Persere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Persere er et folkeslag av iransk opprinnelse som snakker persisk. Persere bor hovedsakelig i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Persere, sammen med andre iranske folkeslag, er etterkommere av oldtidens iranere.[2]

Det første persiske riket, Akamenide-dynastiet, ble grunnlagt ca. 550 f.Kr. Dette dynastiet hadde sitt utspring i Pars provinsen i det Mediske riket, og ble dannet da Kyros den store gjorde opprør mot sin føydale konge, Astyages.

Religion[rediger | rediger kilde]

Oldtidens persere var Zoroastere. Denne religionen ble grunnlagt av Zoroaster og hadde sitt utspring i det østlige Iran. Under akamenidene var zoroastrisme en verdensreligion.

I dag er de fleste persere sjiamuslimer. I tillegg til dette er en minoritet av persere tilhengere av Bahá'í og zoroastrisme.

Språk[rediger | rediger kilde]

Persere snakker persisk (også kalt farsi). Persisk er et indoeuropeisk språk, og tilhører den indoiranske grenen.

Persisk har offisiell status i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan. Persisk er et språk som har blitt brukt hyppig i litteratur og vitenskapen i Midtøsten. Den har hatt en stor innflytelse på nabospråkene, utenom de semittiske språkene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Persian», Encyclopædia Britannic.
  2. ^ «The Origins of Aryan People», Iran Chamber Society.