Tyrkisk
- Tyrkisk kan også referere til landet Tyrkia, folkeslaget tyrkere eller språkfamilien tyrkiske språk.
| Tyrkisk | |||
|---|---|---|---|
| Türkçe | |||
 | |||
| Brukt i |  Tyrkia Bulgaria Republikken Kypros Hellas Nord-Makedonia Romania Usbekistan Tyskland Irak | ||
| Antall brukere | 80 626 000[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Tyrkisk Sørtyrkisk Tyrkisk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Tyrkia Republikken Kypros (og Nord-Kypros) Stedvis i Stedvis i RomaniaStedvis i IrakStedvis i  Kosovo | ||
| Normert av | Türk Dil Kurumu | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | tr | ||
| ISO 639-2 | tur | ||
| ISO 639-3 | tur | ||
Wikipedia på tyrkisk Tyrkisk på Wiktionary Portal: Språk | |||
Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia, og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, på Kypros, i det østlige Hellas, på Syd-Balkan (blant annet i Bosnia og Albania) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det største minoritetsspråket i Danmark og Tyskland).
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Tyrkisk blir regnet som et av de vanskeligste språkene i verden, selv om mange forskere og tyrkere selv er overbevist om at systematikken i språket burde gjøre det til et enklere språk å lære. Ifølge forskerne har tyrkisk verdens tredje vanskeligste grammatikk.[trenger referanse]
Tyrkisk er et agglutinerende språk hvor verb og substantiv bøyes i tid, kasus, person og tall ved å legge til suffikser på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, f.eks. «Çekoslovakyalılaștıramadıklarımızdan mısınız?» som betyr: «Er du (eller dere) en av dem, vi ikke kunne/klarte/kunne klare å tsjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tsjekkoslovakia – nasjonal identitet står fram)».
Særlige kjennetegn i tyrkisk:
- ikke grammatisk kjønn, ikke engang i pronomener, det skilles ikke mellom han og hun (det benyttes et kjønnsnøytralt «o», «șu» eller «bu»)
- det er vokalharmoni mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
- Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt låneord og enkelte tyrkiske ord)
- Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lånord, særlig arabiske ord)
- partisippkonstruksjoner som stilles først, anvendes i stedet for leddsetninger, for eksempel «Anadolu'da bulunan Ankara çok güzel bir șehir», som betyr: «Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by». De få konjunksjonene som finnes er lånord fra arabisk og persisk.
Tyrkisk er sterkt påvirket av arabisk og persisk og ble inntil Kemal Atatürks reform i 1928 skrevet med det arabiske alfabetet. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver:
- ı – /ɯ/ – trang bakre urunda vokal, ligner ikke på noen norsk språklyd. Bokstaven «i» uttales som norsk i og har alltid en prikk over, selv som stor bokstav, se I (med og uten prikk)
- ğ – /ɰ/ – i teorien samme lyd som den siste i omhyggelig dansk uttale av talg, men i praksis ofte forlengelse av vokalen foran
- ș – /ʃ/ – uttales som normal norsk «sj»-lyd
- ç – /ʧ/ – uttales som «ch» i det engelske ordet «chair»
- c – /dʒ/ – uttales som «j» i det engelske ordet «joy»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- (1) Språkrådet: Navn på språk
- (2) Lars Johanson: Discoveries on the Turkic Linguistic Map, Svenska Forskningsinstitutet i Istanbul, Stockholm 2001 s. 4
- (3) UiO Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS): Studier > Fag > Tyrkisk
- (4) Ethnologue.com: Language family index > Altaic, Turkic
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- B. Brendemoen; E. Hovdhaugen (1992). Tyrkisk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-21591-1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| ||||||||||
|
