Trond Giske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Trond Giske
Kulturminister Trond Giske på åpningen av Rockheim.jpg
Født7. november 1966 (51 år)
Trondheim
Samboer Haddy Njie[1]
Far Bjørn Giske
Mor Norunn Illevold Giske
Utdannet ved Universitetet i Oslo, NTNU
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politiker
Parti Arbeiderpartiet
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
Siden 1. oktober 1997
ValgkretsSør-Trøndelag
Arbeiderpartiets nestleder
2015–2018
ForgjengerHelga Pedersen
Norges næringsminister
20. oktober 2009–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerSylvia Brustad
EtterfølgerMonica Mæland
Norges kultur- og kirkeminister
17. oktober 2005–20. oktober 2009
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerValgerd Svarstad Haugland
EtterfølgerAnniken Huitfeldt
Norges kirke-, utdannings- og forskningsminister
17. mars 2000–19. oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
ForgjengerJon Lilletun
EtterfølgerKristin Clemet
Arbeidernes ungdomsfylkings leder
1992-1996
ForgjengerTurid Birkeland
EtterfølgerAnniken Huitfeldt

Trond Giske (uttales /jiske/,[2] født 7. november 1966 i Trondheim) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet, som var partiets nestleder fra 2015 til 2018 da han gikk av som følge av den såkalte Giske-saken.

Han har vært stortingsrepresentant siden 1997, og var også utdanningsminister 2000–2001, kulturminister 2005–2009 og næringsminister 2009–2013.

Giske ble valgt til partiets nestleder i 2015 og etter stortingsvalget 2017 ble han også Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson. I forbindelse med den internasjonale Me too-kampanjen mottok Arbeiderpartiet i desember 2017 flere varsler om upassende oppførsel fra Giske, og som følge av varslene og partibehandlingen trakk Giske seg fra sine verv i januar 2018. Han kom tilbake til vanlig politisk arbeid i Stortinget måneden etter.[3][4]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Giske er utdannet cand.mag. med mellomfag sosialøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, mellomfag i statsvitenskap, en bachelor ved Norges Handelshøyskole og første avdeling rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I løpet av oppholdet på NHH var Trond Giske aktiv deltaker i studentgruppen Kjeller.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Giske meldte seg inn i AUF som 16-åring og var leder for organisasjonen fra 1992 til 1996. De to første årene av Giskes ledertid var politisk dominert av spørsmålet om norsk EU-medlemskap i 1994 hvor Giske var aktiv på nei-siden. Giske var en av initiativtakerne til å opprette organisasjonen Sosialdemokrater mot EU (SME) og styremedlem fra 1993 til 1994. På landsmøte i AUF tilhørte Giske i 1992 fløyen som fikk vedtatt at ungdomspartiet skulle gå mot EU-medlemskap.[5]

Giske var Norges næringsminister fra 20. oktober 2009 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget 2013. Han var statsråd i Kultur- og kirkedepartementet 2005–2009. Giske var leder i AUF fra 1992 til 1996, og styremedlem i Sosialdemokrater mot EU fra 1993 til 1994. Han ble første gang innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 1997, og han har blitt gjenvalgt fem ganger siden. Fra 2015 var han én av to nestledere i Arbeiderpartiet.[6]

I 2015 utgav han en bok om norsk skole og skolepolitikk, La læreren være lærer, som er delvis inspirert av erfaringer Giske har gjort ved å besøke skolen han selv gikk som barn, Nardo skole i Trondheim, hvor han drøfter norsk skole sett i lys av utviklingen der.[7][8]

Giske-saken[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med den internasjonale Me too-debatten ble det i desember 2017 kjent at Arbeiderpartiet hadde mottatt flere varsler om upassende seksuell oppførsel fra Giske, herunder seksuell trakassering og uønsket beføling av en ung kvinne i 2008/2009.[9] En lokalpolitiker anklaget også Giske for ubehagelig oppførsel mot ham.[10] Denne saken dominerte mediebildet i Norge i flere uker og ble kjent som Giske-saken.[11][12]

Som følge av saken beklaget Giske i desember 2017 at han hadde «opptrådt på en måte som enkeltmennesker har opplevd som upassende eller ubehagelig» og sa «det må jeg ta på min kappe. Det er min skyld. Det er jeg veldig lei meg for.»[13] Han ga også uttrykk for at han ikke hadde vært bevisst nok med hensyn til sin rolle og oppførsel.[13] Giske mente imidlertid ikke at han var skyldig i seksuell trakassering.

På grunn av disse forholdene valgte Trond Giske 1. januar 2018 å bli fritatt fra vervet som nestleder i Arbeiderpartiet på ubestemt tid.[14] Dagen etter sto Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik opp for varslerne og leste fra varslene i Sentralstyret. Hun ble hyllet for sitt mot[15], men samtidig kritisert for å ha trosset partileder Jonas Gahr Støre[16].

7. januar 2018 gikk Giske av permanent som nestleder i Arbeiderpartiet og stilte sin plass som partiets finanspolitiske talsmann på Stortinget til disposisjon.[17] Han begrunnet avgangen med at «[d]et er umulig for meg og familien å fortsette å stå i det presset vi har vært under de siste ukene».[18][19] Ifølge Aftenposten skulle partileder Jonas Gahr Støre offentlig uttale sin mistillit mot Giske få timer senere.[20] Støre uttalte i etterkant at han hadde bedt Giske om å trekke seg fra vervene sine permanent 1. januar[21] og at Giske har «oppført seg uforenlig med partiets regelverk».[22] Giske søkte i løpet av prosessen advokatbistand mot Arbeiderpartiet.[23][24]

Jonas Gahr Støre konkluderte 25. januar 2018 formelt med at Giske har brutt partiets etiske regler om seksuell trakassering i fem saker og med at hans oppførsel ikke er forenlig med å ha tillitsverv i Arbeiderpartiet;[25] Giske beklaget sin oppførsel i to saker fra hhv. 2008/2009 [26]og 2010[27], men bestred innholdet i tre[28].

Neste dag vedtok sentralstyret i Arbeiderpartiet at det «ikke er naturlig» at Giske møter i sentralstyret lenger.[29]

I ettertid har mange reagert sterkt[30] på at flere av varslerne mot Trond Giske skal ha blitt mistenkeliggjort på grunn av sin nærhet til Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik[31][32].

Regjering[rediger | rediger kilde]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Trond Giske er sønn av sangpedagog Norunn Illevold Giske og sivilingeniør Bjørn Giske. Han er bror til bratsjisten Mari Giske.

Giske var frem til 2006 samboer med Anne Grethe Moe og de har ett barn.[34] Han har siden sommeren 2014 vært samboer med musikeren og programlederen Haddy Njie[35] og de har også ett barn sammen.[36]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haddy N'Jie og Trond Giske har fått barn. VG.no, 1. april 2016.
  2. ^ «Trond Giske : Slik uttaler du navnet hans». seher.no. 7. mars 2015. Besøkt 11. september 2017. 
  3. ^ aftenposten.no / NTB februar 2018: Giske: – Det føles viktig å være tilbake i jobb.
  4. ^ dagbladet.no 11. februar 2018: Varsler reagerer på Giske-comeback: - Likestillingspartiet har lengre vei å gå enn man skulle tro
  5. ^ «Trond Giske – et politisk portrett». morgenbladet.no. 5. januar 2018. Besøkt 14. januar 2018. 
  6. ^ «Her er Støres nye mannskap». NRK.no. 18. april 2015. Besøkt 19. april 2015. 
  7. ^ aftenposten.no Trond Giske: Skolebyråkratiet har vokst seg altfor stort 16.08.2015
  8. ^ vg.no La læreren være lærer kronikk av Trond Giske 17.08.2015
  9. ^ AUF-er fra Troms trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: – Han kysset og befølte meg mot min vilje, Nordlys
  10. ^ – Brukte makt gjennom å fremsette en trussel mot meg, Drammens Tidende
  11. ^ Dette er Giske-saken, VG
  12. ^ 10 spørsmål og svar i Giske-saken, NRK
  13. ^ a b David Vojislav Krekling, Sverre Holm-Nilsen, Petter Oulie-Hauge og Stine Traaholt (21.12.2017). «Ap-kolleger: – Bra at han legger seg flat» (norsk). NRK. Besøkt 21. desember 2017. «– Jeg beklager at jeg har opptrådt på en måte som enkeltmennesker har opplevd som upassende eller ubehagelig. Det må jeg ta på min kappe. Det er min skyld. Det er jeg veldig lei meg for, sa Giske. Han sa videre at han ikke har vært seg sin oppførsel og rolle bevisst nok.» 
  14. ^ NRK. «Ap: Giske fritas fra verv som nestleder». NRK. Besøkt 5. januar 2018. 
  15. ^ «Hadia Tajik holdt nyttårsløftet. Hun sto opp mot Trond Giske». Dagbladet.no (norsk). 2. januar 2018. Besøkt 17. juni 2018. 
  16. ^ «Rasende Støre avbrøt sentralstyremøte etter VG-lekkasjer i januar». Aftenposten. Besøkt 17. juni 2018. 
  17. ^ Anne Marte Blindheim, Trym Mogen og Nicolai Eriksen (7. januar 2018). «Giske trakk seg frivillig i kveld - risikerte å bli avsatt av Støre i morgen». Dagbladet. Besøkt 8. januar 2018. 
  18. ^ «Kilder til VG: Giske går av som nestleder etter gjentatt press fra Støre». VG (norsk). —. Arkivert fra originalen 8. januar 2018. Besøkt 7. januar 2018.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  19. ^ «I går gikk Giske av som nestleder - nå starter kampen om historien». Aftenposten. Besøkt 8. januar 2018. 
  20. ^ Giske trakk seg like før Støre skulle varsle om sin mistillit
  21. ^ Støre: – Dokumentasjonen underbygger varslernes historier
  22. ^ Støre om Giske: Har oppført seg uforenlig med partiets regelverk
  23. ^ Giskes advokater raser mot Ap
  24. ^ Marie Simonsen: Giske brenner broer til Støre og resten av Ap-ledelsen, Dagbladet, 25. januar 2018
  25. ^ Seksuell trakassering felte Giske
  26. ^ Solvang, Fredrik. «Sunniva Andreassen står fram som en av Giske-varslerne: – Han har pisket opp til omkamp». NRK. Besøkt 17. juni 2018. 
  27. ^ Fossen, Cato Husabø. «Line står frem med sin Giske-historie». NRK. Besøkt 17. juni 2018. 
  28. ^ Stavrum, Gunnar. «Giske bestrider tre saker om seksuell trakassering». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  29. ^ Aps sentralstyre: – Ikke naturlig at Giske møter i sentralstyret
  30. ^ «Støre styrer på ruinene av et kuppforsøk. Varslerne er blitt usynlige». Dagbladet.no (norsk). 12. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018. 
  31. ^ «- Tajik formidlet de første varslene mot Trond Giske». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  32. ^ Stavrum, Gunnar. «Alle mot alle i Arbeiderpartiet». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  33. ^ «Giske settestatsråd for Berg-Hansen». Statsministerens kontor. 27. november 2009. 
  34. ^ «- Eksen min er fantastisk». seher.no (norsk). 15. desember 2012. Besøkt 3. februar 2018. 
  35. ^ «Haddy og Trond skal bli foreldre». seher.no (norsk). 28. september 2015. Besøkt 3. februar 2018. 
  36. ^ «Haddy N'Jie og Trond Giske har fått barn». VG (norsk). 1. april 2016. Besøkt 3. februar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Manuela Ramin Osmundsen 
Norges barne- og likestillingsminister
Etterfølger:
 Anniken Huitfeldt 
Forgjenger:
 Jon Lilletun 
Norges utdannings- og forskningsminister
Etterfølger:
 Kristin Clemet