Tyrkisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tyrkisk kan også referere til landet Tyrkia, folkeslaget tyrkere eller språkfamilien tyrkiske språk.
Tyrkisk
Türkçe
Kart
Brukt i Tyrkia Tyrkia
Bulgaria Bulgaria
Kypros Kypros
Hellas Hellas
Republikken Makedonia Republikken Makedonia
Romania Romania
Usbekistan Usbekistan
Tyskland Tyskland
Antall brukere 80 626 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Altaisk
Tyrkisk
Sørtyrkisk
Tyrkisk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i Tyrkia Tyrkia
Kypros Kypros (og Nord-Kypros)
Stesdvis i Republikken Makedonia
Stedvis i Romania Romania
Stedvis i Irak Irak
Stedvis i Kosovo Kosovo
Normert av Türk Dil Kurumu
Språkkoder
ISO 639-1 tr
ISO 639-2 tur
ISO 639-3 tur

Wikipedia på tyrkisk
Tyrkisk på Wiktionary
Portal: Språk

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia, og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Republikken Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrer i EU.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, på Kypros, i det østlige Hellas, på Syd-Balkan (blant annet i Bosnia og Albania) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det største minoritetsspråket i Danmark og Tyskland).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tyrkisk blir regnet som et av de vanskeligste språkene i verden, selv om mange forskere og tyrkere selv er overbevist om at systematikken i språket burde gjøre det til et enklere språk å lære. I følge forskerne har tyrkisk verdens tredje vanskeligste grammatikk.[trenger referanse]

Tyrkisk er et agglutinerende språk hvor verb og substantiv bøyes i tid, kasus, person og tall ved å legge til suffikser på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, f.eks. «Çekoslovakyalılaștıramadıklarımızdan mısınız?» som betyr: «Er du (eller dere) en av dem, vi ikke kunne/klarte/kunne klare å tsjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tsjekkoslovakia – nasjonal identitet står fram)».

Særlige kjennetegn i tyrkisk:

  • det skilles ikke mellom han og hun (det benyttes et kjønnsnøytralt «o», «șu» eller «bu»)
  • det er vokalharmoni mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
  • Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt låneord og enkelte tyrkiske ord)
  • Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lånord, særlig arabiske ord)
  • det anvendes ofte setningsforkortelser som stilles først i stedet for ledesetninger, for eksempel «Anadolu'da bulunan Ankara çok güzel bir șehir», som betyr: «Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by».

Tyrkisk er spesielt påvirket av arabisk og ble inntil Kemal Atatürks reform i 1928 skrevet med det arabiske alfabetet. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver:

  • ı – /ə/ el. /ɨ/ – en lyd som er litt vanskelig å forklare. Bokstaven «i» har alltid en prikk over (normal norsk i), men en I uten prikk over, uttales som en blanding av flere vokaler; dvs., Iı og İi – se I (med og uten prikk)
  • ğ – /Vː/ – en lyd som er litt vanskelig å forklare, men ofte brukes bokstaven som en forlengelse av vokalen foran; f.eks.,
  • ș – /ʃ/ – uttales som normal norsk «sj»-lyd
  • ç – /ʧ/ – uttales som «ch» i å det engelske ordet «chair»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1987

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]