SIM-kort
Et SIM-kort (SIM er en forkortelse for Subscriber Identity Module) er en type smartkort som brukes i mobiltelefoner. Uten at et korrekt SIM-kort er satt inn i telefonen kan den ikke brukes til samtaler eller tekstmeldinger. I de fleste land kan man imidlertid ringe nødnummeret uten gyldig SIM-kort.
Fysiske og flyttbare SIM-kort
[rediger | rediger kilde]SIM-kort fås i flere størrelser:
- SIM-kortets opprinnelige størrelse (85.60x53.98 mm, også kalt 1FF), samme størrelse som et vanlig kredittkort.
- mini-SIM (25x15 mm, også kalt 2FF).
- micro-SIM (15x12 mm, også kalt 3FF).
- nano-SIM (12.3x8,8 mm, også kalt 4FF).
I et SIM-kort er det lagret opplysninger om blant annet abonnenten og operatøren. Opplysningene i kortet brukes til å opprette kontakt mellom abonnenten og de forskjellige elementene i mobilsystemet han er knyttet til. En viktig funksjon er å identifisere brukeren overfor mobilsystemet slik at han kan ringe og motta samtaler, samt sørge for at bruken av abonnementet blir fakturert rett. Abonnentens telefonnummer er normalt ikke lagret på kortet. I stedet er hver kort utstyrt med et eget unikt serienummer. Når noen ringer til en mobiltelefon blir det sjekket i Home Location Register (HLR) hvilket SIM-kortnummer som er knyttet til det oppringte nummeret, og samtalen blir så rutet til rett mottaker. Det er derfor mulig å bytte SIM-kort uten å bytte telefonnummer.
SIM-kortet kan flyttes fritt mellom mobiltelefoner. Dermed kan man bytte mobiltelefon uten å kontakte operatøren.
SIM-kortet har også et lite flashminne hvor det kan lagres data. Dette kan være SMS-meldinger, telefonbokoppføringer, liste over foretrukne nettverk og diverse andre innstillinger som operatøren krever.
De fleste SIM-kort er utstyrt med PIN-kodefunksjon. Dersom denne er aktivert kan uvedkommende ikke misbruke abonnementet. Kasserte SIM-kort er EE-avfall og brukte kort skal leveres til mobilforhandler eller offentlig mottak for EE-avfall.
Videreutviklinger
[rediger | rediger kilde]eSIM og iSIM er nyere utviklinger av SIM-standarden.[1] Både eSIM og iSIM er basert på integrering i maskinvare for ekstra sikkerhet (i motsetning til programvare).
- eSIM, står for «innebygd SIM» (embedded SIM). eSIM ble utviklet som en åpen, leverandør-nøytral standard av GSM Association (GSMA). Dette er fremeles et fysisk SIM-kort, men som er loddet permanent istedenfor å være avtagbart. Godkjente brukere kan aksessere og oppdatere SIM-kortet over nett. I tillegg til muligheten for å oppdatere («bytte SIM-kort») digitalt, så er eSIM mindre enn et fysisk SIM-kort, og kan ikke stjeles (uten å også stjele telefonen).
- iSIM, står for «integrert SIM» (integrated SIM). iSIM er en mer nylig standard som er under utvikling, men som allerede har fått bred støtte i industrien. iSIM kan bygges inn som en del av en prosessor eller systemchip. iSIM sees på som en viktig komponent for å gi økt sikkerhet og redusert kostnad på enheter som skal kobles til tingenes internett.
Støtte
[rediger | rediger kilde]Flere mobilprodusenter inkluderer nå støtte for eSIM i sine nye modeller. Dette gir flere fordeler, som enklere bytte av operatør og muligheten til å ha flere abonnementer på én enhet.[2]
Apple iPhone:
- iPhone XS, XS Max, XR og nyere
- iPhone SE (2. generasjon og nyere)
Samsung Galaxy:
- Galaxy S20-serien og nyere
- Galaxy Note 20-serien og nyere
- Galaxy Z Flip og nyere
- Galaxy Z Fold 2 og nyere
Google Pixel:
- Pixel 3, 3 XL og nyere
Andre modeller:
- Huawei P40 og P40 Pro
- Motorola Razr (2019) og nyere
- Microsoft Surface Duo og Duo 2
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «SIM, eSIM, iSIM. What's the Difference? - Arm Blueprint». Arkivert fra originalen 26. oktober 2020. Besøkt 23. oktober 2020.
- ^ «Hva er en eSIM? Alt du trenger å vite om eSIM | Sime». sime.no (på engelsk). 1. september 2024. Besøkt 3. september 2024.