Hopp til innhold

Zurna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
To zurnaer; en tyrkisk til venstre og en syrisk til høyre.

Zurna (også kalt surnay, zurla, latvisk horn, surla, sornai, zournas, zurma eller armensk Զուրնա) er en type treblåseinstrument med dobbelt rørblad og konisk boring som forekommer på Balkan. Instrumentet er til utendørs bruk og spilles vanligvis sammen med davul (basstromme) i anatolisk folkemusikk. Navnet kommer fra tyrkiske zurna, som igjen kommer fra det persiske ordet سرنای surnāy[1][2], bestående av سور sūr («bankett, festmåltid») og نای nāy («siv, rør»). Zurna går også under navnet sopile i Midtøsten og Italia. I Europa kjenner man zurnaen først og fremst under navnet skalmeie. I Tyrkia spilles instrumentet tradisjonelt i bryllup.

Zurnaen stammer trolig fra Persia i tiden rundt 700 e.Kr. I perioden 900-1000 e.Kr. kom instrumentet til Europa og ble veldig populær helt frem til 1700-tallet. Utformingen forandret seg noe i løpet av disse 700 årene, men ikke mye. Zurnaen ble i hovedsak forlenget slik at den kunne gi fra seg mørkere lyd, rørbladene av takrør ble skiftet og etter hvert utviklet man et deksel rundt rørbladene slik at de ikke trengte å være inne i munnen.

Instrumentet brukes mye i kurdisk folkemusikk i Nord-Kurdistan i det østlige Tyrkia og i Armenia. Det brukes for det meste utendørs da det er veldig høylytt og kombineres ofte med en stor tromme. I en større gruppe har man en mindre (20-35 cm) zurna som spiller melodien og en større (40-60 cm) som fungerer som en bordun. Å spille med de større bordunpipene er spesielt vanlig på Balkan. Instrumentet er ofte laget av tre fra kirsebær- eller plommetre og er formet som en trakt ved utblåset og en holder for rørbladene ved munnstykket. Med åtte hull (ett på undersiden) kan man spille ulike toner.

Andre nært beslektede instrumenter omfatter sorna, rhaita, suona, sopila, skalmeie, birbynė, tuiduk og surma-horn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]