Tyrkisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tyrkisk kan også referere til landet Tyrkia, folkeslaget tyrkere eller språkfamilien tyrkiske språk.
Tyrkisk
Türkçe
Kart
Brukt iTyrkia Tyrkia
Bulgaria Bulgaria
Republikken Kypros Republikken Kypros
Hellas Hellas
Republikken Makedonia Republikken Makedonia
Romania Romania
Usbekistan Usbekistan
Tyskland Tyskland
Irak Irak
Antall brukere80 626 000[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Tyrkisk
Sørtyrkisk
Tyrkisk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iTyrkia Tyrkia
Republikken Kypros Republikken Kypros (og Nord-Kypros)
Stedvis i Republikken Makedonia
Stedvis i Romania Romania
Stedvis i Irak Irak
Stedvis i Kosovo Kosovo
Normert avTürk Dil Kurumu
Språkkoder
ISO 639-1tr
ISO 639-2tur
ISO 639-3tur

Wikipedia på tyrkisk
Tyrkisk på Wiktionary
Portal: Språk

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia, og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Republikken Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, på Kypros, i det østlige Hellas, på Syd-Balkan (blant annet i Bosnia og Albania) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det største minoritetsspråket i Danmark og Tyskland).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tyrkisk blir regnet som et av de vanskeligste språkene i verden, selv om mange forskere og tyrkere selv er overbevist om at systematikken i språket burde gjøre det til et enklere språk å lære. Ifølge forskerne har tyrkisk verdens tredje vanskeligste grammatikk.[trenger referanse]

Tyrkisk er et agglutinerende språk hvor verb og substantiv bøyes i tid, kasus, person og tall ved å legge til suffikser på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, f.eks. «Çekoslovakyalılaștıramadıklarımızdan mısınız?» som betyr: «Er du (eller dere) en av dem, vi ikke kunne/klarte/kunne klare å tsjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tsjekkoslovakia – nasjonal identitet står fram)».

Særlige kjennetegn i tyrkisk:

  • ikke grammatisk kjønn, ikke engang i pronomener, det skilles ikke mellom han og hun (det benyttes et kjønnsnøytralt «o», «șu» eller «bu»)
  • det er vokalharmoni mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
  • Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt låneord og enkelte tyrkiske ord)
  • Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lånord, særlig arabiske ord)
  • partisippkonstruksjoner som stilles først, anvendes i stedet for leddsetninger, for eksempel «Anadolu'da bulunan Ankara çok güzel bir șehir», som betyr: «Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by». De få konjunksjonene som finnes er lånord fra arabisk og persisk.

Tyrkisk er sterkt påvirket av arabisk og persisk og ble inntil Kemal Atatürks reform i 1928 skrevet med det arabiske alfabetet. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver:

  • ı – /ɯ/ – trang bakre urunda vokal, ligner ikke på noen norsk språklyd. Bokstaven «i» uttales som norsk i og har alltid en prikk over, selv som stor bokstav, se I (med og uten prikk)
  • ğ – /ɰ/ – i teorien samme lyd som den siste i omhyggelig dansk uttale av talg, men i praksis ofte forlengelse av vokalen foran
  • ș – /ʃ/ – uttales som normal norsk «sj»-lyd
  • ç – /ʧ/ – uttales som «ch» i det engelske ordet «chair»
  • c – /dʒ/ – uttales som «j» i det engelske ordet «joy»

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]