Jugoslavia i Eurovision Song Contest
| Jugoslavia i Eurovision Song Contest | |||||
|---|---|---|---|---|---|
.svg) | |||||
| Kringkaster | Jugoslavias radio og fjernsyn (JRT) | ||||
| Nasjonal finale | Jugovizija | ||||
| Deltakelse | |||||
| Deltatt | 27 ganger | ||||
| Første år | 1961 | ||||
| Siste år | 1992 | ||||
| Beste resultat | Førsteplass (1989) | ||||
| Dårligste resultat | Sisteplass (1964) Null poeng (1964) | ||||
Jugoslavia debuterte i Eurovision Song Contest i 1961 og deltok 27 ganger frem til 1992, da landet ble oppløst og opphørte å eksistere. Jugoslavia var det eneste landet fra østblokken som deltok i Eurovision Song Contest før murens fall. Landet vant konkurransen i 1989 med rockegruppen Riva og arrangerte Eurovision Song Contest året etter. Landet kom sist i konkurransen én gang.[1]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Det var den jugoslaviske statskringkasteren JRT som valgte ut artist og bidrag på vegne av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. JRT var en sammenslutning av tv-kanaler fra seks republikker: Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro og Nord-Makedonia. I 1975 fikk også selvstyrte Kosovo og Vojvodina egne regionale kringkastere under JRT. Hver republikk deltok i den nasjonale sangkonkurransen Jugovizija, og vinneren fikk representere landet i Eurovision Song Contest.[2]
Jugoslavia debuterte i 1961 med en åttendeplass. Med unntak av fjerdeplassen året etter, plasserte de jugoslaviske bidragene seg stort sett midt på resultatlisten utover i 1960- og 1970-årene. I 1983 sang Danijel landet inn til en fjerdeplass med låten «Džuli», en sang som også ble en slager i Norge.[3] I 1987 fulgte en ny fjerdeplass, før landet vant sin første seier i 1989 med låten «Rock Me» og rockegruppen Riva. I 1990 arrangerte Jugoslavia Eurovision Song Contest i Zagreb, i dag hovedstaden i Kroatia.
Landet oppløses[rediger | rediger kilde]
I perioden 1961–1992 sto Jugoslavia over Eurovision Song Contest ved fem anledninger: først fra 1977 til 1980 og deretter igjen i 1985, siden konkurransen ble arrangert på nasjonens femårs-minnedag for landets tidligere president, Josip Broz Tito.[4]
I begynnelsen av 1990-årene hadde Jugoslavia for alvor begynt å knake i sammenføyningene, og i 1991 erklærte Kroatia, Slovenia og Nord-Makedonia uavhengighet fra føderasjonen.[5] Kort tid etter fulgte Bosnia-Hercegovina etter, og ved Eurovision Song Contest 1992 var det i praksis bare Serbia og Montenegro som deltok som Den føderale republikken Jugoslavia – en stat som ble formelt etablert 28. april 1992, bare halvannen uke før finalen i Malmö. Dette var siste gang Jugoslavia deltok i Eurovision Song Contest, fra 1993 og frem til 2003 var landet bannlyst fra konkurransen. Utestengningen var en del av de mange FN-sanksjonene mot nasjonen, på grunn av jugoslaviakrigene og den kroatiske uavhengighetskrigen.[6][7]
Etter Jugoslavia[rediger | rediger kilde]
Etter oppløsningen ble de regionale tv-kanalene under JRT raskt omorganisert til nasjonale tv-kanaler med nye navn. Allerede i 1993 var flere tidligere jugoslaviske republikker på plass i Eurovision Song Contest, da de selvstendige nasjonene Slovenia, Kroatia og Bosnia-Hercegovina deltok for første gang. Nord-Makedonia debuterte i 1998, mens nasjonen Serbia og Montenegro debuterte i 2004. Landet opphørte å eksistere i 2006, og nasjonene Montenegro og Serbia debuterte begge som selvstendige land i 2007 – en konkurranse Serbia endte opp med å vinne.
Deltakere[rediger | rediger kilde]
Under er en liste over Jugoslavias deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen.[8]
- Fargekoder
██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
| År | Artist | Tittel | Språk | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1961 | Ljiljana Petrović | «Neke davne zvezde» (Неке давне звезде) | Serbisk | Noen fjerne stjerner | 8 | 9 |
| 1962 | Lola Novaković | «Ne pali svetlo u sumrak» (Не пали светло у сумрак) | Serbisk | Ikke skru på lyset i skumringen | 4 | 10 |
| 1963 | Vice Vukov | «Brodovi» | Kroatisk | Skip | 11 | 3 |
| 1964 | Sabahudin Kurt | «Život je sklopio krug» | Bosnisk | Livet er en lukket sirkel | 13 | 0 |
| 1965 | Vice Vukov | «Čežnja» | Kroatisk | Lengsel | 12 | 2 |
| 1966 | Berta Ambrož | «Brez besed» | Slovensk | Uten ord | 7 | 9 |
| 1967 | Lado Leskovar | «Vse rože sveta» | Slovensk | Alle blomstene i verden | 8 | 7 |
| 1968 | Dubrovački trubaduri | «Jedan dan» | Kroatisk | En dag | 7 | 8 |
| 1969 | Ivan og 3M | «Pozdrav svijetu» | Kroatisk | Hilsener til verden | 13 | 5 |
| 1970 | Eva Sršen | «Pridi, dala ti bom cvet» | Slovensk | Kom, jeg skal gi deg en blomst | 11 | 4 |
| 1971 | Kićo Slabinac | «Tvoj dječak je tužan» | Kroatisk | Gutten din er trist | 14 | 68 |
| 1972 | Tereza Kesovija | «Muzika i ti» | Kroatisk | Musikk og deg | 9 | 87 |
| 1973 | Zdravko Čolić | «Gori vatra» | Bosnisk | Ilden brenner | 15 | 65 |
| 1974 | Korni Grupa | «Moja generacija» (Моја генерација) | Serbisk | Min generasjon | 12 | 6 |
| 1975 | Pepel in Kri | «Dan ljubezni» | Slovensk | Kjærlighetens dag | 13 | 22 |
| 1976 | Ambasadori | «Ne mogu skriti svoju bol» | Bosnisk | Jeg kan ikke skjule min smerte | 17 | 10 |
| Deltok ikke i perioden 1977–1980 | ||||||
| 1981 | Vajta | «Lejla» | Bosnisk | – | 15 | 35 |
| 1982 | Aska | «Halo, Halo» (Хало, хало) | Serbisk | Hallo, hallo | 14 | 21 |
| 1983 | Danijel | «Džuli» | Kroatisk | Julie | 4 | 125 |
| 1984 | Vlado og Isolda | «Ciao, amore» | Montenegrinsk | Farvel, elskede | 18 | 26 |
| 1985 | Zorica Kondža | «Pokora» | Kroatisk | Botsanger | Trukket | |
| 1986 | Doris Dragović | «Željo moja» | Kroatisk | Mitt ønske | 11 | 49 |
| 1987 | Novi Fosili | «Ja sam za ples» | Kroatisk | Jeg er klar for en dans | 4 | 92 |
| 1988 | Srebrna Krila | «Mangup» | Kroatisk | Slubbert | 6 | 87 |
| 1989 | Riva | «Rock Me» | Kroatisk | Rock meg | 1 | 137 |
| 1990 | Tajči | «Hajde da ludujemo» | Kroatisk | La oss gå amok | 7 | 81 |
| 1991 | Baby Doll | «Brazil» (Бразил) | Serbisk | Brasil | 21 | 1 |
| 1992 | Extra Nena | «Ljubim te pesmama» (Љубим те песмама) | Serbisk | Jeg elsker deg med sanger | 13 | 44 |
Stemmehistorikk[rediger | rediger kilde]
Under er en oversikt over Jugoslavias avgitte og mottatte poeng i alle finaler fra 1961 til 1992. Tallene er hentet fra ESC Database.[9]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Vertskap[rediger | rediger kilde]
| År | Sted | Arena | Programledere |
|---|---|---|---|
| 1990 |  Zagreb, Jugoslavia
|
Vatroslav Lisinski konserthus | Helga Vlahović Brnobić og Oliver Mlakar |
Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]
| År | Serbisk kommentator | Kroatisk kommentator | Slovensk kommentator | Poengutdeler |
|---|---|---|---|---|
| 1961 | Ljubomir Vukadinović | Gordana Bonetti | Tomaž Terček | Ukjent |
| 1962 | Mladen Delić | |||
| 1963 | Miloje Orlović | |||
| 1964 | Miloje Orlović | Oliver Mlakar | ||
| 1965 | Mladen Delić | |||
| 1966 | Dragana Marković | |||
| 1967 | Oliver Mlakar | |||
| 1968 | Snežana Lipkovska-Hadžinaumova | |||
| 1969 | Helga Vlahović | |||
| 1970 | Milovan Ilić | Oliver Mlakar | Dragana Marković | |
| 1971 | Ingen poengutdeler | |||
| 1972 | ||||
| 1973 | ||||
| 1974 | Helga Vlahović | |||
| 1975 | Dragana Marković | |||
| 1976 | Viktor Blažič | |||
| 1977 | Deltok ikke | |||
| 1978 | ||||
| 1979 | ||||
| 1980 | ||||
| 1981 | Mladen Popović | Helga Vlahović | ||
| 1982 | Miša Molk | |||
| 1983 | Boško Negovanović | |||
| 1984 | Snežana Lipkovska-Hadžinaumova | |||
| 1985 | Ikke kringkastet | Deltok ikke | ||
| 1986 | Mladen Popović | Oliver Mlakar | Miša Molk | Enver Petrovci |
| 1987 | Minja Subota | |||
| 1988 | Slobodan Kaloper | Miša Molk | ||
| 1989 | Miša Molk | Dijana Čulić | ||
| 1990 | Branko Uvodić | Drago Čulina | ||
| 1991 | Ksenija Urličić | Draginja Balać | ||
| 1992 | Uavhengige land | Veselin Mrđen | ||
| 1993 | Deltok ikke | Deltok ikke | ||
| 1994 | Mladen Popović | |||
| 1995 | ||||
| 1996 | ||||
| 1997 | Nikola Nešković | |||
| 1998 | Vojislav Pantić | |||
| 1999 | Ikke kringkastet | |||
| 2000 | ||||
| 2001 | Ukjent | |||
| 2002 | Mladen Popović | |||
Se også[rediger | rediger kilde]
- Kroatia i Eurovision Song Contest
- Slovenia i Eurovision Song Contest
- Bosnia-Hercegovina i Eurovision Song Contest
- Nord-Makedonia i Eurovision Song Contest
- Serbia og Montenegro i Eurovision Song Contest
- Serbia i Eurovision Song Contest
- Montenegro i Eurovision Song Contest
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Yugoslavia – Eurovision Song Contest». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ «TV in Yugoslavia». Loughborough University. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ «VG-lista for 'Julie'». VG Nett. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ «History – Eurovision Song Contest 1985». Eurovision.tv.
- ^ Terese Aalborg (10. november 2011). «Fortsatt delt – 20 år etter krigen.». Aftenposten Innsikt. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ FNs sikkerhetsråd (30. mai 1992). «Security Council resolution 757 (1992) [Bosnia and Herzegovina]». FNs høykommissær for flyktninger/FN. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ Agence France Presse (9. oktober 2000). «List of International Sanctions Against Serbia». Global Policy Forum. Besøkt 3. desember 2016.
- ^ «Yugoslavia – Eurovision Song Contest». EBU. 22. mai 2019. Besøkt 13. juli 2019.
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. Besøkt 1. juli 2019.