Hopp til innhold

Stockholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stockholm

Flagg

Våpen

LandSveriges flagg Sverige
LenStockholms län
LandskapUppland, Södermanland
StatusHovedstad
Ligger vedSaltsjön
Mälaren
Grunnlagtfør 1252
Oppkalt etterstamme[1]
TidssoneUTC+01.00 CET
Postnummer100 00–200 00
Retningsnummer08
Areal187 km²
Befolkning2 434 398 (2022)
Bef.tetthet5 261,53 innb./kvadratkilometer
SpråkSvensk
Høyde o.h.28 meter
Nettsidewww.stockholm.se
Posisjonskart
Stockholm ligger i Sverige
Stockholm
Stockholm
Stockholm (Sverige)
Kart
Stockholm
59°19′46″N 18°04′07″Ø

Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet.[2] Byen er første gang omtalt skriftlig i 1252. Den er bygd på 14 øyer som bindes sammen av 53 broer (se broer i Stockholm).

Tettstedet Stockholm omfatter den sammenhengende bebyggelsen i og omkring byen, og har ca. 1,4 millioner innbyggere, mens byregionen Stor-Stockholm har over 2,3 millioner innbyggere og er Nordens mest folkerike by.

Stockholm ligger på Sveriges østkyst ved Mälarens utløp til dels på øyer, og er kjent for sin vakre beliggenhet.[3] En av årsakene til denne plasseringen er at det er et av få steder der Mälaren og Østersjøen møtes. Dermed har Stockholm hatt vannforbindelse med andre land omkring Østersjøen, svenske kystbyer og andre byer innover i landet. Byen har dessuten fungert som forsvar mot fremmede flåter som har forsøkt å trenge inn i innsjøen Mälaren.

Stockholm markedsfører seg som «The Capital of Scandinavia» gjennom myndighetene i den svenske hovedstad. Det har vakt stor forargelse i de andre skandinaviske hovedstedene Oslo og København.[4]

Stockholm var lenge landets største industriby og etterhvert har handel, andre tjenester og offentlig forvaltning blitt dominerende. En stor del av importen til Sverige går gjennom Stockholm.[5]

Stockholms historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stockholms historie

Stockholmsområdet ca. 3 000 f.Kr.
Illustrasjon av historisk vannstand i Stockholmstrakten med hjelp av Västerbron
Gate i Gamla stan.

Birka og deretter Sigtuna var de sentrale handelsplassene i Mälaren-området før Stockholm. På 1100-tallet tok handel rundt Østersjøen seg opp blant knyttet til hanseatene. Før 1200 ble det anlagt en befestning ved Stadsholmen.[5]

Stockholm ble nevnt for første gang i 1252.[5] Byen skal ha blitt grunnlagt av Birger jarl[5] for å beskytte Sverige fra fiendtlige marinestyrker og for å beskytte byer som Sigtuna ved Mälaren. Det er uklart om det bare en borg eller et større byanlegg. I siste del av 1200-tallet utviklet dette seg til Mälarområdets handelssentrum og hadde et betydelig innslag av tyske borgere. Et fransiskanerkloster ble etablert på Riddarholmen omkring 1270. Senere ble byen viktig som utskipningshavn for jernmalm fra Bergslagen.[5]

Man tror at navnet Stockholm kommer av forsvarsanordningene, bygd opp av trestokker, som fantes ved overgangen mellom Mälaren og Saltsjön. Suffikset «holm» peker på Stadsholmen som i flere århundrer i hovedsak utgjorde Stockholm.

Byen vokste på rundt år 1400 ble det satt opp en ny bymur med 20 tårn. I middelalderen var byen begrenset til Stadsholmen, mens Gråmunkeholmen og Helgelandsholmen var egne samfunn. Handelen foregikk særlig med Lübeck og Danzig, og tyskere dominerte borgerskapet.[5] På midten av 1400-tallet hadde Stockholm, som da hadde vokst til en betydelig handelsby, mellom 5000 og 6000 innbyggere, hvorav en tredjedel var tyske. I 1520 var andelen tyskere falt til en femtedel. Etter Slaget ved Brunkeberg 10. oktober 1471 ble byloven endret slik at embeter i byen ble forbeholdt svensker.[5] Stockholms blodbad 8. november 1520 er en annen betydelige historiske hendelser i byen.[5]

Etter 1523 fikk byen stadig mer preg av sete for sentraladminstrasjonen og i 1529 ble malmene utenfor bykjernen innlemmet. I stormaktstiden på 1600-tallet ble Stockholm rikets faste hovedstad og sentrum i det svenske Østersjø-imperiet. Inntil 1634 lå Stockholm under landshøvdingen i Uppsala.[5] Byen begynte å vokse under Gustav Vasa og hadde omkring 1600 om lag 10 000 innbyggere. I løpet av 1600-tallet vokste Sverige til en europeisk stormakt, noe som også kom til å påvirke Stockholms utvikling. Mellom 1610 og 1680 ble befolkningen seksdoblet. Dette hadde også sammenheng med erobringer av nye landområder. I 1634 ble Stockholm offisielt Sveriges hovedstad, selv om den i offisielle dokumenter ble omtalt som hovedstad så tidlig som i 1436.

Brannen i 1697 ødela blant annet det gamle slottet Tre Kronor og Tessin reiste et monumentalt nytt bygg. På 1700-tallet blant annet i Gustav IIIs tid ble Stockholm landets kulturelle sentrum: Den gamle opera ble oppført og Gustaf Adolfs torg ble hovedtorg i byen.[5]

I 1820 var folketallet 75.600. På slutten av 1800-tallet medvirket næringsfriheten til en sterk kommersiell og industriell utvikling av byen, og Stockholm ble etterhvert en moderne storby. Byutvidelser og utbygging av forsteder bidro til at byen i 1900 hadde 300.000 innbyggere 590.000 i 1940, og 808.000 i 1960.[5]

Gjennom systemet med byprivilegier hadde Stockholm allerede fra grunnleggelsen et visst selvstyre. Etter at kommunesystemet trådte i kraft 1. januar 1863 ble Stockholm en av 89 byer (av totalt ca. 2 500 kommuner) i Sverige. Til forskjell fra øvrige kommuner i landet inngikk ikke Stockholm by i noe län, men utgjorde en separat administrativ enhet under Overstattholderembetet.

Ved den svenske kommunereformen i 1971, da Sverige fikk en enhetlig kommunetype, hadde det totalet antallet kommuner blitt kraftig redusert, og den tidligere oppdelingen i byer, kjøpsteder (köping) og landskommuner, ble avskaffet. Overstattholderembetet var også avskaffet, og Stockholm ble en kommune i Stockholms län. Siden midten av 1980-tallet har kommunen brukt navnet Stockholms stad, men det juridisk korrekte svenske navnet er Stockholms kommun.

Herunder tre steder som med UNESCOs verdensarvliste: den særpregete Skogskyrkogården med sitt innovative modernistiske og naturlig-romantiske landskapsarkitektur, Drottningholm-slottet med teater og park som gjerne blir kalt Nordens Versaille og er hjemmet til den svenske kongefamilien, og til slutt etterlatenskapene etter Viking-bosettingen, Birka, på øya Björkö i innsjøen Mälaren.

Stockholm, rundt 1690.
Nordisk Museum.
Stikk fra 1802
Nationalmuseum.
Operahuset i Stockholm.

Byen er bygget opp på fjorten øyer og flere halvøyer der innsjøen Mälaren renner ut i Østersjøen og møter den stockholmske skjærgården – et særegent maritimt landskap med mer enn 24000 øyer. Landskapet er til dels kupert. Den gamle bykjernen er Gamla stan på Stadsholmen, Riddarholmen, Helgeandsholmen og øyen Strömsborg. I Saltsjön mellom Djurgården og Gamla stan ligger Skeppsholmen og Kastellholmen som marinen siden 1600-tallet har disponert. Södermalm er et boligstrøk knyttet til Gamla stan via Slussen. I Mälaren nordvest for Södermalm ligger Långholmen som er forbundet med broer til Kungsholmen. Kungsholmen er hovedsakelig et boligstrøk og tilhørte i middelalderen kirken. Utenfor bykjernen har Stockholm store forstader som Hammarby, Essingen, Ulvsunda og Liljeholmen samt nabokommunene Solna, Sundbyberg, Lidingö og Nacka.[5]

I sentrum er Gamla Stan og Riddarholmen, to øyer som til sammen utgjør Nord-Europas største og best bevarte middelalderske bykjerner med historie som går tilbake til det 13. århundre. Gamla Stan huser også det kongelige slottet (Nord-Europas største), flere vakre kirker, trange pittoreske smug og gater og en mengde butikker, restauranter, barer og kafeer.

Södertorn, en 86 meter høy bygning.
Klimadata for Stockholm
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 0 0 4 9 15 18 21 20 16 10 5 2 10,0
Normal min. temp. °C −4 −3 −1 3 7 10 14 13 10 5 2 −2 4,5
Nedbør (mm) 22 22 26 15 26 31 39 37 24 37 33 31

Norge i Stockholm

[rediger | rediger kilde]

Den norske ambassaden i Stockholm holder til i Skarpögatan 4 i bydelen Östermalm. 17. mai hvert år feires den norske grunnloven av 1814 i Kungsträdgården, midt i Stockholm. For tiden holder man på med å bygge Norges hus i Stockholm. Målet med huset er å styrke det svensk-norske samarbeidet spesielt og det nordiske samarbeidet generelt ved å arrangere seminarer, utstillinger, konserter og filmfremvisninger. Den norske sjømannskirken har adresse i Stigbergsgatan 24 i bydelen Södermalm, det samme har Kronprinsesse Märthas kirke, som ble innviet av prinsesse Astrid i 2008. I Nordiska museet kan man se den berømte hjelmen til Olav Engelbrektsson, som var Norges siste katolske erkebiskop før Reformasjonen i Norge i 1536.

Norrmalm, Södermalm og Kungsholmen har bygninger fra det 18. til tidlig 20. århundre, og lenger ut finner man moderne boområder og drabantbebyggelse. Det er lett å lese byens årringer, men det moderne møter det historiske, det originale og det sofistikerte, noe som skaper sterk personlighet og sjarm.

Særegent for Stockholm den naturlige plasseringen, vannveiene og parkene. Det er blanding av innsjøer, skog og sjø. Også i sentrum av byen går vannveiene og parkene på kryss og tvers, skoger og friområder, fylt av historiske severdigheter og attraksjoner.

Landets ledende teatre holder til i Stockholm med blant annet Dramaten og Kunglige Teatern (opera). Musikaliska akademien ble grunnlagt i 1771, filharmonisk orkester ble opprettet i 1902 og hovkapellet i 1526.[5]

Skansen i Stockholm var verdens første friluftsmuseum.[3] Det viser hvordan mennesker levde og arbeidet i Sverige på 1800-tallet, og arrangerer konserter, festivaler og høytider på et stort område med mange gårdsbygninger, kverner, ”gammeldagse” butikker og en fin trekirke. Området har rundt 160 bygninger som er flyttet fra ulike deler av Sverige for å vise et tverrsnitt av samfunnet i gamle dager. Skansen har også en dyrepark med blant annet elger, ulver, gauper og bjørner.

Vasamuseet i Stockholm er bygd opp rundt Vasa, verdens eneste bevarte 1600-tallsskip. Fortellingen om hvordan hun ble reddet er like spennende som fortellingen om hvordan hun sank. Alt er fanget i minste detalj i dette enestående museet. Museet forteller hvordan Vasa ble bygd, hvordan og hvorfor hun sank og hvordan hun ble hevet fra bunnen av Mälaren og perfekt bevart for fremtidige generasjoner. Et museum du ikke må gå glipp av.

Moderna Museet har en imponerende samling av samtidskunst og popkunst, også i europeisk målestokk. I 2008 er for eksempel Andy Warhol tilbake på museet, der den kjente kunstnerens popkunstverk møter hans filmer fra 1960-tallet, som ”Sleep” og ”Empire”. Verker av Picasso, Salvador Dali og Rauschenberg er også del av den faste utstillingen.

På veien ut mot Moderna museet, rett før broen til Skeppsholmen, kommer man til Nationalmuseum. Det er ikke stort, men det har en fin samling med verker av kunstnere som Rembrandt, Rubens, Goya, Renoir, Degas og Gauguin, samt svenske kunstnere som Carl Larsson, Ernst Josephson, C F Hill og Anders Zorn. Og mange flere.

Naturhistoriska Museet er det eldste av alle museene i Stockholm. Det holder til i en imponerende bygning i nærheten av Stockholms universitet, og har i oppgave å “tilby kunnskap om naturen og dets mangfold. Vi ønsker å gjøre det så spennende som mulig. Vi ønsker å øke din kunnskap ved å tilby erfaringer.” Dette gjør museet på en utmerket måte gjennom sine åtte permanente utstillinger, som spenner fra ”4 ½ milliarder år – jordas og livets historie” til ”Skatter fra jordas indre”. Museet viser også skiftende utstillinger med fakta og opplevelser. Der lener en seg bakover mot en stolrygg som er vinklet alt etter hvor i salen en sitter, mens gigantiske filmbilder projiseres på kuppelen høyt over seg. Effekten er forbløffende og gir en utrolig skarphet og realisme. Det finnes filmer om blant annet dinosaurer, mumier og kosmos.

Andre unike severdigheter i Stockholmsområdet er Millesgården, en skulptupark og museum med dramatisk beliggenhet på Lidingö, og 1700-tallsparkene Hagaparken, Albano og Frescati.

Utdanning og forskning

[rediger | rediger kilde]

Karolinska institutet, Stockholms universitet, Kungliga Tekniska högskolan, Nobelstiftelsen, Handelshögskolan i Stockholm og Wenner-Gren Center er noen av institusjonene for forskning og høyere utdanning.[5]

Stor-Stockholm

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stor-Stockholm

Kart over Stor-Stockholm. Stockholm i oransje, øvrige kommuner i Stor-Stockholm i gult og kommuner som ikke hører til Stor-Stockholm, i grått.

Storbyregionen Stor-Stockholm omfatter Stockholm kommune og de omliggende kommunene i Stockholms län. Stor-Stockholm som region brukes ofte til statistiske formål. Det er den største storbyregionen i Sverige, fulgt av Stor-Göteborg og Stor-Malmö. Det bor (per 2015) 2,23 millioner innbyggere i Stor-Stockholm.[6]

Stor-Stockholm er Sveriges administrative sentrum – både riksdagen, regjeringen og kongehuset finnes i regionen. Stor-Stockholm har tette forbindelser med tog og fly. Sveriges største flyplass, Arlanda, ligger i regionen. Bromma lufthavn og Stockholm C er også viktige knutepunkt for kommunikasjonene med andre byer.

Tettstedet Stockholm

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stockholm (tettsted)

Tettstedet Stockholm er et geografisk og statistisk begrep, og betegner den sammenhengende tettbebyggelsen uten hensyn til administrative grenser. Stockholm er Sveriges og Skandinavias største tettsted, med et innbyggertall på 1,37 millioner i 2010.[7] Tettstedet omfatter hele Stockholm kommune, Solna kommune og Sundbyberg kommune samt deler av ytterligere åtte kommuner.

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]

Kommunen er av administrative og statistiske årsaker inndelt i en rekke, iblant delvis overlappende, områder. De tre hoveddelene er Innerstaden, Västerort og Söderort. Disse er i sin tur inndelt i bydeler:

Stockholms bydelsområder.

De 18 bydelsområdene er igjen inndelt i en eller flere bydeler (noen bydeler omfatter områder i flere bydelsområder). Byen består av 117 bydeler. Av disse ligger 44 i Västerort, 21 i Innerstaden og 52 i Söderort.

Den største bydelen flatemessig er Hässelby Villastad (758 hektar). Den minste er Riddarholmen (6 hektar).

I Innerstaden bor det 296 323 innbyggere. Söderort og Västerort har 498 840 innbyggere.

Bydelsområder

[rediger | rediger kilde]

I 1988 ble kommunen delt inn i 18 bydelsområder, et antall som ble redusert til 14 1. januar 2007:

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Stockholm er Sveriges nest viktigste havneby etter Göteborg.[3]

Fra 1950 har byen bygget ut et nett av forstadsbaner som til dels går i tunnel. Tunnelbanen er sentralt i persontransport innenfor byen.[3][5]

Flyplasser

[rediger | rediger kilde]
Arlanda lufthavn

Stockholm har en egen «nærflyplass» Stockholm-Bromma Airport med 1,3 millioner passasjerer årlig. Nord for byen ligger hovedflyplassen Arlanda, som fra oktober 2004 har fått navnet Stockholm-Arlanda Airport. Den betjener like mange passasjerer per måned som Bromma gjør i løpet av et år.

Utenrikstrafikken ble flyttet fra Stockholm-Bromma Airport til Arlanda i 1962, og i 1984 samlet SAS alle sine operasjoner på Arlanda. Flyplassen har om lag 19 millioner passasjerer årlig, hvorav en tredjedel er innenriks og resten på utlandsruter. Det er forbindelser til over 150 destinasjoner. Når det gjelder passasjertrafikk er København største destinasjon, deretter følger London og Oslo.

Vennskapsbyer og -regioner

[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/sweden; The World Factbook; besøksdato: 23. januar 2021.
  2. ^ Se for eksempel artikkelen Stockholm i Encyclopedica Brittanica fra 1911 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. mars 2007. Besøkt 13. november 2006. 
  3. ^ a b c d Geografisk leksikon. Bind 6. Oslo: Cappelen. 1982. ISBN 8202044480. 
  4. ^ Dagsavisen: Stockholm forarger. 16. mars 2006. Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Gyldendals store konversasjonsleksikon. Bind 5. Oslo: Gyldendal. 1965. 
  6. ^ «Folkmängd efter region och år». Statistiska centralbyrån. Besøkt 27. mars 2016. 
  7. ^ «Sveriges tätorter 2010» (PDF). Statistiska centralbyrån. Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2011. Besøkt 29. mars 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]