etter flere omorganiseringer ble IBA formelt opprettet 6. juni 1965. IBA startet med tv-sendinger, da Kanal 1 ble etablert 2. mai 1968. Kanal 1 innførte fargesendinger så sent som 23. februar 1983, men hadde produsert fargesendinger før dette, blant annet under statsbesøket fra Egypts president Anwar Sadat i 1977 og Eurovision Song Contest i Jerusalem to år etter.

I flere tiår var Kanal 1 den eneste kanalen i Israel, i likhet med NRK Fjernsynet i Norge. Kanalen ble et samlingspunkt for israelere og ble humoristisk sammenlignet med landets verneplikt: Et nødvendig onde en måtte akseptere, men som det var greit å mislike.[2]

I 1990 opprettet Knesset Den andre israelske kringkastingsmyndighet. Dette selskapet skulle drifte og regulere kommersielle tv-sendinger og private radiokanaler i Israel. I november 1993 etablerte myndigheten den kommersielle tv-kanalen Kanal 2, og Kanal 1s tv-monopol ble brutt. I 1994 startet IBA sin andre tv-kanal, Kanal 33, som i hovedsak kringkastet på arabisk og rettet seg mot arabisk-talende i landet.

IBA ble finansiert av en kringkastingsavgift, tilsvarende den i Norge. IBAs tv-kanaler var reklamefrie, men enkelte programmer kunne sponses, slik som på NRK.

Bilde fra studio til Den palestinske kringkastingstjenesten i juli 1947.

Radio[rediger | rediger kilde]

IBA drev åtte radiokanaler som alle var reklamefinansierte. Radio i Israel har røtter tilbake til 1930-årene, da Palestinas kringkastingstjeneste (Palestine Broadcasting Service, PBS) startet sendinger fra Jerusalem i mars 1936 og frem til Palestinamandatet opphørte i 1948. PBS kringkastet både på hebraisk, arabisk og engelsk, og selskapets hebraiske hovedkanal Kol Yerushalayim (Jerusalem kaller), spilte en viktig rolle i å utvikle hebraisk som nasjonalspråk i Israel.[3][4]

Da staten Israel ble opprettet i 1948, opprettet myndighetene radiokanalen Kol Yisrael (Israel kaller). Kanalen arvet lokalene og utstyret til PBS, og kanalens ansatte kom fra PBS og enkelte undergrunnsstasjoner. Opprettelsen av Kol Yisrael var også startskuddet for IBA.

Nedleggelsen[rediger | rediger kilde]

IBA avsluttet sine ordinære radio- og tv-sendinger 9. mai 2017.

I 2014 vedtok Knesset å legge ned IBA og erstatte den med et nytt kringkastingsselskap: Kan. Bakgrunnen var Knesset mente IBA var for byråkratisk, kostbar og hadde for mange ansatte.[5]

Det nye selskapet ble etablert i 2014, men overgangen mellom de to selskapene ble utsatt flere ganger. I juli 2016 kunngjorde statsminister Benjamin Netanyahu at Kan ikke ville begynne å kringkaste før i 2018, noe som møtte sterk kritikk blant journalister og politikere i landet.[6][7] Til slutt ble det vedtatt at Kan skulle starte sine sendinger 15. mai 2017.

Beskjeden om stengningen kom plutselig 9. mai 2017, og samme kveld avsluttet IBA ordinære sendinger på sine åtte radiokanaler og to tv-kanaler. Blant programmene som opphørte, var Mabat LaHadashot (norsk: et blikk på nyhetene) – Israels svar på Dagsrevyen.[8]

Etter dette spilte IBAs radiokanaler musikk kontinuerlig, mens tv-kanalene viste en plakat som varslet om stengingen av IBA. Rundt 20 ansatte ble imidlertid værende igjen noen dager for at Kanal 1 kunne overføre Eurovision Song Contest fra Kyiv.[9][10] Sangkonkurransen lørdag 13. mai 2017 ble IBAs siste sending, og to dager etter startet Kan opp sine sendinger.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ p. 26, EBU Diffusion Special, May 1997
  2. ^ «The Death Of The TV Channel That Once Unified Israel». The Forward. Besøkt 26. november 2017. 
  3. ^ «History of Radio in Israel». www.jewishvirtuallibrary.org (engelsk). Besøkt 26. november 2017. 
  4. ^ «At 7:04 p.m., after 81 years, Israel Radio fades to music» (engelsk). Besøkt 26. november 2017. 
  5. ^ «Israel shuts down public broadcaster IBA». Broadband TV News (engelsk). 11. mai 2017. Besøkt 26. november 2017. 
  6. ^ Cashman, Greer Fay (19. juli 2016). «Grapevine: IBA closure postponed yet again». Besøkt 19. juli 2016 – via The Jerusalem Post. 
  7. ^ «Naftali Bennett expresses concerns on limiting Israeli broadcasting». Ynetnews. 20. juli 2016. Besøkt 26. november 2017. 
  8. ^ «Public broadcasters reduced to tears over sudden shutdown» (engelsk). Besøkt 26. november 2017. 
  9. ^ «Israel shuts down public broadcaster IBA». Broadband TV News (engelsk). 11. mai 2017. Besøkt 26. november 2017. 
  10. ^ «IPBC Blog - May 14th-15th». Israel Public Broadcasting Corporation. Arkivert fra originalen 11. juni 2017. Besøkt 26. november 2017. 
  11. ^ «KAN - Israeli Public Broadcasting Corporation». LinkedIn.