Hopp til innhold

SIM-kort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et SIM-kort fra Telenor

Et SIM-kort (SIM er en forkortelse for Subscriber Identity Module) er en type smartkort som brukes i mobiltelefoner. Uten at et korrekt SIM-kort er satt inn i telefonen kan den ikke brukes til samtaler eller tekstmeldinger. I de fleste land kan man imidlertid ringe nødnummeret uten gyldig SIM-kort.

Fysiske og flyttbare SIM-kort

[rediger | rediger kilde]

SIM-kort fås i flere størrelser:

  • SIM-kortets opprinnelige størrelse (85.60x53.98 mm, også kalt 1FF), samme størrelse som et vanlig kredittkort.
  • mini-SIM (25x15 mm, også kalt 2FF).
  • micro-SIM (15x12 mm, også kalt 3FF).
  • nano-SIM (12.3x8,8 mm, også kalt 4FF).

I et SIM-kort er det lagret opplysninger om blant annet abonnenten og operatøren. Opplysningene i kortet brukes til å opprette kontakt mellom abonnenten og de forskjellige elementene i mobilsystemet han er knyttet til. En viktig funksjon er å identifisere brukeren overfor mobilsystemet slik at han kan ringe og motta samtaler, samt sørge for at bruken av abonnementet blir fakturert rett. Abonnentens telefonnummer er normalt ikke lagret på kortet. I stedet er hver kort utstyrt med et eget unikt serienummer. Når noen ringer til en mobiltelefon blir det sjekket i Home Location Register (HLR) hvilket SIM-kortnummer som er knyttet til det oppringte nummeret, og samtalen blir så rutet til rett mottaker. Det er derfor mulig å bytte SIM-kort uten å bytte telefonnummer.

SIM-kortet kan flyttes fritt mellom mobiltelefoner. Dermed kan man bytte mobiltelefon uten å kontakte operatøren.

SIM-kortet har også et lite flashminne hvor det kan lagres data. Dette kan være SMS-meldinger, telefonbokoppføringer, liste over foretrukne nettverk og diverse andre innstillinger som operatøren krever.

De fleste SIM-kort er utstyrt med PIN-kodefunksjon. Dersom denne er aktivert kan uvedkommende ikke misbruke abonnementet. Kasserte SIM-kort er EE-avfall og brukte kort skal leveres til mobilforhandler eller offentlig mottak for EE-avfall.

Videreutviklinger

[rediger | rediger kilde]

eSIM og iSIM er nyere utviklinger av SIM-standarden.[1] Både eSIM og iSIM er basert på integrering i maskinvare for ekstra sikkerhet (i motsetning til programvare).

  • eSIM, står for «innebygd SIM» (embedded SIM). eSIM ble utviklet som en åpen, leverandør-nøytral standard av GSM Association (GSMA). Dette er fremeles et fysisk SIM-kort, men som er loddet permanent istedenfor å være avtagbart. Godkjente brukere kan aksessere og oppdatere SIM-kortet over nett. I tillegg til muligheten for å oppdatere («bytte SIM-kort») digitalt, så er eSIM mindre enn et fysisk SIM-kort, og kan ikke stjeles (uten å også stjele telefonen).
  • iSIM, står for «integrert SIM» (integrated SIM). iSIM er en mer nylig standard som er under utvikling, men som allerede har fått bred støtte i industrien. iSIM kan bygges inn som en del av en prosessor eller systemchip. iSIM sees på som en viktig komponent for å gi økt sikkerhet og redusert kostnad på enheter som skal kobles til tingenes internett.

Flere mobilprodusenter inkluderer nå støtte for eSIM i sine nye modeller. Dette gir flere fordeler, som enklere bytte av operatør og muligheten til å ha flere abonnementer på én enhet.[2]

Apple iPhone:

  • iPhone XS, XS Max, XR og nyere
  • iPhone SE (2. generasjon og nyere)

Samsung Galaxy:

  • Galaxy S20-serien og nyere
  • Galaxy Note 20-serien og nyere
  • Galaxy Z Flip og nyere
  • Galaxy Z Fold 2 og nyere

Google Pixel:

  • Pixel 3, 3 XL og nyere

Andre modeller:

  • Huawei P40 og P40 Pro
  • Motorola Razr (2019) og nyere
  • Microsoft Surface Duo og Duo 2

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «SIM, eSIM, iSIM. What's the Difference? - Arm Blueprint». Arkivert fra originalen 26. oktober 2020. Besøkt 23. oktober 2020. 
  2. ^ «Hva er en eSIM? Alt du trenger å vite om eSIM | Sime». sime.no (på engelsk). 1. september 2024. Besøkt 3. september 2024.