Tyrkisk
- Tyrkisk kan også referere til landet Tyrkia, folkeslaget tyrkere eller språkfamilien tyrkiske språk.
| Tyrkisk | |||
|---|---|---|---|
| Türkçe | |||
 |
|||
| Brukt i |  Tyrkia Bulgaria Kypros Hellas Republikken Makedonia Romania Usbekistan Tyskland |
||
| Antall brukere | 80 626 000[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon |
Altaisk Tyrkisk Sørtyrkisk Tyrkisk |
||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Tyrkia Kypros (og Nord-Kypros) Stesdvis i Stedvis i RomaniaStedvis i  IrakStedvis i  Kosovo |
||
| Normert av | Türk Dil Kurumu | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | tr | ||
| ISO 639-2 | tur | ||
| ISO 639-3 | tur | ||
|
Wikipedia på tyrkisk Tyrkisk på Wiktionary Portal: Språk |
|||
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia, og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Republikken Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrer i EU.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, på Kypros, i det østlige Hellas, på Syd-Balkan (blant annet i Bosnia og Albania) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det største minoritetsspråket i Danmark og Tyskland).
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Tyrkisk blir regnet som et av de vanskeligste språkene i verden, selv om mange forskere og tyrkere selv er overbevist om at systematikken i språket burde gjøre det til et enklere språk å lære. I følge forskerne har tyrkisk verdens tredje vanskeligste grammatikk.[trenger referanse]
Tyrkisk er et agglutinerende språk hvor verb og substantiv bøyes i tid, kasus, person og tall ved å legge til suffikser på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, f.eks. «Çekoslovakyalılaștıramadıklarımızdan mısınız?» som betyr: «Er du (eller dere) en av dem, vi ikke kunne/klarte/kunne klare å tsjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tsjekkoslovakia – nasjonal identitet står fram)».
Særlige kjennetegn i tyrkisk:
- det skilles ikke mellom han og hun (det benyttes et kjønnsnøytralt «o», «șu» eller «bu»)
- det er vokalharmoni mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
- Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt låneord og enkelte tyrkiske ord)
- Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lånord, særlig arabiske ord)
- det anvendes ofte setningsforkortelser som stilles først i stedet for ledesetninger, for eksempel «Anadolu'da bulunan Ankara çok güzel bir șehir», som betyr: «Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by».
Tyrkisk er spesielt påvirket av arabisk og ble inntil Kemal Atatürks reform i 1928 skrevet med det arabiske alfabetet. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver:
- ı – /ə/ el. /ɨ/ – en lyd som er litt vanskelig å forklare. Bokstaven «i» har alltid en prikk over (normal norsk i), men en I uten prikk over, uttales som en blanding av flere vokaler; dvs., I ⇔ ı og İ ⇔ i – se I (med og uten prikk)
- ğ – /Vː/ – en lyd som er litt vanskelig å forklare, men ofte brukes bokstaven som en forlengelse av vokalen foran; f.eks.,
- ș – /ʃ/ – uttales som normal norsk «sj»-lyd
- ç – /ʧ/ – uttales som «ch» i å det engelske ordet «chair»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- (1) Språkrådet: Navn på språk
- (2) Lars Johanson: Discoveries on the Turkic Linguistic Map, Svenska Forskningsinstitutet i Istanbul, Stockholm 2001 s. 4
- (3) UIO Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS): Studier > Fag > Tyrkisk
- (4) Ethnologue.com: Language family index > Altaic, Turkic
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
||||||||||
