Tyrkisk

Tyrkisk
Türkçe
Brukt i	Bulgaria, Kypros, Hellas, Tyrkia, Nord-Kypros
Antall brukere	82 231 620 (2021)
Lingvistisk; klassifikasjon	Tyrkisk; Sørtyrkisk; Tyrkisk
Skriftsystem	Det tyrkiske alfabetet
	Offisiell status
Offisielt i	Tyrkia; Kypros (og Nord-Kypros); Stedvis i ; Stedvis i Romania; Stedvis i Irak; Stedvis i Kosovo
Normert av	Türk Dil Kurumu
	Språkkoder
ISO 639-1	tr
ISO 639-2	tur
ISO 639-3	tur
Glottolog	nucl1301
	Wikipedia på tyrkisk; Tyrkisk på Wiktionary;

Tyrkisk kan også referere til landet Tyrkia, folkeslaget tyrkere eller språkfamilien tyrkiske språk.

Tyrkisk er et tyrkisk språk som tales av tyrkerne i Tyrkia og også på Kypros, Bulgaria, Hellas, Irak, Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket, samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU. Tyrkiske språk er dokumentert første gang i tyrkiske runer på orkhon-inskripsjonene fra 722-735 f.Kr.

Tyrkiske språk eller turkotatariske språk er en språkgruppe bestående av minst 35 språk, som til sammen utgjør en språkfamilie. Språkene blir talt fra middelhavet og det sørøstlige Europa i vest til det vestlige Kina, Mongolia og det nordøstlige Sibir i øst. De tyrkiske språkene er antatt utgått fra et prototyrkisk urspråk.

Tyrkiske språk blir talt av omkring 170 millioner mennesker; hvis vi tar med personer som benytter dem som andrespråk, er tallet omkring 200 millioner. Talende av tyrkisk, som brukes i Tyrkia og på Balkan, utgjør omkring 40% av alle som snakker tyrkiske språk.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, på Kypros, i det østlige Hellas, på Syd-Balkan (blant annet i Bosnia og Albania) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det største minoritetsspråket i Danmark og Tyskland).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Tyrkisk er et agglutinerende språk hvor verb og substantiv bøyes i tid, kasus, person og tall ved å legge til suffikser på ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, for eksempel, ordet: «Çekoslovakyalılaștıramadıklarımızdan mısınız?» som betyr: «Er du (eller dere) en av dem, vi ikke kunne/klarte/kunne klare å tsjekkoslovakisere? (få en person til å ligne på en som kommer fra Tsjekkoslovakia)». En kunstig konstruksjon som ikke brukes i dagligtale, men viser at det er mulig å lage veldig lange ord.

Særlige kjennetegn i tyrkisk:

ikke grammatisk kjønn, ikke engang i pronomener, det skilles ikke mellom han og hun (det benyttes et kjønnsnøytralt «o», «șu» eller «bu»)
det er vokalharmoni mellom ord og suffikser på ordets rot (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord). E, İ, Ö og Ü (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales Å) og U (uttales O) harmonerer.
Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Språket leses ofte nesten som det skrives (unntatt lånord og enkelte tyrkiske ord), og dermed følger reglene for Ortofoni. Ortofoni er lydrett skrivemåte, det vil si at skriftspråket i stor grad tilsvarer uttalen av et språk.
Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lånord, særlig arabiske ord)
partisippkonstruksjoner som stilles først, anvendes i stedet for leddsetninger, for eksempel «Anadolu'da bulunan Ankara çok güzel bir șehir», som betyr: «Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by».

Tyrkisk er sterkt påvirket av arabisk og persisk og ble inntil Kemal Atatürks reform i 1928 skrevet med det arabiske alfabetet. Språket inneholder en rekke særegne bokstaver:

ı – /ɯ/ – "i" uten prikk - trang bakre urunda vokal. Bokstaven «i» uttales som norsk i og har alltid en prikk over, selv som stor bokstav, se I (med og uten prikk)
ğ – /ɰ/ – i teorien samme lyd som den siste i omhyggelig dansk uttale av talg, men i praksis ofte forlengelse av vokalen foran
ș – /ʃ/ – uttales som normal norsk «sj»-lyd
ç – /ʧ/ – uttales som «ch» i det engelske ordet «chair»
c – /dʒ/ – uttales som «j» i det engelske ordet «joy»