Esma Redzepova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Esma Redzepova
Esma.jpg
Født 8. august 1943
Skopje
Død 10. desember 2016 (73 år)
Skopje
Ektefelle Stevo Teodosijevski (–1997)
Yrke Sanger
Nasjonalitet kongeriket Bulgaria, Den uavhengige republikken Makedonia, Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Republikken Makedonia
Utmerkelser Bjørnsonprisen, nasjonalkunstner av Makedonia, King and Queen of Romani Music

Esma Redzepova (makedonsk: Есма Реџепова, romanes: Esma Rejepova, født 8. august 1943 i Skopje i Makedonia, død 10. desember 2016 samme sted) var en makedonsk sangerinne, filmskuespillerinne og forkjemper for sigøyneres rettigheter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Esma Redzepova var den yngste av seks barn i en romani-familie. Hennes bestefar på farssiden var en katolsk roma, og hennes bestemor en irakisk jøde. Moren var en muslimsk roma fra en landsby nær Skopje.[1] Hun er således oppvokst i et roma- og jødisk hjem.

Faren,som hadde mistet et ben under en tysk bombing av Skopje i 1941,[2] arbeidet tidvis som porner, på sirkus som sterk mann, og som skopusser.[3] Han sang og spilte på trommer, og opptrådte tidvis på brylluper. Noen av Esmas søskener ledsaget ham. Esmas mor var syerske.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Esma Redžepovas musikkarriere begynte i tidlig alder - hun var bare ni år gammel da hun opptrådte for første gang. I tenårene tok det mer av. I 1957, i en alder av 14 år, ble Redžepova personlig invitert til å synge i en skoletalentkonkurranse for Radio Skopje. Denne konserten viste seg å være et vendepunkt, ikke bare vant hun førsteplassen, hun slo 57 andre skoler og vant 9000 jugoslaviske dinarer,[4] men den nasjonale bandleder og Redžepovas kommene ektemann var også til stede. Etter å ha sikret tillatelse fra sine foreldre, begynte Esma å turnere med sitt musikalske ensemble. Legenden sier at hun forlot hjemmet med en enkelt koffert fylt med en kjole og et Čoček-kostyme.

Hennes karriere spente over fem tiår. Hennes musikalske suksess var tett knyttet til hennes ekteskap med Stevo Teodosievski, som var komponist, arrangør og direktør for et musikkensemble, Ansambl Teodosievski. Han skrev mange av hennes sanger og tok seg av hennes karriere helt frem til sin død i 1997.

Hennes musikalske stil var for det meste inspirert av sigøynermusikk (romanimusikk) og av makedonsk musikk. Det er også mulig å høre andre influenser, som fra popmusikken. Esma Redžepova begynte sin karriere i en periode da romanimusikk ble vurdert svært nedsettende i Jugoslavia, og romaene selv syntes det var svært skammelig med kvinner som sang i offentligheten. Esma Redžepova var en av de første sangere som sang på romani i radio og fjernsyn.[5]

Foruten sin sang har hun også fått erfaring som skuespillerinne i løpet av sin meget lange karriere. Hun ble kjent som "the Queen of the Gypsies" gjennom en rekke internasjonale konsertturnéer.

Hennes utstrakte arbeid for medmennesker omfatter adopsjon av over førti barn og større donasjoner til medisinske institusjoner i hjemlandet. Etter jordskjelvkatastrofen i 1963 i hjembyen Skopje bidro hun i hjelpearbeidet med inntektene fra hundrevis av konserter.

Hun har to ganger (senest i 2003) vært nominert til Nobels fredspris. I 2005 fikk hun den norske Bjørnsonprisen for «sin innsats for sigøynerfolkets kultur og for humanitært arbeid for barn».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Damin Gambit TV Show, HRT, April 2014
  2. ^ a b Carol Silverman (2012). Romani Routes: Cultural Politics and Balkan Music in Diaspora. Oxford University Press. s. 202. ISBN 9780195300949. 
  3. ^ Garth Cartwright (2005). «Extract from "Princes Amongst Men: Journeys with Gypsy Musicians"». Serpent's Tail. Arkivert fra originalen (Book) 2006-09-08. Besøkt 2. august 2006. 
  4. ^ «Esma's Personal Website - Concerts» (engelsk). Arkivert fra originalen 2012-06-09. Besøkt 16. mars 2011. 
  5. ^ Carol Silverman (2012). Romani Routes: Cultural Politics and Balkan Music in Diaspora. Oxford University Press. s. 203. ISBN 9780195300949. 
  6. ^ Bjørstjerne Bjørnson-Akademiet – Om Bjørnsonprisen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]